Karbohydrater Karbohydrater er den viktigste energikilden for størstedelen av jordens befolkning. I fattige befolkningsgrupper i utviklingsland kan.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Karbohydrater og fedme
Advertisements

ERNÆRING HIL FOTBALL.
Kurstreff 3 Dagens tema: Del 1: ”Ikke ett fett” Del 2: Bedre forståelse for matvaremerking/ ”Lære å lese varedeklarasjonen”. Kursøktens del 1 skal gi økt.
Bra mat for bedre helse- Kurstreff 2
LIVSSTILSYKDOMMER Hjerte- og karsykdommer Diabetes Fedme Kreft
Sunn Livsstil Sunne matvaner!.
Arbeid med næringsstoffene og matvaregruppene
Maten er halve helsa ! Pernilla Egedius Seksjonsleder Forpleining
Nye nasjonale kostråd – hva er nytt?
Hverdagsrehabilitering
FROKOST Frokosten er dagens viktigste måltid.
Kosthold.
Kosthold og ernæring ved revmatisme
Et sunt kosthold.
Generelle ernæringsanbfalinger
Marianne Dahlum Helsesøster
Kurstreff 2 Kroppen trenger mange forskjellige stoffer for å fungere optimalt! Denne kursøkten skal gi en kort introduksjon til hvilke næringsstoffer som.
Påbudt merking av matvarer (1)
3. ERNÆRING OG HELSE sunt kosthold og aktiv livsstil
Fett og helse Det er ikke ett fett.
Presentasjon for diskusjon på foreldremøter m.m
Helseetaten Presentasjon og diskusjon på foreldremøter m.m.
Mat i barnehagen Forskrifter og andre dokumenter
Fordøyelsessystemet Næringsstoffene i maten er store molekyler.
Kurstreff 5 Siste kurstreff med kort repetisjon og samtaler om oppnådde mål og veien videre.
Vitaminer.
Kostsirkelen.
Kosthold og ernæring ved revmatisme
Hvorfor og hvordan mer sjømat i barnehagen?
Helseetaten Forskrifter og andre dokumenter
Hva er det viktigste i livet ditt? Betyr det mye å ha god helse?
Hva du velger å spise har betydning for humøret ditt og konsentrasjonen din på skolen Ved å spise hver 3. – 4. time så holder du jevnt blodsukker, det.
Kosthold og Livsstil v/Jorunn E. Hauso
Kostholdsforedrag Sterkenilsdagen
Presentasjon Tema 2: Kosthold og helse Forholdet mellon mat og helse og hvordan komme i form Cristina Andrea Lydia.
Grunnleggende ernæring
Livea Xpress - Tallerkenmodellen -.
Tallerkenmodell og karbohydrater
Tallerkenmodell og Karbohydrater Uke 8. Tallerkenmodell.
Eldreomsorgens ABC Ernæring Marthe Sollien. Aldersforandringers betydning for kostholdet Mange faktorer påvirker de eldres kosthold. Vanlig: Endret smak,
Korn og brødvarenes plass i et sunt, norsk kosthold
LIVSSTILSYKDOMMER Hjerte- og karsykdommer Diabetes Fedme Kreft Tannråte.
Energigivende næringsstoffer Protein 1 gram gir 17 kJ Karbohydrater1 gram gir 17 kJ Fett1 gram gir 38 kJ.
Energigivende næringsstoffer Protein 1 gram gir 17 kJ Karbohydrater1 gram gir 17 kJ Fett1 gram gir 38 kJ.
Idrettsernæring. Agenda ● Kort om karbohydrater, fett, proteiner, vitaminer og mineraler. ● Måltidsvaner ● Hva spiser vi før trening? ● Hva spiser vi.
Teori mat&helse 1 Emne: Mat og livsstil Måltider HVORDAN: 4-6 måltider pr dag. 3-4 timer mellom hvert måltid. Variert kosthold Minst mulig sukker og.
Trening og kosthold Karl Filip Singdahlsen 15. Februar 2012.
Energi og næringsstoff Energi tyder evne til å utføre arbeid, dvs rørsle og fysisk aktivitet. Maten blir til energi i form av varme. Varmen bruker vi til.
MAT 3. KLASSE v/ Henriette Heesch Holmen Kan dere et annet ord for mat?
Trygg mat og næringsstoffer
Grønnsaker, frukt, bær og nøtter.
Tallerkenmodell og Karbohydrater
Undervisningsmateriell om sukker
KARBOHYDRATER.
Karbohydrater Karbohydrater er den viktigste energikilden for størstedelen av jordens befolkning. I fattige befolkningsgrupper i utviklingsland kan.
SUKKERSKOLEN Til bruk i frisklivssentraler, tannhelsetjeneste og andre helsetjenester «Sukkerskolen» er et undervisning- og veilendingsverktøy til bruk.
Hva gir oss energi i maten
Tallerkenmodell og Karbohydrater
Fordøyelseskjertlene
Vitaminer og mineraler
Tallerkenmodell og Karbohydrater
Grønnsaker, frukt, bær og poteter.
Vitaminer og mineraler
MAT FOR GLEDE OG GOD HELSE
Utskrift av presentasjonen:

