Www.cop15.no Klimaforhandlingene på rett spor? Innledning for Natur og Ungdom Bård Lahn, 18.04.2009.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Norge og EU i internasjonalt miljøsamarbeid
Advertisements

Etterprøving av Norges Banks anslag for 2008 av Bjørn E. Naug Figurer til artikkel i Penger og Kreditt 1/09.
Lansering Oslo 16. mars 2009 Jørgen Randers, BI Sverre Aam, SINTEF Steinar Bysveen, EBL.
Hva skjedde på klimatoppmøtet i Durban? Bård Lahn
Klimakampanje i 2010: Flaskepost for mer ambisiøse klimamål Inspirasjonssamling, Sunnvolden,
Å være eller å drite i været
EUs kvotesystem og ’windfall profits’ Et problem i ferd med å løses? Jørgen Wettestad CANES-møte på Polhøgda, 20/
Internasjonalt arbeid
Klima og fallskjermhopping
Karitativt fokus 2013 Snit Ghebriel.
Konsekvenser av klimaendring
Alternativer til FN-sporet - et regimekompleks? En forskningsagenda Steffen Kallbekken.
Fasteaksjonen Fra nord til sør kjemper mennesker mot tørke, flom og ekstreme værforhold. De som har minst rammes mest. Blir du med i kampen mot.
Hvilke virkemidler kan bidra til raske utslippskutt?
Tuvalu: - en stille katastrofe. Hva forteller historien om Tuvalu oss? •Vi kan ikke leve med urettferdigheten! •Vi må løse problemet!
KLIMARETTFERDIGHET. Stoltenberg er mottaker Statsminister Jens Stoltenberg må avklare hvordan hensynet til miljøet og klimatrusselen skal ivaretas i møte.
Bærekraftig utvikling
Klimaendringer og havforsurning
2007 Utfordringer for finanspolitikken Steinar Holden Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo Faglig-pedagogisk dag, 3. jan.
Europeiske selskapers tilpasning til EUs klimapolitikk Jon Birger Skjærseth CREE-CICEP 2012.
EUs klima- og energipolitikk frem til 2030 Elin Lerum Boasson, seniorforsker, CICERO Hvilke rolle kan Europaparlamentet komme til å spille? Foredrag for.
Levanger kommune Rådmannen Presentasjon av foreløpig forslag til formannskapet Økonomiplan En presentasjon av Foreløpig forslag.
Historisk løft for minstepensjonister og unge uføre Trygdeoppgjøret 2008 (28. mai 2008)
Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Forskning som endrer fremtidsbildet Helge Drange
Hav og klima Helge Drange
årsak, symptom, følger og handlingsvegring
Klima – status og mulig fremtid
CO 2 -håndtering – må det koste så mye og ta så lang tid? Et nasjonalt løft for klimavennlig prosessindustri.
Farlig avfall - nasjonale og globale utfordringer Statssekretær Heidi Sørensen Farlig Avfall 2008,
Figur 1. Langsiktige renter Prosent
SEK Figur 1. Effektive valutakurser 1990=100 NOK GBP NZD Kilde: EcoWin.
EUs miljø- og klimapolitikk - aktuelle saker Knut F. Kroepelien, Miljøråd Difi 18 oktober 2010.
Framtida er internasjonal Tora Aasland statsråd for forskning og høyere utdanning Oslo, 8. mars 2012.
Hvor god blir klimaavtalen i København? Bård Lahn klimarådgiver
Finansiering av klimatiltak i utviklingsland: Hva er nødvendig?
Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Klimaforhandlingstemperatur Helge Drange (en øvelse i å tenke globalt og.
Landbruket – fremdeles en del av løsningen?
Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Klimautviklingen med og uten utslippsreduserende tiltak Helge Drange
Klima og kvoter Hva er god miljøpolitikk? Nei til EU 10. Mars 2007 Lars Haltbrekken.
Å være eller å drite i været -om å skape et rettferdig klima.
Limaendringer i norsk Arktis – Knsekvenser for livet i nord 11. mai 2010.
1.Øving – Miljø og Design
Klimakrisen og dens konsekvenser for land i sør
Biogassproduksjon i Landbruket Oslo, 23. okt
Landbruk og Avfall BIOGASS det viktigste tiltaket! Bellonas energiforum 18. Mars 2010 Tone Knudsen.
Klimakur 2020 Energikonferansen Sør 21.september 2010 Magnus Utne Gulbrandsen, Rådgiver, Klima- og forurensningsdirektoratet.
EUs kvotesystem og energi- intensiv industri Blir ’taperne’ vinnere? Jørgen Wettestad CANES møte, Stockholm, 21/
IPCCs klimamodeller, statistikk og prognoser Lars Holden.
Vi kan ikke brenne all olje og gass Muligheter for å lete etter mer olje og gass dersom det skal være sannsynlig å nå togradersmålet.
1 Klimaproblemet: Politiske utfordringer Tora Skodvin Presentasjon for FN-sambandet, Sundvollen, 20. november 2006.
Virkningen av statlige tiltakspakker for næringslivet – kapitaltilgang og konkurranseforhold Administrerende direktør i Eksportfinans ASA, Gisèle Marchand.
Heidi Sørensen, statssekretær FNHs årskonferanse 31. mars 2009 Foto: Marianne Gjørv Forsikringsbransjens rolle i klimaarbeidet.
Levanger kommune Rådmannen Presentasjon av foreløpig forslag – møte med FAU-ledere Økonomiplan , supplert noe med forslag til Statsbudsjett.
På veg mot Framtidens byer Statssekretær Heidi Sørensen, Miljøverndepartementet Samling i Oslo mars 2009 Foto: Peder Vold.
Velkommen til klimatoppmøte!
Temperaturen stiger - hva må vi planlegge for? Ingeborg Gjærum Natur og Ungdom.
Kommunesektorens rolle i COP15-prosessen Østlandssamarbeidet, Sanner Hotell, Granavollen, 8. oktober 2009 Ole Jørgen Grann, senior rådgiver KS.
HANDELSSPILLET med klimaforhandlinger. FNS HOVEDOPPGAVE: FORHINDRE KRIG OG KONFLIKT.
Velkommen til klimatoppmøte! Klimatoppmøte i skolen Tekna – Teknisk-naturvitenskapelig forening.
Hva står på spill i Paris ? Arvid Solheim 3. november 2015.
Fattige og rike land Kapittel 6. Rike land  Vest-Europa, USA, Canada, Australia og Japan  Også mennesker som lever under fattigdomsgrensen i disse landene.
Er klimakrisen avlyst?? Helge Drange
Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?
REDD regnskogen Ønsker du mer informasjon enn det som står i notatfeltet i denne presentasjonen, bruk nettstedet Foto: Thomas.
Klima i endring Helge Drange
– Hvor er vi? – Hvor går vi? Helge Drange
Industriens prosessforbedringer til nå – hvordan går vi videre
Langtidsplan og budsjett
KLIMA.
Klimapraten 2019 Presentere deg selv og klimapraten2019.
Utskrift av presentasjonen:

