Knight, Kap.23 Refleksjonsloven: qi qr Brytningsindeks, definisjon:

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
NÅ SKAL DU LÆRE OM FUNKSJONER
Advertisements

Senterpartiet Vi tar hele Norge i bruk.
Innføring i bruk av speilreflekskamera
Funksjonalisme i ytre Hobøl
Lys, syn og farge.
Fotokurs Grunnleggende kurs 1 Av Jan H. Holgersen © 2006
Knight, Kap.38 Emisjon av lys (lysutsending).
Astrofysikk & Strålingslovene
Astrofysikk & Strålingslovene
Leksjon 3 - mekanikk - s. 79– 95 Konstruksjoner i likevekt - grafisk analyse
Leksjon 5 - mekanikk - s. 121– 142 Konstruksjoner satt sammen av leddforbindelser Kraft og motkraft F y G1 G2 x FR 
Leksjon 5 - mekanikk - s. 121– 142 Konstruksjoner satt sammen av leddforbindelser
forelesning for stomisykepleiere i makro foto.
Refleksjon og Refraksjon
Anvendelse av den deriverte --- ekstremalverdier
Erlend langsrud, TAF.  Det elementære  En oversikt over optiske design  Monteringer og elektronikk  Okularer  Grab & Go  Teleskop for visuelt bruk.
Kap. 3 - Likevekt Statisk likevekt Grafisk Analytisk.
Linjer Hvis en partikkel beveger seg fra (x1,y1) til (x2,y2) er endringen Δx = x2-x1 og Δy = y2-y1 y2 y1 Δy Δx φ Stigningstallet m = x1 x2.
Hvordan beregne synsfelt til:
Leksjon 2 - mekanikk - s. 52– 78 Kraft - moment - resultant - analytisk analyse Matematisk verktøy c b  a.
IS-102 Klassedefinisjoner
Forelesning 4, Geo 212  Konoskopiske undersøkelser  Bestemmelse av optisk fortegn  Bestemmelse av optisk vinkel  Bestemmelse av lengdehastighet Kjell.
Geometri Konstruksjonens form (utseende)
Leksjon 4 - mekanikk - s. 95 – 120 Konstruksjoner i likevekt - analytisk analyse
Leksjon 1 - mekanikk - s. 11– 52 Kraft - moment - resultant - grafisk analyse
Leksjon 2 - mekanikk - s. 52– 78 Kraft - moment - resultant - analytisk analyse
Forelesningsnotater SIF8039/ Grafisk databehandling
MAT6 REPETISJON Kap 1 og 2 Laila.
Kjeglesnitt Parameteriserte kurver Polarkoordinater
Parameteriserte kurver
Kjeglesnitt.
Matematikk Anvendelser
”Interiøret”.
LYS OG SYN Øyet som ser.
Algebra Koordinatsystem.
Forarbeid til Newton-besøk
Knight, Kap.35 Polarisering, generelt:
9.Trinn 0910 Uke 11 Vurdering: Skriftlig prøve
Kraften F1 kan erstattes av F1x = F1 cos a og F1y= F1 sin a
To krefter angriper i samme punkt
LIKEVEKT x y F1 > F2 F2 F1 Institutt for maskin- og marinfag.
INF3100 – – Ellen Munthe-Kaas Indeksering UNIVERSITETET I OSLO © Institutt for Informatikk Utvalgte animerte lysark: lysark nr. 7, 8, 9, 10,
Eksempel: Sletting ved tynn indeks Slett post med a = 60 –Ingen endring nødvendig i indeksen. Slett post med a = 40 –Den første posten i blokken er blitt.
Mål: Plassere campingvogner og bobiler med lik avstand mellom vognene.
SMP = +(F1*L1) = +(10N*2m) = +20Nm
LYS OG FARGER Absorpsjon Refleksjon / Refleksjonsloven Transmisjon
Lysmikroskopi MENA3100,OBK,
MENA 1000 – Materialer, energi og nanoteknologi
Laplace Invers transformasjon. Laplace Invers Laplace transformasjon Laplace transformasjon Invers Laplace transformasjon Ved invers Laplace transformasjon.
Leksjon 3 - mekanikk - s. 79– 95 Konstruksjoner i likevekt - grafisk analyse Opplagring av konstruksjoner Fritt opplagret (fastlager) FAx y x FAy.
Vektorer og geometri i rommet
Toddlergeometri Hva er det ?.
Lys og elektromagnetisk stråling
Matematikk/literacy LUB uke 36 Elise Klaveness Høgskolen i Vestfold
§4. Irrasjonale og komplekse tall
-auge som ser!.  Går strålane frå auga eller mot auga?
AST1010 – En kosmisk reise Forelesning 6: Teleskoper.
Målestokk. Eit mål for kor stor ei forstørring eller forminsking er. M= 20:1 – Tyder at 1 cm i røynda svarar til 20 cm på teikninga – Dvs. at teikninga.
Geometri 3.
Lys og farger Jeg skal lære om: hva lys er hvordan vi kan se farger.
Øyets ulike deler og deres funksjon
Øyets ulike deler og deres funksjoner
Øyets ulike deler og deres funksjoner
Brytningsfeil - øyets refraksjon
Forelesning 6: Optikk Teleskoper
Øyet Jeg skal lære om: hvordan øyet fungerer
En oversikt En oversikt ? MENA3100,OBK,
Kapittel 1: Lys, syn, farge
Øyets ulike deler og deres funksjoner
Utskrift av presentasjonen:

