Inngangen til det 20. århundret Første verdenskrig Inngangen til det 20. århundret

Inngangen til hva? I mellomkrigstiden: Hva var årsakene til krigen? 1950-1980-årene: Den russiske revolusjonen var den viktigste konsekvensen av krigen. Etter 1990: Grensene i Midt-Østen var den viktigste arven. Med økende Holocaust-bevissthet: Den første totale krigen: Folkemord og industrielt massedrap.

1814-1914-2014 Hvor gikk demokratiseringen? Perspektivet fra mars 1914: Hundre år med demokratisering av det konstitusjonelle monarkiet, selv i Russland. Perspektivet fra mars 2014: 25 år med demokratiske revolusjoner, i Latin-Amerika, i Øst-Europa, i Afrika, Asia og nå i Midt-Østen.

1919-1939-1949 Hvor gikk demokratiseringen? Sommeren 1919: En demokratiseringsbølge ruller over Sentral-Europa. Sommeren 1939: Parlamentarisk demokrati bare rundt Nordsjøen (og i Sveits). To år senere er det fem igjen, Englands skjebne avgjør demokratiets. Sommeren 1949: Blokkdannelser. Halve Europa er i Stalins hånd, og forblir kommunistisk i 40 år.

Demokratisering og statens makt Definisjon: Økt folkelig deltakelse i statens anliggender (gjennom valg, opinionen, interesseorganisasjoner, verneplikt). Demokratisering og nasjonalisme hører tett sammen. Nasjonen utøver sin suverenitet gjennom staten. Målsettingene er: selvstendighet, homogenisering, ekspansjon. Økt folkelig deltakelse gir økt innflytelse over staten og gir staten økt makt over borgerne.

Demokratiseringen og årsakene til krigen Demokratisering gjennom integrasjon i nasjonalstaten: Allmenn verneplikt, allmenn stemmerett, allmenn statlig skolegang. Nasjonalstatene er maktgeneratorer, som konkurrerer med hverandre: Kolonikappløp, rustningskappløp, alliansefortetting. Nasjonalismen driver konkurransen og destabiliserer statssystemet

Demokratiseringen og den totale krigen 74 millioner menn mobiliseres over hele verden. I de første to årene er samfunnets egen-mobilisering viktigere enn statens. Krigen utsetter samfunnspakten for en «demokratisk prøve» (Furet). Russlands tsarisme, Østerrike-Ungarns multinasjonale imperium og Tysklands militaristiske monarki består ikke prøven.

Total krig Totale metoder Totale målsettinger Total mobilisering Total kontroll Stig Förster

Totale metoder Russlands deportasjoner våren 1915 Fordrivelsen av armenerne våren 1915 Materialschlachten: Verdun og Somme 1916 Britisk blokade og tysk ubåtkrig 1914-1918 = Folkemord, industrielt massedrap, krig mot sivile

Totale målsettinger Anneksjonisme, ekstreme krigsmålsettinger Nasjonalister krever en seier som rettferdiggjør ofrene. Kompromissfred ikke mulig Radikal nasjonalisme blir en massebevegelse. Det tyske imperiet i øst, etter Brest-Litovsk, i 1918.

Total mobilisering, total kontroll Fra 1916: Statens tvangsmobilisering viktigere enn samfunnets egenmobilisering. Statsutgiftenes andel av BNP når opp i 50-70% (langt under 20% før 1914). Kommandoøkonomi: Markedet leverer ikke nok krigsmateriell, staten må allokere ressurser, dirigere arbeidskraft. Sensur, propaganda, ideologiserte fiendebilder for å opprettholde befolkningens offervilje.

Russlands vei til kommunistisk diktatur Tsarismen består ikke den demokratiske prøven og styrtes i 1917. Mulige fremtider i 1917: sovjetstyre, parlamentarisk demokrati, bolsjevikenes diktatur. Bolsjevikene kupper statsmakten, oppløser nasjonalforsamlingen, tar kontroll over sovjetene, utløser borgerkrig (1918-1921).

Krig, borgerkrig, ettpartistat Bolsjevikene lover bøndene jorda og sanker tilstrekkelig støtte til å vinne borgerkrigen. Totale metoder gir en totalitær stat: Deportasjoner, terror, rekvisisjoner (plyndring), et hierarkisk, militarisert partiapparat. 7-9 millioner døde, omfattende sultedød Lenins tilbaketog fra krigskommunismen (NEP) ledsages av politisk innstramming (1921): Arbeideroppstander slås ned Andre partier forbys Makten konsentreres i politbyrået

Fascismens fødsel av krigens ånd I motsetning til den radikale nasjonalismen før 1914 er fascismen en massebevegelse: En kamp mot nasjonens nedgang En kamp mot alt som splitter nasjonen: sosialisme, parlamentarisme, klassekamp, fremmede raser Best grobunn i tapernasjonene: Tyskland, Østerrike, Ungarn – og det misfornøyde Italia.

De totalitære statene Har felles «institusjoner»: Fører, partiet med dets ideologi (dvs. bevegelse) og konsentrasjonsleirer. Militarisert beslutningsstruktur: «Førerprinsippet» i NS-staten Partiet som maktpyramide og erstatnings-stat i Sovjetunionen.

Totalitarismen som en avart av demokratiet? NS-staten som konsensusdiktatur. Kommunismen som voldelig utjevning. Demokratisering som økt folkelig deltakelse i staten, tvang og egenmobilisering: De totalitære bevegelsene mobiliserer for en total transformasjon av samfunnet. Kommandoøkonomi gir staten total kontroll Total målsetting om å skape det nye mennesket Totale metoder: Terror, konsentrasjonsleirer, massedød gjennom menneskeskapt sult, folkemord

Demokratisering og total krig Den totale krigen kanaliserte demokratiseringen inn i totalitære bevegelser og regimer.