Breer og istider GEO Geoff Corner 2006 GE Innføring i geologi

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
G-U-L Unternährer Modell-Bilder © Copyright by G-U-L Unternährer.
Advertisements

Kyster og oseaner GEO Geoff Corner 2006 GE Innføring i geologi
Kort innføring i fysiske størrelser som er relevante for temperaturforholdene i bakken.
Oppsummering og spørsmål
Forvitring og jordsmonn GEO Geoff Corner 2006 GE Innføring i geologi
11 SP IceSport Beskrivelse og egenskaper. 22 SP IceSport SP IceSport – Et NYTT nordisk piggfritt vinterdekk i toppklasse “Ice Grip Technology” med 3-dimensjonalt.
FELTARBEIDET PÅ MOSKUS Hvem gjør hva, hvor og når?
Knut Sivertsen Høgskolen i Finnmark, Alta
Den humanitære og menneskerettslige situasjonen i de okkuperte områdene Konferanse om palestinske asylsøkere 12.Februar 2013 Litteraturhuset, Oslo Kirsten.
Egenskaper til stoff og tidsbegrep: En modell for aspekt i russisk Laura A. Janda UNC-Chapel Hill/University of Tromsø
Meir tid til naturfag gir meir tid til djupne og oppleving
Høyfrekvente ord, 1-5 De 25 første 2 sekund 1 sekund Blink
Mennesket har alltid vært avhengig av vann
Geofag Fra himmel til jord – fra jordens indre til ytterst i atmosfæren. Geofagene er studiene av planeten Jorden; atmosfæren, hydrosfæren inkludert hav,
Groundwater GEO Geoff Corner 2006 GE Innføring i geologi Grunnvann
Termisk balanse 1 Kort oversikt over de viktige faktorene
Klimaendringer og havforsurning
Velkommen til Det Norske Utvandrersenteret
Figurer fra boken “Geologi: Stein, mineraler, fossiler og olje” Sedimentære bergarter Kan brukes fritt til undervisning i skoleverket (grunnskole, vgs,
Figurer fra boken “Geologi: Stein, mineraler, fossiler og olje” Strukturgeologi og tektonikk Kan brukes fritt til undervisning i skoleverket (grunnskole,
Figurer fra boken “Geologi: Stein, mineraler, fossiler og olje” Om jorden og geologisk tid: De første tre kapitlene Kan brukes fritt til undervisning.
IPCC prosessen og forskningsstatus
Figurer fra boken “Geologi: Stein, mineraler, fossiler og olje” Norges geologi Kan brukes fritt til undervisning i skoleverket (grunnskole, vgs, høyskoler/universitet)
årsak, symptom, følger og handlingsvegring
Klima – status og mulig fremtid
Figurer fra boken “Geologi: Stein, mineraler, fossiler og olje” Gologiske prosesser i dag Kan brukes fritt til undervisning i skoleverket (grunnskole,
Universitetet i Tromsø – Det samfunnsvitenskapelige uit.no Budsjett 2008 FS-møte
Feltekskursjon - På spor etter istiden i Ramfjord
Jan Trollvik Eksportutvalget for fisk
Velkommen til emnet MEKANIKK
Instrumentell analyse SO 458 K
Preglasial forvitring på Varangerhalvøya, Nord-Norge
Maiken Pedersen, Farid Ould-Saada, Eirik Gramstad Universitetet i Oslo.
Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Klimautviklingen med og uten utslippsreduserende tiltak Helge Drange
Figurer fra boken “Geologi: Stein, mineraler, fossiler og olje” Magmatiske bergarter Kan brukes fritt til undervisning i skoleverket (grunnskole, vgs,
SIB 5005 BM3 Miljøteknikk Globale atmosfære-endringer (Del 1)
Klimakrisen og dens konsekvenser for land i sør
Isen Breer En Isbre Antarktis Isbreer Norge Isbreer
LONGYEARBYEN SETT I ET NORDOMRÅDEPERSPEKTIV Alternative title slide.
Natur - samfunn Bjørnar Sæther SGO 1001.
Bremodellering Kjetil Melvold.
Kraft og bevegelse Kap 9.
SAMLING PÅ BEITOSTØLEN 5-7. DESEMBER 2014 Gruppe: 1. og 2. klasse / 7-8 år Trenere: Per, Lars Eivind, Hans Jørgen, Per Kristian, Jill og Ola Endelig på.
Axel Heiberg Island, Canada
Et eksempel på modellering av breers respons på klimaendringer: Midtdalsbreen en utløper fra Hardangerjøkulen Kjetil Melvold1 and Tron Laumann2.
Utfordringer knyttet til feltarbeid Ragnhild Muriaas Stipendiat, Institutt for sammenliknende politikk Tema: Forskarutdanning – utfordringar og muligheter.
Brit Skaugrud og Svein Tveit, Skolelab-kjemi, Universitetet i Oslo
1 Nasjonale målsettinger ved bosetting og integrering av flyktninger Tromsø 11. mars 2004 Statssekretær Cathrin Bretzeg.
Biotopbeskrivelse Innholdsfortegnelse: Kart og områdebeskrivelse Historiefortelling Geologi Istid Vær og klima Planteliv Dyreliv Forurensningskilder Friluftsliv.
På de høyeste bredde-gadene
Istid. Vi kjenner til at jorden har vært gjennom fire store istider. 2,7-2,5 milliarder år siden: Første store istid millioner år siden: Andre.
Grunnleggende oseanografi. En introduksjon til havet Ca. 70 % av jordas overflate er dekket av havet Gjennomsnittsdyp > 4000 meter Så mye sjøvolum gjør.
Bygg en kulerullebane - - om Stillingsenergi og Kinetisk energi En praktisk mekanisk øvelse som introduksjon til elektrisitetslæra av Nils Kristian Rossing.
Globale havstrømmer Overflatestrømmene oppstår fordi den globale luftsirkulasjonen drar med seg vannet, og på grunn av kontinentenes form.
GEOGRAFI Landformer dannet av isbreer og
Egenskaper til krefter
Sea Level Change for Norway Past and Present Observations and Projections to 2100 Einar Egeland Matthew J. R. Simpson, J. Even Ø. Nilsen, Oda R. Ravndal,
Newtons lover.
Kap.11 Istida forma landskapet i Noreg
Barneuniversitetet Adgang kun for barn! Fjerde forelesning
Årsaker til havnivåendring
Joachim Lisa Nora Kevin Kheyrta
Snøomvandling mellom hovedklassene Andreas Haslestad sist oppdatert 10
INTRODUKSJON EKSOGEN GEOLOGI
En reise jorda rundt Områder på vår planet der mennesker ikke kan bo
Jordas ytre krefter.
Kapittel 6 – klima og vegetasjon – del 2
Istidsvariasjoner B r e t t e k a n t
Kap. 4: Landskapet endres
GEOFAG GEO1100 Finse Høst 2019 – Karianne S. Lilleøren P.
Utskrift av presentasjonen:

GE0-1001 Innføring i geologi Breer og istider GEO-1001 Geoff Corner 2006 GE0-1001 Innføring i geologi Breer og istider Geoff Corner Institutt for geologi Universitetet i Tromsø 2006 Lærebok: Lutgens & Tarbuck 2006 Ch.11 Glaciers and Glaciation

Innhold Introduksjon: breer før og nå Glasiologi Breerosjon Breer og istider GEO-1001 Geoff Corner 2006 Innhold Introduksjon: breer før og nå Glasiologi Bretyper Brebevegelse Breerosjon Erosjonsprosesser Erosjonsformer Breavsetning Avsetningstyper Avsetningsformer Istider

Breer og istider GEO-1001 Geoff Corner 2006 Breer og breprosesser En bre er en masse av sno og is som er i bevegelse Breer dekker 10% av jordens landområde hvorav: 85% i Antarktis og 12% på Grønland Under istiden(e) dekket breer ca. 25% av landområdet Antarktis, Grønland, N.Amerika, Fennoskandia, N.Russland

Bretyper Botnbreer (cirque glaciers) Dalbreer (valley glaciers) Breer og istider GEO-1001 Geoff Corner 2006 Bretyper Botnbreer (cirque glaciers) Dalbreer (valley glaciers) Platåbreer (ice caps) Inlandsiser (ice sheets; continental glaciers) Isshelfer (ice shelves) Breutløpere (outlet glaciers) Piedmont breer

Breer og istider GEO-1001 Geoff Corner 2006 Botnbreer og dalbreer

Platåbreer og breutløpere Breer og istider GEO-1001 Geoff Corner 2006 Platåbreer og breutløpere

Innlandsiser og isshelf Breer og istider GEO-1001 Geoff Corner 2006 Innlandsiser og isshelf