Klimaforhandlingene på rett spor? Innledning for Natur og Ungdom Bård Lahn,

IPCCs 4. rapport: Økt risiko Smith J. B. et.al. PNAS 2009;106:

Etter IPCCs 4. rapport  Raskere issmelting?  Større havstigning?  Større skogdød?  Raskere tining av permafrost?

Nødvendige kutt på lang sikt

Utslipp pr innbygger

Mål for en ny klimaavtale 1.Store nok utslippskutt til at vi kan være sikre på å stoppe temperatur- stigningen langt under 2˚C 2.Rettferdig fordeling av ansvaret  Historisk ansvar for klimaendringene  Økonomiske muligheter til å bidra

Prinsipper fra Bali  Rike land skal binde seg til å redusere sine utslipp  Fattige land skal gjennomføre handlinger for å redusere utslippsveksten... ...forutsatt at rike land støtter dem med penger og teknologi

Veien til København Desember 2007: COP 13, Bali Desember 2008: COP 14, Poznan Desember 2009: COP 15, København April, juni, september: Forhandlingsmøter

Helter og skurker Utviklingslandene: G77/Kina Rike land: ”Umbrella group” EU Andre Brasil India Kina OPEC LDCs African group AOSIS USA Australia Canada Japan Norge Mexico Sveits Sør-Afrika

Viktige tema i forhandlingene  Hvor store forpliktelser for Kyoto-landene?  Hva med USA?  Hvor store smutthull?  Hva slags handlinger skal fattige land gjøre?  Hvordan - og ikke minst hvor mye - skal rike land finansiere dem?

Hva har de rike landene lovet? Foreløpige utslippsmål for 2020 i forhold til nivå (grønt) nivå (gult)

Hvor store utslippskutt? Foreslåtte reduksjonsforpliktelser for rike land i 2020, fra 1990-nivå

Finansiering fra Nord til Sør  Mange forslag...  G77/Kina: 0,5 prosent av rike lands BNP  Norge: Auksjonering av utslippsrettigheter  Mexico: Globalt klimafond  MUL-landene: Avgift på flybilletter  Norge m.fl.: Kvotekjøp/avgift for skip  Sveits: Global CO2-avgift

Finansiering fra Nord til Sør ...lite penger  EU nekter å forplikte seg til konkrete finansieringssummer  USA redd for å sende penger ut av landet  Mange vil ha kvoter til gjengjeld

En avtale er mulig, men... ”Vi har alt som skal til - kanskje unntatt politisk vilje” Fredsprisvinner Al Gore

Veien til København Desember 2007: COP 13, Bali Desember 2008: COP 14, Poznan Desember 2009: COP 15, København April, juni, september: Forhandlingsmøter Mai/juni: Første forslag til avtale legges fram Forhandlinger

Vi må kreve økt politisk vilje  Større reduksjoner i Norge  Økt finansiering av reduksjoner i Sør  Unngå smutthullene

cop15.no

Sør-Afrikas fordelingsforslag Forslag fra Sør-Afrika til utslippsforpliktelser for de enkelte Anneks I-land i 2020 (i gult) sammenliknet med eksisterende reduksjonsmål (i grønt, usikkerhet indikert i svart). 0% = 1990-nivå.

Totale utslipp, Anneks I (Gt CO2e.) Reduksjoner med dagens mål Forventede utslipp i 2020 (IPCC SRES gjennomsnitt) pst kutt fra 1990 Reduksjoner med dagens mål, ulike scenarier

LULUCF: Nye smutthull? Utslipp fra LULUCF i Norge i hypotetisk forpliktelsesperiode under ulike forslag. Basert på beregninger av CAN/WHRC. Avstand (Norge): Ca 20 Mt CO2 årlig Avstand (Anneks I): Rundt 12 pst av 1990-utslipp

Utsettelse = økt risiko ”A delay results in an increased risk that is not compensated for by steeper reductions in later years.” (Hare, Schaeffer, Meinshausen, 2009)