Dag Wiese Schartum, AFIN

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Oversikt over systemer med jus i, og grunnleggende perspektiver og hensyn Dag Wiese Schartum.
Advertisements

Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN (program- og emneansvarlig)
Outsourcing av oppgaver som gjelder myndighetsutøvelse Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN.
Elektronisk forvaltning og jus Dag Wiese Schartum, AFIN.
Utvikling av rettslige beslutningssystemer - en oversikt Dag Wiese Schartum, AFIN.
Elektronisk forvaltning og jus Dag Wiese Schartum, AFIN.
Introduksjon til FINF 4001: Systemutvikling, organisasjonsutvikling og regelverksutvikling Dag Wiese Schartum, AFIN.
Ad. oppsummering av FINF4001
Grunnleggende begreper i personopplysningsloven (legaldefinisjoner)
Oversikt over systemer med jus i, og grunnleggende perspektiver og hensyn Dag Wiese Schartum.
Sikring av personopplysninger i offentlig forvaltning Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN.
Rettslige utfordringer i eForvaltningsprosjekter Dag Wiese Schartum, AFIN Oversikt over rettslige.
Organisering og arbeidsdeling i den digitale forvaltning Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN.
Rammer for IKT-bruk i forvaltningen Dag Wiese Schartum, AFIN.
Introduksjon til FINF 4001: Systemutvikling, organisasjonsutvikling og regelverksutvikling Dag Wiese Schartum, AFIN.
Automatisering og rettslige beslutninger: oversikt og utgangspunkter Dag Wiese Schartum, AFIN.
Organisering og arbeidsdeling i den digitale forvaltning Dag Wiese Schartum, AFIN.
Elektronisk forvaltning og jus Dag Wiese Schartum, AFIN.
Massesaksbehandling og automatisering av rettslige beslutninger: Jus som ramme og innhold for systemutvikling Dag Wiese Schartum, AFIN.
Introduksjon til DRI1001: Digital forvaltning Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN (program- og emneansvarlig)
Introduksjon til DRI1001: Digital forvaltning Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN (program- og emneansvarlig)
Systemutvikling, organisasjonsutvikling og regelverksutvikling Dag Wiese Schartum, AFIN.
Dokumentasjon av rettslige beslutningssystemer Dag Wiese Schartum, AFIN.
Introduksjon til DRI3010 Systemutvikling, offentlig styring og demokrati Dag Wiese Schartum.
Automatisering og rettslige beslutninger: oversikt og hovedspørsmål Dag Wiese Schartum, AFIN.
Fra lovtekst til programkode -hva er det saken gjelder? Dag Wiese Schartum.
Oversikt over systemer med jus i, og grunnleggende perspektiver og hensyn Dag Wiese Schartum.
Systemutvikling som rettslig beslutningsprosess Dag Wiese Schartum, AFIN.
Utvikling av rettslige beslutningssystemer Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN.
Introduksjon til FINF 4001: Systemutvikling, organisasjonsutvikling og regelverksutvikling Dag Wiese Schartum, AFIN.
Noen innledende bemerkninger til bolken Digital forvaltning Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN.
Krav til sikring av personopplysninger Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN.
Introduksjon til DRI3010 Systemutvikling, offentlig styring og demokrati Dag Wiese Schartum.
Introduksjon til DRI1001: Digital forvaltning Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN (program- og emneansvarlig)
Automatisering av rettslige beslutninger, særlig enkeltvedtak
Dag Wiese Schartum, AFIN
Introduksjon til DRI Rettslig styring av IKT i offentlig forvaltning
Rettslige perspektiver på digital forvaltning
Introduksjon til FINF1001: Digital forvaltning
Automatisering av rettslige beslutninger, særlig enkeltvedtak
Om forvaltningens kommunikasjon med innbyggerne
Dag Wiese Schartum, AFIN
Dag Wiese Schartum, AFIN
Brukerorientering og rettigheter i elektronisk forvaltning
Introduksjon til DRI1001: Digital forvaltning
Personvern som del av enkeltsaksbehandling i offentlig forvaltning
Ad. oppsummering av FINF4001
Dokumentasjon av rettslige beslutningssystemer
Oversikt over systemer med jus i, og grunnleggende perspektiver og hensyn Dag Wiese Schartum.
Forvaltningspolitikk og Digital agenda for Norge (Meld. St
Systemutvikling som rettslig beslutningsprosess
Introduksjon til DRI Systemutvikling, offentlig styring og demokrati
Dag Wiese Schartum, AFIN
Digital agenda for Norge Meld. St. 27 (2015–2016)
Dag Wiese Schartum, AFIN
I Prosjektetablering II Etablering av rettskildemessig grunnlag
Elektronisk forvaltning og jus
Elektronisk forvaltning og jus
Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN
Dag Wiese Schartum, AFIN
Outsourcing av oppgaver som gjelder myndighetsutøvelse
Introduksjon til FINF1001: Digital forvaltning
Organisering og arbeidsdeling i den digitale forvaltning
Outsourcing av oppgaver som gjelder myndighetsutøvelse
Introduksjon til DRI3010 DRI3010 – Systemutvikling, offentlig styring og demokrati Dag Wiese Schartum.
Oppsummering, FINF4021 Dag Wiese Schartum.
Dag Wiese Schartum, Avdeling for forvaltningsinformatikk
Organisering og arbeidsdeling i den digitale forvaltning
Oppsummering FINF4021 Dag Wiese Schartum.
Organisering og arbeidsdeling i den digitale forvaltning
Utskrift av presentasjonen:

