av Roar Larsen, Dr.ing. Sjefsforsker, SINTEF Petroleumsforskning

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Vesentlige kapasitetsendringer i basisperioden 15. august 2011 George Nicholas Nelson.
Advertisements

Varmepumper Av Snorre Nordal Seksjon for læring og lærerutdanning
Lansering Oslo 16. mars 2009 Jørgen Randers, BI Sverre Aam, SINTEF Steinar Bysveen, EBL.
Kilder og risiko for akutt oljeforurensning i Norge
Hvorfor rengjøre med tørris?
Steinar Våge Styreleder, OLF Adm. dir. ConocoPhillips Stokmarknes
”LNG som alternativ til bunkersolje” Thomas Øien, Prosjektleder
SCM Bærekraftige forsyningskjeder  Hittil: Fokus på overskuddet i forsyningskjeden  Bærekraftig utvikling: Utvikling som tilfredsstiller våre behov uten.
Forurensing Forurensning er utslipp av skadestoffer i naturen.
Hva er energi? Energi er det som får noe til å skje.
Brann som grunnlag for design
9(4) Energi Mål for opplæringen er at du skal kunne
Klima- og miljøpolitikk i lokalsamfunn
Forurensing Forurensning er utslipp av skadestoffer i naturen.
CCS Teknologiutfordringer – CO2 transport
Teknologi og samfunn Vedlegg 2 Næringsutvikling i M-K regionen grunnlag og muligheter.
Erfaringer med dampleveranse til industri - basert på avfallsforbrenning Fjernvarmedagene september, Oslo.
Velkommen til 2. dag på Engia
Oppsummering til eksamen Kap.1, 3, 4 og 5
VELG RIKTIG - MILJØ ER VIKTIG! 8. november 2012 Egil Dragsund Fagsjef miljø, Norsk olje og gass.
Varmepumpe.
Dag A. Høystad Energirådgiver.
Trykkavlastning som sikkerhetssystem
SINTEF NBL as 1 Utfordringer innenfor brannområdet: Ragnar Wighus SINTEF NBL as.
Jan Erik Andersen, Oslo brann- og redningsetat
Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Klimaforhandlingstemperatur Helge Drange (en øvelse i å tenke globalt og.
Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Klimautviklingen med og uten utslippsreduserende tiltak Helge Drange
U g e l s t a d L a b o r a t o r y UGELSTADLABORARTORIET: Faggruppen for overflate-, kolloid- og polymerkjemi ~40 personer tilknyttet laboratoriet – 19.
Behandling av oljeskadd sjøfugl Nina Jensen
Limaendringer i norsk Arktis – Knsekvenser for livet i nord 11. mai 2010.
1 Optimal fremstilling av rent vann for NO x -reduserende tiltak offshore og marint.
Teknologi og samfunn Vedlegg 2 Næringsutvikling i M-K regionen grunnlag og muligheter.
Gudrun B. Rollefsen, adm. dir
”Mottaksterminaler og infrastruktur” Thomas Øien, Prosjektleder Barents NaturGass AS
Sand i vann, det går an - Abrajet
Møte med OED 18. desember 2007 Jan Harsem / Terje Løkken.
Fossilt brensel. Anvendelse
Akvakultur og ny teknologi Florø 24 og
