Erfaringer og utfordringer ved levende lagring av skalldyr Skalldyrkonferansen, 2-3 nov. 2009 Astrid K. Woll, Møreforsking Marin

Levende sjømat Møreforsking har jobbet med levende lagring og transport av skalldyr i flere bedriftsorienterte prosjekt. Fokus: overlevelse og dyrevelferd, sluttkvalitet på varen og marked. Taskekrabbe Reker Kamskjell Sjøkreps

Crustasea (www.crustasea.com)

Crustasea Bransjerettet EU prosjekt NSL koordinator Partnere fra Norge, Island, Irland, Wales, UK - Portugal, Spania (bransjeorganisasjoner, SMB og FoU) 3 årig prosjekt som avsluttes des. 2009 30 % av midlene er beregnet til utarbeiding av informasjonsmateriell og til kunnskapsformidling Fokus følgende arter Taskekrabbe, sjøkreps og hummer

Noen biologiske aspekt levende skalldyr Skalldyr er vekselvarme dyr Store temperaturforandringer stresser Kjernetemperatur forandres raskt i vann, senere i luft. Oksygenforbruket øker med temp og aktivitet Oksygenforbruket synker ved sulting Tåler tørr lagring Toleranse og KRITISKE GRENSER varierer for ulike arter

Logistikk Stress akkumuleres gjennom alle ledd. KJØLEKJEDEN – bør så langt mulig opprettholdes. Fangst - Sortering - Lagring om bord – Mellomlagring Transport til marked Lagring importør – Distribusjon HORECA etc. t °C t °C t °C

Logistikk

Logistikk Lagringsfasiliteter importør Source: Sara Barrento Logistikk Lagringsfasiliteter importør Eksempel: Portugal, 22 anlegg identifisert 7 med åpne system, avhengig av tidevann. Ingen temperaturstyring. 5 såkalt semi-open, noen med sandfilter og kjøling. 10 lukkede, dvs resirkulering med sandfilter, biofilter, UV behandling og kjøling.

Logistikk Flyfrakt Tørr lagring Isoporkasser med gelis Med oksygen eller uten?

Logistikk Eksempel: taskekrabbe Trøndelag – Beijing 2000. Rød: temp i kasse. Svart: utvendig kasse

Logistikk Skalldyr tåler tørr lagring / transport. Temperatur, tid, luftfuktighet viktig for kritiske grenser. The results suggest that the time available for dry holding, is markedly reduced if temperature increases above 10°C, if the aim is to keep the crabs in good vitality when arriving at the final destination which in Norway most often is a processing plant. Based on the above results an illustration was made to roughly suggest the time available before reduced vitality can be expected under the various temperature (Figure 4). In the figure two exponential lines were fitted by to the observations of week and moribund crabs in the overall material. A combination of temperature and holding time that places you below the lower line is expected to keep crabs in overall good vitality, i.e. after about 5, 11, 30 and 60 hours at 5, 10, 15 and 20 °C, respectively. Similarly, ending above the upper line in Figure 4, i.e. after about 9, 18, 44 and 72 hours at the same temperatures is likely to result in a marked reduction of overall vitality and rapidly increasing mortality can be expected. Gjellene og gjellehulen viktig!

Logistikk t °C timer 5 70 90 10 30 45 15 11 18 20 9 Eksempel: Forsøk med taskekrabbe lagret i 20 kg krabbekasser t °C timer 5 70 90 10 30 45 15 11 18 20 9 Grønn Tid der krabber er forventet å være ved god vitalitet (forutsatt fuktige omgivelser uten trekk). The results suggest that the time available for dry holding, is markedly reduced if temperature increases above 10°C, if the aim is to keep the crabs in good vitality when arriving at the final destination which in Norway most often is a processing plant. Based on the above results an illustration was made to roughly suggest the time available before reduced vitality can be expected under the various temperature (Figure 4). In the figure two exponential lines were fitted by to the observations of week and moribund crabs in the overall material. A combination of temperature and holding time that places you below the lower line is expected to keep crabs in overall good vitality, i.e. after about 5, 11, 30 and 60 hours at 5, 10, 15 and 20 °C, respectively. Similarly, ending above the upper line in Figure 4, i.e. after about 9, 18, 44 and 72 hours at the same temperatures is likely to result in a marked reduction of overall vitality and rapidly increasing mortality can be expected. Rød Tid som er forventet å gi økt dødelighet.

Håndtering Tap kvalitet /økonomi Håndtering STRESS Skader i skall, gangbein og klør Amputasjon gangben og klør Skader indre organer Fysiologiske forandringe, bl.a. opphoping av melkesyre i blod og muskel

Håndtering Eksempel: Ved fangst av kamskjell utsettes skjellene for støt og fall: ved inntak og lagring ombord – mellomlagring på land – og under pakkeprosessen. Hvilken betydning kan dette ha for overlevelse? Vekstkant

Håndtering Forsøk ulik behandling Dødelighet etter 5 dager Tre dropp mot hardt underlag fra 1 – 1.5 m. 90 % Skjell gruppevis (10 skjell) helt 3 ganger mellom tørre dunker, tilsvarende fall på 1 m. 7 % Skjell hvor vekstkanten ble skrapet/hakket av. 0 % Kontroll

Håndtering Eksempel: Fangstbehandling taskekrabbe Erfaren fisker ”Legg”: < ½ m ”Kast”: 1 – 1 ½ m ”Legg” Lagringsenheter Ca 20 kg krabbe i hver enhet. Totalt 1038 krabber. Vitaliteten registrert ved levering (6 timer etter fangst) lagring kjølerom (24 t etter fangst) ”Kast”

Håndtering Sterk Svak Halv-død

Kvalitet / Matfylde NIR Near Infrared (NIR) spektroskopi nyttes i dag for on-line måling av fett og farge og vanninnhold i klippfisk. Instrumentet produseres av Qvision. I forbindelse med prosjektet Crustasea ble instrumentet installert hos Hitramat i 2007.

Kvalitet / Matfylde Taskekrabbe Mål å utvikle en rask ikke-destruktiv metode for industriell måling av matinnhold i krabber på produksjonslinje. Data samlet inn, bearbeidet og modeller utviklet for å identifiseres mengde lever/rogn og innhold av vann Flere biologiske, tekniske og mekaniske utfordringer, men høsten 2009 fungerer maskinen lovende.

Kvalitet / matfylde Krabbe sett ovenfra, hvor ryggskjoldet er tatt vekk. Lite matinnhold

Stress – påvirker dette kvalitet og holdbarhet? Innledende forsøk kvalitet av stresset krabbe (tørr lagring) i forhold til kontrollgruppe Duo-trio test ga forskjell på klomat men ikke levermasse. Innledende forsøk i gang i forhold til stress og holdbarhet ved lagring av kokt hel kabbe.

Dyrevelferd Med velferd menes at individet ikke skal utsettes for unødig lidelse Tifotkreps er også innlemmet i Dyrevernloven Hvordan skal vi måle dyrevelferd hos skalldyr? - fysiologiske kriterier (blodparametere) - vitalitet - annet

Miljøaspekt Forsendelse av levende dyr over grenser kan gi mulighet for blanding med lokale arter(jfr. Amerikansk hummer) Smitte / sykdommer kan overføres