Breer og istider GEO-1001 Geoff Corner 2006 Piedmontbreer

Hvordan breer oppfører seg Breer og istider GEO-1001 Geoff Corner 2006 Hvordan breer oppfører seg Brebudsjettet Brebevegelse

Breer og breprosesser Akkumulasjon Ablasjon Breer og istider GEO-1001 Geoff Corner 2006 Breer og breprosesser Akkumulasjon Snø -> firn -> is (omdannes ved metamorfose) Ablasjon Smelting Kalving

Akkumulasjon Kalving i vann Breer og istider GEO-1001 Geoff Corner 2006 Akkumulasjon Kalving i vann

Breer og istider GEO-1001 Geoff Corner 2006 Smeltevann

Brebudsjettet Akkumulasjonssone Ablasjonssone (wastage zone) Snølinjen Breer og istider GEO-1001 Geoff Corner 2006 Brebudsjettet Akkumulasjonssone Ablasjonssone (wastage zone) Snølinjen

Brefluktuasjoner Akkumulasjon=ablasjon over tid: brefront i ro. Breer og istider GEO-1001 Geoff Corner 2006 Brefluktuasjoner Akkumulasjon=ablasjon over tid: brefront i ro. Akkumulasjon>ablasjon: brefront rykker fram. Akkumulasjon<ablasjon: brefront trekker seg tilbake.

Brebevegelse Tre bevegelsesmekansimer: Hastigheter: Breer og istider GEO-1001 Geoff Corner 2006 Brebevegelse Tre bevegelsesmekansimer: Plastisk deformasjon (strømning) i breens indre. Sprø deformasjon (sprekkdannelse) nær overflaten. Glidning langs bunnen. Hastigheter: Mest på overflaten midt på breen. Kontinuerlig bevegelse (m – 800m/år). Økt bevegelse – ’surge’ (10-100x større over noen få år).

Breer og istider GEO-1001 Geoff Corner 2006 Glasial erosjon Prosesser

Glasiale erosjonsprosesser Breer og istider GEO-1001 Geoff Corner 2006 Glasiale erosjonsprosesser Abrasjon (skuring)  polerte flater, skuringsstriper og steinmel (silt, leire) Plukning  bergartspartikler (blokk, stein, grus).

Breslam (steinmel) i smeltvannselv fra Steindalsbreen Breer og istider GEO-1001 Geoff Corner 2006 Breslam (steinmel) i smeltvannselv fra Steindalsbreen

Glasiale erosjonerformer Breer og istider GEO-1001 Geoff Corner 2006 Glasiale erosjonerformer Småformer Skuringsstriper Rundsva Storformer Botner U-daler Fjorder

Glasiale erosjonsprosesser Breer og istider GEO-1001 Geoff Corner 2006 Glasiale erosjonsprosesser Abrasjon (skuring)  steinmel (silt, leire) Plukning  bergartspartikler (blokk, stein, grus).

Istider Flere ’istider’ (ishusperioder) i løpet av jordens historie. Breer og istider GEO-1001 Geoff Corner 2006 Istider Flere ’istider’ (ishusperioder) i løpet av jordens historie.

Istider Siste ’ishus’ periode i kvartær perioden (Pleistocen). Breer og istider GEO-1001 Geoff Corner 2006 Istider Siste ’ishus’ periode i kvartær perioden (Pleistocen). Flere istider (glasialer) og mellomistider (interglasialer) i kvartær. Innlandsiser: Antaktis Grønland Nord Amerika Fennoscandia-Barentshavet

Breer og istider GEO-1001 Geoff Corner 2006 Spor etter istider

Indirekte effekt av istider Breer og istider GEO-1001 Geoff Corner 2006 Indirekte effekt av istider Omlegging av dreneringsnettet. Pluviale sjøer Havnivåendringer

GEO-1001 Geoff Corner 2006 Breer og istider

GEO-1001 Geoff Corner 2006 Breer og istider

GEO-1001 Geoff Corner 2006 Breer og istider

Årsaken til istider Platetektonikk Variasjoner i jordens bane Breer og istider GEO-1001 Geoff Corner 2006 Årsaken til istider Platetektonikk Variasjoner i jordens bane

Breer og istider GEO-1001 Geoff Corner 2006 Pangaea (300 Ma)

Astronomiske faktorer Breer og istider GEO-1001 Geoff Corner 2006 Astronomiske faktorer Eccentricity (100 ka) Obliquity (41 ka) Precession (26 ka)