EnergiRike Topplederforum 2009 CO 2 Transport og Lagring BKK Kokstad Sigve Apeland.
MOTORISERT FERDSEL i Vansjø-Vanemsfjorden
KARBONATOMETS KJEMI Oppbyggingen til 30 millioner forskjellige stoffer
Økoprofil - en miljøvurderingsmetode
HMS i Petroleumsnæringen
Industrial Management 1 Verdikjedeanalyser for norsk gassvirksomhet (VENOGA) Helhetlig driftsstrategi ved liberalisering av gassmarkedet i EUROPA Forskningsrådets.
Kraftvarmverket på Mongstad Utslippstillatelse til Statoil Forpliktende samarbeid om helhetlig miljø- og energiprosjekt Pressekonferanse torsdag 12. oktober.
Energisystemet 2050 Klima  Global oppvarming -> ekstremvær  Kulde i nordområdene Demografi -økonomi  Befolkningsvekst mot 7 mill  Sentralisering og.
Hvordan sette inn bakgrunnsbilde: 1.Høyreklikk på lysbildet og velg «Formater bakgrunn» 2.Velg «Fyll» > «Bilde eller tekstur» 3.Trykk «Sett inn fra Fil…»
Kjemi 1 Innhold CO 2 -fjerning fra kraft-prosesser Prinsipp, absorbsjon fra røykgass Aminer Absorbsjon med MEA Hvor stort anlegg? Investeringskostnader.
- Kjeder av karbonatomer
Regnskog og klima.
Varme, uorden og spontanitet
På de høyeste bredde-gadene
P E T R O L E U M S T I L S Y N E T.
Page1 Borregaards strategi for å fornye sin varmeenergiforsyning Østfoldkonferansen 26. januar 2006 Tuva Barnholt Direktør, innkjøp og forsyning.
Kenneth Ruud Prorektor forskning og utvikling UiT 2020: Drivkraft i nord Foto: Geir Gotaas.
Grunnleggende oseanografi. En introduksjon til havet Ca. 70 % av jordas overflate er dekket av havet Gjennomsnittsdyp > 4000 meter Så mye sjøvolum gjør.
Loe konsernet. Loe Konsernet Består av 2 produksjonsbedrifter: - Loe Rørprodukter AS - Loe Rørprodukter AS - Loe Betongelementer AS - Loe Betongelementer.
Hva kan vi gjøre for å kutte norske utslipp? Nasjonale og lokale muligheter Sjur Kasa-CICERO-Senter for klimaforskning.
Olje- og energidepartementet Norsk mal: Startside GRÅ Olje- og energidepartementet Statssekretær Ingvil Smines Tybring-Gjedde Arendal 16.august 2016 Hvordan.
Tips og råd Til hva dere bør tenke på når dere setter samme et business case (basert på innspill fra seminar )
Presentasjon ATM-konferanse 24. mai 2016
REDD regnskogen Ønsker du mer informasjon enn det som står i notatfeltet i denne presentasjonen, bruk nettstedet Foto: Thomas.
Varmepumpen Forarbeid.
Jordens klima i endring Helge Drange
Karbonkjemi – vi repeterer
Spørsmål og svar fra Enova-heftet Energi for framtiden
Varmepumpen Forarbeid
Hydrogen Ny teknologi – fremdriftsmiddel
Vestsiden ungdomsskole bygges som plusshus i
Olje og gass Oljelandet Norge.
Utskrift av presentasjonen:

