Selvmord; Risikofaktorer og vurderinger i akuttsituasjoner

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Behandlingsansvarlig i spesialisthelsetjenesten
Advertisements

Akuttpsykiatri i praksis
Helse og sykdomsbegrepet
Hva skjer når en person bestemmer seg for å ta sitt eget liv?
Mestring og forebygging av depresjon
Alvorlige emosjonelle ustabile personlighetsforstyrrelser Den ”vanskelige” bruker/pasient/klient Morten Samsonsen.
Depresjon og rusmiddelproblemer
Hvilke pasienter egner seg for kommunale akutte døgnopphold?
Å flytte sykehuset hjem - Avansert hjemmesykehus for barn
Svein Øverland SELVSKADING Svein Øverland
Kliniske selvmordsrisikovurderinger
Akuttbehandling av ustabile
Vestmo Behandlingssenter Rusakutt – For hvem og hvordan?
Mestring og forebygging av depresjon
Psykiatri på reisen Foredrag for FIRM
Informasjon til skolens ansatte om skoleprogrammet VIP
Nasjonalt Senter for Selvmordsforskning og -forebygging Selvmord blant ungdom: Bridge, Goldstein & Brents oversikt (2006) Latha Nrugham Nasjonalt senter.
Selvskading RVTS Sør
Å førebyggja sjølvmord Grunnutdanning i sjukepleie ved HSH Åse Renolen og Gudbjørg Øen Kull 2005.
Oslo universitetssykehus er lokalsykehus for deler av Oslos befolkning, regionssykehus for innbyggere i Helse Sør-Øst og.
HJELP MEG – DET HASTER! Klinikk psykisk helse og avhengighet, OUS.
1 Marit S. Indredavik Oppsummering barnepsykiatri Mai 2015.
Hvordan håndterer vi og behandler pasientens adferd?
Krisesenteret i Telemark
Bedre helsetjeneste inn- bedre helse ut
ET Heldøgns omsorgstilbud for rusavhengige!
Titteloppsett Undertittel.
Titteloppsett Undertittel.
Tittel med bildeoppsett
Tittel med bildeoppsett
Titteloppsett Undertittel.
Titteloppsett Undertittel.
Tittel med bildeoppsett
Titteloppsett Undertittel.
Titteloppsett Undertittel.
Titteloppsett Undertittel.
Titteloppsett Undertittel.
Forebygging av selvmord; Bakgrunn for tiltakspakken, målinger og erfaringer Fredrik A. Walby Forsker; Nasjonalt senter for selvmordsforskning og –forebygging,
veiledet selvhjelpsverktøy for behandling av depresjon
Oppsett for tittel med bilder
Titteloppsett Undertittel.
Titteloppsett Undertittel.
Titteloppsett Undertittel.
Titteloppsett Undertittel.
Titteloppsett Undertittel.
Titteloppsett Undertittel.
Titteloppsett Undertittel.
Titteloppsett Undertittel.
Titteloppsett Undertittel.
Tittel med bildeoppsett
Tittel med bildeoppsett
Titteloppsett Undertittel.
Titteloppsett Undertittel.
Titteloppsett Undertittel.
Titteloppsett Undertittel.
Titteloppsett Undertittel.
Titteloppsett Undertittel.
Titteloppsett Undertittel.
Titteloppsett Undertittel.
Legg til en lysbildetittel –1
Titteloppsett Undertittel.
Titteloppsett Undertittel.
Titteloppsett Undertittel.
Titteloppsett Undertittel.
Oppsett for tittellysbilde
Titteloppsett Undertittel.
1910 døde pasienter UTVALGTE HOVEDFUNN
Titteloppsett Undertittel.
Titteloppsett Undertittel.
Titteloppsett Undertittel.
Utskrift av presentasjonen:

Selvmord; Risikofaktorer og vurderinger i akuttsituasjoner Karoline Lindquist Psykologspesialist Akuttpsykiatrisk mottak, Sykehuset i Vestfold

Disposisjon: Kort om begreper Risikofaktorer Risikoperioden Vurdering av selvmordsfare Indikasjoner for innleggelse

Suicidal adferd, Begrepsavklaring Selvmordstanker: Tanker om å ta sitt eget liv, opplevelse av at en like gjerne kunne dø, vage planer for hvordan å ta sitt eget liv, men ingen konkrete planer…? Selvmordsplaner: Konkrete planer, inkl. hvordan, når og hvor Selvskade vs Villet egenskade: Selvskade er bevisst umiddelbar fysisk skade, uten bevisst suicidal intensjon/ Villet egenskade er uavhengig av intensjon Selvmordsforsøk: Skade på seg selv med intensjon om å ta sitt eget liv

Selvmord // Selvmordsforsøk Menn - Kvinner Alder ?? - Yngre Mer lethale metoder (skyting, henging) - Mindre lethale metoder (forgiftning) >50% dør i første forsøk - Mange repeterer Hjelpesøkeradferd…? - Aktivt hjelpesøkende…?

