Symbolske data Pensum: Olsen, kap. 2 ”Symbolic Data”

En virtuell verden  I et sivilisert samfunn er lagring og bearbeiding av data en viktig oppgave  Det har vi gjort i tusener av år:  Hulemalerier  Helleristninger  Symboler brukes for å representere fysiske gjenstander:  Et bilde av en okse ”erstatter” en okse  Vi innfører penger  Romerne hadde egne folk som holdt orden på kontoer (varer og penger)  Handelsfirmaene som kom i gang i middelalderen måtte holde orden på varer på lager, fraktdokumenter, kjøp og salg  Bokholderi  Regnskap

Industrielle revolusjon  Med dampmaskiner fikk en kraft  Jobben ble da å formalisere industrielle prosesser  F.eks., kunne en beskrive veving som et sett av fysiske bevegelser, så kunne en lage en maskin som gjorde jobben  Masseproduksjon

I dag  Automatiserer også administrative prosesser  En ser ikke lengre store kontorer med hundrevis av ansatte som gjør det samme  Heller ikke arkitekt- og ingeniørkontor med mange ansatte  Datamaskinen gjør standardjobben

Vi blir symbolarbeidere  I dag er det stadig flere av oss som jobber med ”symbolske” data  Selv de som har praktiske jobber blir ”symbol- arbeidere”:  Industriarbeideren er blitt programmerer  Mating av kyrne styres av dataprogrammer  Data fra instrumenter og kontrolltårn er viktigere for flygeren enn det som sees ut vinduet  Vi bygger en virtuell verden

Hva er dette?

Det symbolske blir viktig  ”Symbolske” organisasjoner er sentrale i et moderne samfunn:  Bank  Forsikring  Børs  Media  For en arbeider blir det å beherske symbolske data blir viktigere enn fysisk styrke

Hva er symbolsk?  En hundrekronerseddel er en fysisk gjenstand  Men det er kun representasjonen som er fysisk  I basis symboliserer denne verdien 100 kroner  -Og kan erstattes av andre representasjonsformer, gjerne digitale  En bok er fysisk i papirrepresentasjonen:  I prinsippet er denne symbolsk  -Og kan erstattes av andre representasjonsformer

Andre eksempler  Billetter  Underskrifter  Bilder  Musikk  Kart  Bøker  …

Symbolsk - digitalt  For alt som er symbolsk kan vi velge en digital representasjon  Store fordeler:  Kompakt  Tilgjengelig overalt  Flyttbar  Basis for beregninger

Men  Vi mennesker kan ikke bruke en digital (kodet) form  Må derfor konvertere inn- og ut-data, for eksempel:  Tastatur til kode  Kode til tegn på skjermen  Fra koder til lyd  Fra lyd til koder

Periferienheter DeviceFunction KeyboardCharacter input Mouse, touchInput of (relative) position PrinterCharacter and graphical output DisplayCharacter and graphical output Video recorderContinuous graphical input LoudspeakersSound output TVGraphical output (video) ScannerGraphical input (pixels) NMC machinePhysical output (e.g., positions, speed of tool) RobotOutput of physical operations

Overføring av symboler  Digitale symboler (penger, musikk, brev, etc.) kan overføres enklere enn fysiske  Etter hvert må vi regne med at det meste finnes digitalt  I en mellomperiode må vi arbeide både med tradisjonell og ny digital form:  Minibanker (inn- og ut)  Telefakser  Scanning  OCR  Printing  CD, DVD

Digitaliseringen endrer verden  Banker  Fysiske penger forsvinner, med dem mange bankjobber  Fotobutikker:  Vanlig film forsvinner  Fremkalling er ikke lengre aktuelt  Laboratorier legges ned  Fotoapparater selges i databutikker  Musikk:  CD platen forsvinner, men den mange musikkforretninger  Vi laster ned musikk via nett  Kanskje til datamaskiner som også er hi-fi anlegg

Neste gjennombrudd: Elektronisk papir  Dataskjermer sender lys mot øyene til brukeren gjennom et filter. Det kan bli tungt for øynene i lengden.  Med vanlig papir benytter vi bakgrunnslyset i rommet.  Elektronisk papir etterligner vanlig papir, men her er “blekket” flyttbart.  I laboratoriet i 1997, kommersielt tilgjengelig fra 2006 (s/h, begrenset format og oppløsning).  I laboratoriet i dag: fleksible enheter, større format, farge

Hva skjer  Når vi har slike enheter i tabloidformat  Farger og god oppløsning  Scenario:  også “papir”-avisene distribueres elektronisk  printere og kopimaskiner forsvinner  mange typer bøker blir elektroniske

Standarder for overføring  Standarder er nødvendig for å overføre data  Defineres på mange lag, fra det fysiske (kabler m.m.) til høynivå (f.eks. oversending av epost)  Viktige standarder:  TCP (Transmission Control Protocol)  IP (Internet Protocol)  SMTP (Simple Mail Transfer Protocol)  MIME (Multipurpose Internet Mail Extension)  HTML, HTTP, XML …

også standarder for  bilde  video  musikk  tekst  viktig med ”åpne” standarder, dvs. slik at vi f.eks. kan spille av musikken på den enheten vi velger, åpne dokumentet i det programmet vi velger

Språk  Språk er symbolske  Definerer egne programmeringsspråk:  Høy formaliseringsgrad  Presis  Entydige  Med store programmer trenger vi byggeklosser:  Prosedyrer  Record-definisjoner  Moduler  Objekt-orientering

Programsystemer  Med gode programspråk kan vi bygge systemer  Disse behandler digitaliserte data  Etter de (formaliserte) behandlings- regler som vi legger opp til

Konklusjon  Det meste (av symbolske data) kan digitaliseres  Når data er digitalisert kan de lagres i en datamaskin, behandles og overføres på nett  Det gir i seg selv enorme effektiviserings- gevinster  Formaliserte behandlingsregler kan utføres av et dataprogram  Standarder er viktig for å kunne gjøre dette effektivt.

Eksempel: Droner

Møblering av lugar