av Roar Larsen, Dr.ing. Sjefsforsker, SINTEF Petroleumsforskning SATURN Cold Flow – transport av brønnstrøm uten kjemikalier og oppvarming av Roar Larsen, Dr.ing. Sjefsforsker, SINTEF Petroleumsforskning

Industriens største transport-problem: Gasshydrater Is-liknende krystaller – gass fanget i hulrom i en vannstruktur Kan eksistere opp til 25-30 °C Betingelser: - lette hydrokarboner (metan, etan, propan, butan) - fritt vann - “lav” temperatur (offshore: <20 °C ) - “høyt” trykk (offshore: >20 atm)

Plugging av rørledninger Bilder fra P-34 FPSO plattform, Campos Basin, Brasil – med tillatelse fra Petrobras

Den tradisjonelle verktøykassen ’LDHI’ Tørking Kinetiske Inhibitorer Anti- agglomeranter FROST- VÆSKE Metanol Glykol Isolering Elektriske metoder Rør- bunter

Hva er Cold Flow/Kaldstrøm ? Transport av produksjonsstrømmen i termisk likevekt med omgivelsene, med utfelte hydrater og vokspartikler Vår definisjon krever i tillegg: INGEN kjemikalier for å hindre avsetninger – verken for hydrater eller voks, og heller ingen ‘emulsifikatorer’ INGEN oppvarming av rør eller komponenter INGEN isolasjon av rørene – kun nakne stålrør i kontakt med sjøvannet, med en partikkelsuspensjon som kan gjennomgå lange nedstengninger, og som dispergeres lett ved ny oppstart

Hydratvekst - standard Olje/Kondensat Hydratkjerner Hydratskall Vann Tid ’Klebrige’ hydrater Tid MAIN POINT: hydratene er veldig klebrige nedstrøms når de inneholder mye ukonvertert vann

Hydratvekst – ”forbedret" Vann Olje/Kondensat Tørt, ’inert’, lett- strømmende hydratpulver

Cold Flow-prinsippet En stabilisert brønn-strøm som inne-holder hydrat- og vokspulver som ikke setter seg fast Hovedpoeng: eksisterende partikler i resirkulasjonen er ’såkorn’ for rask og kontrollert utfelling av nye partikler av voks, hydrater (og annet...) Varm olje og gass (+vann) produsert fra reservoaret.

Effekt på voksavsetninger Med Cold Flow-prosessen Uten Cold Flow-prosessen ‘Pigging’ (skraping) av rør med gummilameller

Hovedattraksjonen: Billigere feltutbygging Kostnadsbesparelse Capex Saving From Reduced Workscope Single uninsulated vs. twin insulated Samlet besparelse i investeringer Overall Capex Reduction 30% ? Rørledning og stigerør Cold Flow- utstyr Ekstra pumping Ekstra prosess

Billigere operasjoner – bedre miljø Eliminerer eller reduserer behovet for kjemikalieinjeksjon (Metanol, Glykol...) Mindre behov for plattformpersonell Lang undersjøisk transport til eksisterende fasiliteter Eliminerer nye overflateinstallasjoner Produksjon direkte fra sjøbunn til land Tryggere og bedre produksjon Fjerner pluggrisiko av hydrater og voks Binder opp vannet og reduserer korrosjon Enklere og mer stabil drift, og lavere vedlikeholdsbehov

Helse, miljø og sikkerhet Færre personer til havs – lavere risiko Færre overflate-installasjoner Fjernet hydrat/voks-plugging, og tilhørende skaderisiko – både økonomisk, materielt og menneskelig Redusert bruk av og eksponering mot skadelige kjemikalier Redusert eller eliminert utslipp av skadelige kjemikalier til sjøen (metanol, glykoler, LDHI etc.) Redusert energiforbruk til oppvarming av rørledninger (og tilhørende reduserte CO2-utslipp)

Gass-binding og separasjon Gasser som er rike på CO2 o.l. er utmerkede kandidater for ’fangst’ i Cold Flow som hydratkrystaller Gassfasen kan bli fullstendig bundet opp i fast form som hydrater, noe som gjør systemet mye lettere å transportere (eliminerer væskehammere) Med gassen i fast form, kan separasjon være kostnadseffektivt og lettere enn tradisjonelle metoder med gass og væske, og det gir samtidig flere opsjoner for videre lagring og transport

En enklere hverdag i havet... Cold Flow: 200+ km = 25 ggr opprinnelig areal! Tradisjonelt ~ 40 km? Hovedkonklusjon: Cold Flow er en potensielt revolusjonerende teknologi for tryggere produksjon og transport av væskedominerte hydrokarboner, både for nye utbygginger i ’modne’ regioner, og for nye utfordringer på dypt vann og i vanskelige/sårbare strøk (f.eks. arktis)

SATURN Cold Flow-teknologi Demonstrasjonsprogram, 2008-2011 Partnere: BP, StatoilHydro, Forskningsrådet SATURN: ispartikler i en evig runddans (planetens ringer) - romersk god for såing og høsting – akkurat det CF-prosessen gjør...