Introduksjon til DRI Rettslig styring av IKT i offentlig forvaltning

Presentasjon om: "Introduksjon til DRI Rettslig styring av IKT i offentlig forvaltning"— Utskrift av presentasjonen:

1 Introduksjon til DRI3010 Rettslig styring av IKT i offentlig forvaltning
Dag Wiese Schartum

2 Definisjoner av elektronisk forvaltning
"The use of ICT in public administration combined with organisation changes and new skills in order to improve public services and democratic processes and strengthen support to public policies." “E-Government” refers to the use by government agencies of information technologies (…) that have the ability to transform relations with citizens, businesses, and other arms of government. These technologies can serve a variety of different ends: better delivery of government services to citizens, improved interactions with business and industry, citizen empowerment through access to information, or more efficient government management. The resulting benefits can be less corruption, increased transparency, greater convenience, revenue growth, and/or cost reductions. (Verdensbanken 2015)

3 Hva er elektronisk forvaltning?
Ikke enhver bruk av elektroniske hjelpemidler gir «eforvaltning» (da blir begrepet meningsløst) Ikke nødvendig å trekke inn formål, men villet endring er alltid relevant: Eforvaltning har alltid som effekt at forvaltningens oppgaveløsning blir endret Endringer som direkte berører borgernes rettsstilling, har spesiell interesse (jf. «myndighetsutøvelse» i neste figur) Beslutningstakerne vil mene at endringene er positive, men i) dette kan det være uenighet om, og ii) en har uansett ikke kontroll med alle virkninger av endringer

4 Politikere Forvaltningsorganer Innbyggere, næringsliv, sivilt samfunn
Innretter seg eller klager og/eller ytrer seg politisk Innbyggere, næringsliv, sivilt samfunn Politikere Forvaltningsorganer Myndighets- utøvelse Tjeneste- produksjon Gir mandat ved valg og påvirker gjennom andre demokratiske kanaler Lovvedtak mv. som etablerer plikter og gir rettigheter for det sivile samfunn Gjennomfører lover og andre vedtak ved hjelp av forvaltnings-apparatet e-forvaltning e-demokrati Tar initiativ til nye lover og annen politikk, f.eks. forvaltningspolitikk Utreder politikkalternativer i samarbeid med det sivile samfunn e-ledelse (egenfor-valtning) Anmoder om iverksettelse av lover og annen politikk, f.eks. forvaltningspolitikk Iverksetter ved å lage infra-struktur, systemer, gi retnings-linjer/prinsipper, saksbehandli-ngsrutiner, ansette, opplære mv.

5 Forvaltningsorganer Politikere Innbyggere, næringsliv, sivilt samfunn
fastsetter mål og virkemidler for e-forvaltningen Forvaltningsorganer foreslår virkemidler for e-forvaltningen og iverksetter politikernes beslutninger Myndighets- utøvelse Tjeneste- produksjon e-demokrati (politisk mandat) e-forvaltning (iverksettelse) e-ledelse (systemut-vikling mv.)

6 Digital forvaltning Organisasjons- utvikling IKT- utvikling Regelverks- utvikling Elektronisk forvaltning forutsetter tre parallelle utviklings-/endringsprosesser Skal beslutningstakerne oppnå de positive målsettingene de har satt seg, må disse endringsprosessene styres

7 Aktuelle virkemidler når IKT skal styres
For (bl.a.) å oppnå: Lover Forskrifter Instrukser/retningslinjer Budsjettpolitikk Organisering mv Forvaltningsstandarder Arkitekturprinsipper Digitaliseringsrundskrivet Felleskomponenter Effektiv forvaltning Gode, raske og tilgjengelige tjenester Rettssikker forvaltning Personopplysningsvern Informasjonssikkerhet Offentlighet/åpenhet Tjenesteorientering Interoperabilitet Tilgjengelighet Sikkerhet Åpenhet Fleksibilitet Skalerbarhet Husk det er trinnhøydeforskjeller i virkemiddelbruken: Lov og forskrift går foran!

8 Rettslig styring Nasjonal – europeisk – global lovgivning Generell lov – særlov Teknologiuavhengig – teknologispesifikk lov Utvikling – bruk Hindring - tilrettelegging

9 ningsloven, offentleglova mv.
Rettslige tekstsystemer Rettslige beslut- ningssystemer Autentiske rettskilder Rettskilder transformert til programkode manuelt Jus som innhold Jus som ramme Jus som ramme: * Primært generell lovgivning, f.eks. personopplysningsloven, forvalt- ningsloven, offentleglova mv. Jus som innhold: * Primært særlovgivning, dvs. lovgivning som bestemmer innholdet i den enkelte forvaltningsordning * Inneholder bl.a. begreper som betegner saksforhold. Er de definert slik at de kan brukes felles med andre forvaltningsorganer og inn- hentes maskinelt? (jf. semantisk interoperabilitet)

10 Kunnskapsmål for DRI3010 Du skal ha:
kunnskap om hvorledes utvikling av IKT-systemer styres, både overordnet og i det enkelte prosjekt. kunnskaper om hvordan IKT anvendes i demokratiske prosesser, herunder om betydningen for ytringsfrihet. kunnskaper om hvordan IKT anvendes for å forberede iverksettelse av politiske vedtak. kunnskaper om hvordan IKT anvendes ved myndighetsutøvelse og tjenesteproduksjon. kunnskaper om de viktigste reformspørsmål i statlig og kommunal forvaltning. kunnskaper om årsaker til manglende samhandling mellom forvaltningsorganer, herunder om teknologiske, juridiske og organisatoriske aspekter ved samhandling.

11 Ferdighetsmål for DRI3010 Du skal:
kunne identifisere styringsproblemer og mulige virkemidler knyttet til aktuelle reformspørsmål i digital forvaltning. ha god forståelse for systemutviklingsarbeider i offentlig sektor, herunder spørsmål om modeller, metoder, kryssende hensyn og faglig kompleksitet. kunne vurdere hvordan IKT kan brukes for å stimulere til aktiv demokratisk deltakelse. kunne identifisere og vurdere behov og muligheter for samhandling mellom forvaltningsorganer med hensyn på teknologiske, juridiske og organisatoriske  aspekter.