Karbohydrater Karbohydrater er den viktigste energikilden for størstedelen av jordens befolkning. I fattige befolkningsgrupper i utviklingsland kan karbohydrater svare for opptil 80-90 % av energitilførselen, mens denne andelen ofte er 50 % eller lavere i rike industriland.

Hva er karbohydrater?

Karbohydrater omfatter blant annet sukker, stivelse og kostfiber. Stivelse og sukker fordøyes lett og bidrar med energi. Kostfiber er karbohydrater som ikke blir fordøyet i tynntarmen og de bidrar med lite energi. Kostfiber er derimot gunstig i forhold til fordøyelsen og kan minske risikoen for overvekt, type-2 diabetes og hjerte- og karsykdommer. Inntaket av kostfiber er hos de fleste vesentlig lavere enn anbefalt.

I hvilke matvarer er det karbohydrater? Korn og kornprodukter Frukt og bær Grønnsaker

Anbefalinger Inntaket av karbohydrater og kostfiber bør øke til henholdsvis 50-60 prosent av energiinntaket og 25-35 gram kostfiber per dag. Økningen bør skje i form av naturlig karbohydrat- og fiberrike matvarer, dvs. kornvarer, poteter, grønnsaker og frukt. Grovt brød inneholder 2-3 ganger så mye kostfiber som hvitt brød. Tilsatt sukker bør ikke bidra med mer enn 10 prosent av energiinntaket.

Kostfiber Gir økt metthetsfølelse, slik at du ikke overspiser og småspiser så lett. Maten blir bearbeidet bedre Motvirker forstoppelse Hjelper til å transportere skadelige stoffer ut av kroppen Kan beskytte mot gallestein Kan beskytte mot ulike tarmsykdommer, bl.a. kreft i tykktarmen, og irritert/betent tarm

Fiberkilder De største kildene for kostfiber i norsk gjennomsnittskost er brød og andre kornvarer (47%), frukt og bær (19%), grønnsaker (19%) og poteter (13%).

Gode tips om grønnsaker La være å kutte opp grønnsakene før du koker dem. Noe kostfiber kan nemlig forsvinne i kokevannet! Du bevarer vitaminene, mineralene og sporstoffene best hvis du spiser grønnsakene rå. Det er også bedre om du dampkoker grønnsakene, eller varmer dem opp i mikrobølgeovnen, i stedet for å koke dem.

Trening og karbohydrater Hvis man spiser kost som er rik på karbohydrater, har det vist seg at man kommer seg raskere etter trening. Det er viktig å tilføre karbohydrat i form av stivelse. Dette gir et jevnere nivå av blodsukker enn sukker. Vårt lager av karbohydrater er forholdsvis lite og refererer seg til det glykogenet som finnes i muskelcellene og leveren. Allerede etter 30 minutter med moderat arbeid kan muskelceller gå tom for glykogen. Det har også vist seg at gjentatte, korte og maksimale aktiviteter er grådige på glykogen, og kan tømme lagrene enda fortere.