Riskofaktorer: Tidligere selvmordsforsøk eller selvskading (Alvorlighet, antall, metode, intensjon og impulsivitet) Aktuell suicidal adferd (tanker/ planer/ forsøk) Aktuell belastning (nyoppstått krise, nylig innlagt/ utskrevet) Psykisk lidelse >90% (Særlig depresjon, psykose, rusmisbruk, emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse) Rusmiddelmisbruk/- avhengighet (Forbruk – mengde, tidligere villet overdose?) Brudd i relasjon/ avvisning (Herunder også utskrivelse fra døgnenhet og fengsel) Selvmord i familien eller vennekrets Livstruende affekter (eks. selvforakt, æreskrenkelse, forlatthet, raseri/ agitasjon) Manglende nettverk (Pårørende, venner, behandler, barn)

Risikofaktorer/ Selvmordsrelaterte livsbelastninger: Relasjonsbrudd Kriser Sosial isolasjon Fengsling Overgrep Mobbing Selvmord i nært miljø Tap av betydningsfulle andre Biologiske overgangstilstander Tilstander som medfører skam og nederlagsfølelse ØKTE SYMPTOMER – ØKT RISIKO

Risikoperioder Rundt sykdomsdebut: - Schizofreni Sent i forløpet - Depressiv psykose (!!) Sent i forløpet - Alkoholavhengighet (NB: Komorbid depresjon) - Ustabil personlighetsforstyrrelse Første tiden under innleggelse, permisjoner inkludert Første tiden etter utskrivelse

Selvmordsrisikovurdering: Prediksjon av selvmord er umulig! Hvorfor vurdere suicidalitet? - Identifisere økt risiko Avklare type suicidalitet: Tanker? Ønsker? Trusler? Akutt? Kronisk? AVKLARE BEHANDLINGSBEHOV OG NIVÅ Monitorere

Kartlegg tanker / planer / handlinger: Har du noen gang hatt tanker og å skade deg og dø…? Har du slike tanker nå…? Hva slags plan…? Hvorfor…? Hva har hindret deg…? Hvor lenge? Tilgjengelig metode? (Våpen) VED «selvmordsforsøk»: Hvor alvorlig? Hvor mange? Mest alvorlige?

HVA HAR SKJEDD I DAG?? Hva utløste? Omstendigheter Brev/ forberedelser? Hjelpesøkende? Gjort noe for å få hjelp?

Kartlegg intensjon: - Affekt - Ambivalens Apell Suicidologiens tre A’er : - Affekt - Ambivalens Apell Se etter forsterkningsbetingelser!

Form Vennlig, «Matter of fact» Effektiv, krevende Legge til rette for kontakt Modullere at dette er noe man kan (bør) snakke om Stimulere til problemløsningsevne og håp Ansvarliggjøre, ikke krisemaksimere - Gjør selvmordsrisikovurdering, før diskusjon av tiltak (revurder?)

Suicidalitet kan både flagges og «ikke-flagges» «Ikke-flaggere»: Vanskeligere å avdekke Tidligere friske Brå endringer BEKYMRING, BESKYTTELSE «Flaggere»: Identifiser funksjon Ansvarliggjøring Langsiktig perspektiv Is i magen…

Sykehusinnleggelse pga suicidalitet? Vurder først innleggelse pga tilstand Alvorlige episoder av schizofreni, mani, depresjon Selvmordsforebygging som en «bonus» Innleggelse pga suicidalitet - Hva kan sykehusopphold gjøre med pasientens grunnleggende problemer? - Hvilke alternativer finnes? «Må» av sikkerhetshensyn? De fleste bør kunne få videre hjelp og oppfølging i polikliniske rammer

Psykiatrisk behandling av selvskading på legevakt (Walby F. A Psykiatrisk behandling av selvskading på legevakt (Walby F. A. & Ness, E., TDNLF 2009) Hensikt: Å bringe pasienten ut av den aktuelle krisen og å legge til rette for videre behandling Momenter: Validering Utredning Problemløsning Unngå innleggelse Kontinuere/ etablere behandling Tid: 60 min

Oppsummering Selvmord // Selvmordsforsøk // Selvskading Depresjon som sentral risikofaktor Suicidalitet handler ikke bare om død Finn ut hva som er pasientens hovedproblem og hvem som kan behandle det Psykiatri Rus «Livet»

Tittel- og innholdsoppsett med diagram

Oppsett for dobbelt innhold med tabell Klasse Gruppe A Gruppe B Klasse 1 82 85 Klasse 2 76 88 Klasse 3 84 90 Første listepunkt her Andre listepunkt her Tredje listepunkt her

Oppsett for dobbelt innhold med SmartArt Første listepunkt her Andre listepunkt her Tredje listepunkt her Gruppe A Oppgave 1 Oppgave 2 Gruppe B Gruppe C