Knight, Kap.23 Refleksjonsloven: qi qr Brytningsindeks, definisjon: Innfallslodd/flatenormal qi qr Reflekterende flate Brytningsindeks, definisjon: Brytning: n1 < n2 n2 90o 90o n2 n1 > n2 Ingen brutte stråler kommer hit Innfallsstråler inn her blir ikke brutt, de blir reflektert (totalrefl.) Den innfallsvinkelen som gir brytningsvinkel 90o kalles den kritiske innfallsvinkelen q c Snells brytningslov:

Tynn konveks linse, brennpunkt F og brennvidde f : Midtlinje = optisk akse Stråler, parallelle med optisk akse F L Tynn konkav linse, brennpunkt F og brennvidde f : f F L Merk: alle linser har to brennpunkt, ett på hver side, med samme f Konvensjon: Lysstråle tegnes som hele linjer. Forlengede lysstråler stiples (dvs de representerer ikke lys, bare en geometrisk retning)

Konstruksjon av bildepunkt, B, av et objektpunkt, O Konstruksjon av bildepunkt, B, av et objektpunkt, O. Tre prinsipalstråler : L (konveks) O F1 F2 B Punktet B der strålene møtes etter brytning kalles bildepunktet Parallell med optisk akse, brytes gjennom F1 (F2 for konkave linser) Gjennom sentrum, brytes ikke Gjennom F2 parallell med optisk akse etter brytning (F1 for konkave linser) L (konkav) O F2 F1 B

Retning på prinsipalstråler, konkav linse: L (konkav) Retning gjennom brennpunkt O F2 F1 Konstruksjon av bilde av et objekt O1O2(bruk symmetri): L O2 B1 F1 F2 B2 O1

Reelle og virtuelle bilder L (konveks) O Krysning av ekte lysstråler. Reelt bilde. O F1 F2 B B Forlengelse av lysstråler. Bildet er virtuelt, ”uekte” L (konveks) O F1 F2 Øyet ser B, ikke O (lupe, forstørrelses glass) Reelle bilder skapes der virkelige lysstråler møtes. En lys- sensor kan fange opp bildet. Objekt og bildet er på hver sin side av linsa. Virtuelle bilder er krysning mellom forlengelser av lysstråler. En lys-sensor kan ikke fange opp ett slikt bilde (det finnes ikke lys i bildepunktet). Objekt og bilde er på samme side av linsa.

L (konveks) O y F1 B F2 y’ s s’ f Linseformelen (tynne linser): Lineær forstørrelse:

Flere linser: Bildet til linse 1 er objekt for linse 2: Øye L1 (konveks) L2 (konveks) O1 B1= O2 B3 plassert på netthinna L3 (konveks) B2 Øyet ser på det virtuelle bildet skapt av linse 2. Hvis vi tegner opp øyelinsa som linse nr 3, så vil den skape et reelt bildet som er plassert på netthinna. Dette er prinsippet for en kikkert, der 3 bilder er med: B3 (på netthinna) B1 (linsa heter objektivet) B2 (linsa heter okularet)