Dag Wiese Schartum, AFIN Introduksjon til FINF 4011: Systemutvikling, organisasjonsutvikling og regelverksutvikling Dag Wiese Schartum, AFIN

Definisjoner av elektronisk forvaltning "The use of ICT in public administration combined with organisation changes and new skills in order to improve public services and democratic processes and strengthen support to public policies." “E-Government” refers to the use by government agencies of information technologies (…) that have the ability to transform relations with citizens, businesses, and other arms of government. These technologies can serve a variety of different ends: better delivery of government services to citizens, improved interactions with business and industry, citizen empowerment through access to information, or more efficient government management. The resulting benefits can be less corruption, increased transparency, greater convenience, revenue growth, and/or cost reductions. (Verdensbanken 2015) Forutsetter med andre ord forbedring og grunnleggende/omfattende endring Hvilke forbedringer/endringer er forutsatt i Digital agenda for Norge? (jf. Meld.st. nr. 27, 2015 – 2016)

Fortolkning av Digital agenda for hva slags endringer/forbedringer regjeringen ønsker å oppnå Grunnleggende: Produktivitetskommisjonen: Mer og bedre bruk av teknologi vil være avgjørende for økt produktivitet både i offentlig sektor og i næringslivet (NOU 2015: 1) Økt produktivitet i forvaltningen kan bl.a. oppnås ved økt automatisering av saksbehandling og tjenester Behov som innbyggere, ansatte, offentlige og private virksomheter og frivillig sektor har, skal være styrende (for produktivitetsfremmende tiltak) Innebærer særlig krav til: sammenhengende og helhetlige tjenester enkelttjenester skal settes sammen i tjenestekjeder tilpasset brukernes behov og livssituasjoner tjenestene bør være tilgjengelige hele døgnet tjenestene skal være tilpasset mobile enheter Kravene skal oppnås under forutsetning av god ivaretakelse av (bl.a.) personvern og informasjonssikkerhet Bedre personvern, rettssikkerhet, informasjonssikkerhet, åpenhet mv., kan neppe ses som primære mål for endringsprosessene Bedre personvern mv. kan likevel bli en effekt av endringene (og regjeringen tror at det er tilfellet)

Kommentar Legg merke til at dokumenter om eforvaltning og electronic government bare handler om «tjenester» og «services» Myndighetsutøvelse og mulige negative følger for borgerne blir ikke spesielt problematisert «Brukerorienteringen» uttrykker at forvaltningen er på borgernes side og til deres tjeneste, men dette gjelder bare med den forutsetning av digitalisering skal skje (brukerorientering kan neppe begrunne manuelle/analoge løsninger) Motsetningsforhold og interessekonflikt blir ikke eksponert Derfor blir heller ikke spørsmål om rettssikkerhet spesielt fremhevet (men forutsatt)

Digital forvaltning Organisasjons- utvikling IKT- utvikling Regel- utvikling Elektronisk forvaltning forutsetter tre parallelle utviklings-/endringsprosesser

Regler virker inn på teknologien Jus setter rammer/krav til teknologien Jus transformeres til systeminnhold Jus etterspør fleksible teknologi IKT- utvikling Regel- utvikling IKT begrunner rettslig endring Automatiseringsvennlig lovgivning Analyse av rettskilder som del av systemutvikling gir innspill til rettslig endring

Organisatorisk endring virker inn på teknologien Nye IKT-løsninger kan være forutsetninger for å oppnå målene for organisatorisk endring IKT- utvikling Organisasjons- utvikling Teknologisk endring virker inn på organisering Endret ekstern organisering (opprette, nedlegge, slå sammen) Endret arbeidsdeling (selvbetjent/diffus forvaltning) Endret intern organisering (nye stillinger, avdelinger, outsourcing mv.)

Regler krever organisatorisk endring Oppretter, nedlegger forvaltningsorgan mv. Krav til stillinger, ansvarsforhold mv (behandlings- ansvarlig, personvernombud) Organisasjons- utvikling Regel- utvikling Organisasjonsutvikling begrunner rettslig endring Nye samarbeidsformer (portalløsninger, felles behandlingsansvar mv) Samhandlingskrav (taushetsplikter, informasjons-/rapporteringsplikter mv)

Avsluttende anbefaling Forsøk alltid å bruke modellen for endringsprosesser i elektronisk forvaltning Teknologisk endring aktualiserer alltid også om organisatorisk og rettslig endring Organisatorisk endring aktualiserer alltid også om teknologisk og rettslig endring Rettslig endring aktualiserer alltid også om teknologisk og organisatorisk endring Prøv f.eks. å vurdere virkemidler i Digital agenda i lys av denne modellen Hva er f.eks. juridiske, teknologiske og organisatoriske premisser og implikasjoner for utsagnet om at: «Forvaltningen skal gjenbruke informasjon i stedet for å spørre brukerne på nytt om forhold de allerede har opplyst. Dette omtales gjerne som «kun én gang», og er en av regjeringens hovedprioriteringer i IKT-politikken.» (Digital agenda, kapittel 7)