Norsk som fremmedspråk Side 131

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Ordklasser i norsk Oversikt Leksjon II.
Advertisements

VG3 – norsk: Grammatikk og språkhistorie
Verbal a) Form Verbalet blir dannet av verbene i setningen.
SYNTAKS
44 Hector om skikk og bruk I Norge
Kommaregel 2 Vi setter komma etter en leddsetning som står først i en helsetning.
Janne Bondi Johannessen Tekstlaboratoriet Universitetet i Oslo
LEDDSETNINGER Vedlejší věty.
Fra læreplanen i norsk:
Setningsledd: Verbal, subjekt, objekt, indirekte objekt, predikativ, adverbial, konjunksjonal, subjunksjonal.
Frase: ei gruppe ord som henger sammen ut fra grammatiske bindinger. En frase er gjerne ei gruppe ord som utgjør et setningsledd eller del av et setningsledd.
Velkommen, språkeksperter!
Velkommen, språkeksperter!
Leddenes syntaktiske funksjoner
SYNTAKS 2 Leddstilling.
ADVERB Han går inn. hvor=sted Tor skriver pent. hvordan=måte
Setningsskjema For… helsetninger og leddsetninger
Ordklasser Inndelingen
6 e Fra direkte til indirekte tale. Heidi sier …
Kapittel 6 Kveldsmat hos familien Dalilah.
Kapittel 43 Emilio forteller om tradisjoner
Kapittel 15 På litteraturgruppe
A1A, : Grammatikk: Litt mer om feltanalyse til A1A
Syntaks 1 ALU1,
Syntaks Astrid Granly
Morfologi – formlære - ord
Grunnleggende grammatikk- og språkkunnskap LUB
Norsk som andrespråk Kontrastiv grammatikk LUB
Feltanalyse Det kan stå bare ett ledd foran det finitte verbalet i vanlige setninger (fortellende helsetninger). Denne plassen kalles FORFELTET. Oftest.
Kapittel 13 I begravelse.
Kapittel 6 Kveldsmat hos familien Dalilah.
Janne Bondi Johannessen Tekstlaboratoriet Universitetet i Oslo
GRAMMATIKK OG GRAMMATIKKDIDAKTIKK Hva er grammatikk? GRAMMATIKK FONOLOGIMORFOLOGISYNTAKSTEKSTGRAMMATIKKSEMANTIKK.
1 Tema Vg1, kap 9 Olav Christopher Jenssen: Edition Biographie, 1997 Galleri Ris © Olav Christopher Jensen/BONO 2009.
A1C, : Grammatikk: Setning og fraser. Kilder Iversen, Harald Morten, Hildegunn Otnes og Marit Skarbø Solem (2004): Grammatikken i bruk – i tekst.
Hvilket ord skal ut? synge tegne malepensel. Hvilket ord skal ut? liten mus raskgrå.
Kapittel 34 Ernesto intervjuer en bussjåfør og en ekspeditrise Ernesto.
Grammatikk. Ordklassene 1.Verb 2.Substantiv 3.Adjektiver 4.Pronomen 5.Determinativ 6.Preposisjoner 7.Konjunksjoner 8.Subjunksjoner 9.Interjeksjoner 10.Adverb.
A1C, : Grammatikk: Feltanalyse. Kilder Iversen, Harald Morten, Hildegunn Otnes og Marit Skarbø Solem (2004): Grammatikken i bruk – i tekst og.
Grammatikk. Ordklassane 1.Verb 2.Substantiv 3.Adjektiv 4.Pronomen 5.Determinativ 6.Preposisjonar 7.Konjunksjonar 8.Subjunksjonar 9.Interjeksjonar 10.Adverb.
Kapittel 35 Hans forteller om jobben som sosionom Hans ønsker å hjelpe andre mennesker.
EN OPPSUMERING Passiv. Grunner til å bruke passiv 1/ agens er ukjent 2/ agens er uinteressant 3/ agebs skal skjules 4/ tekststrategi: fokusering, poengtering.
Språkhistorie – Norrøn tid (ca ) Litteratur: Otnes og Aamotsbakken 2006.
Syntaks 2 ALU1, Leddstilling i norsk språk Kurt reddet den tynne mannen med blå uniform. Den tynne mannen med blå uniform reddet Kurt.
Setningsanalyse og tekstsammenbindere
Små ord med stor betydning ADVERBIALER
Grammatikk.
ARTIKLENE ~ Analyse ~.
Bindeord og tidsutrykk
Verb Presens – forteller om noe som skjer nå eller noe som pleier å skje Preteritum – Forteller om noe som skjedde i fortid.
LEDDSETNINGER 23/10.
Setninger 9/
Kapittel 32 Forholdet til læreren.
Kapittel 25 Othilie i barnehagen
Kapittel 27 Kommunikasjon med hjemlandet og å sende pakker
Kapittel 46 Utviklingssamtale.
Forelesning i RUS februar 2006.
Kapittel 4 En normal ettermiddag og kveld.
Anita forteller (FORSIDE) om søndagsskolen og de sinte mennene.
Elementær innføring i grammatikk for RUS1110
Norsk Grammatikk .
Oppgave 14 Side 123 i arbeidsboken.
Kapittel 12 Melissa og Petter gifter seg
Kapittel 16 På fotballtrening.
Kapittel 23 Årstidene.
Kapittel 26 Å søke lån i banken
6 f Fra direkte til indirekte tale. Heidi sier …
Janne Bondi Johannessen Tekstlaboratoriet Universitetet i Oslo
Elementær innføring i grammatikk for RUS1110
JO MERE VI ER SAMMEN Jo mere vi er sammen, ja sammen, ja sammen, jo mere vi er sammen, jo gladere vi blir! For mine venner er dine venner, og dine venner.
Utskrift av presentasjonen:

Norsk som fremmedspråk Side 131 Setningsledd Norsk som fremmedspråk Side 131

VERBAL er det viktigste leddet i en setning Det forteller om handlingen, og det sier noe om tiden når den skjer Verbalet kan være et enkelt ord, eller det kan bestå av flere ord.

VERB Verb i finitt form Infinitt form (perf. partisipp elle infinitiv) Det regner mye i Trøndelag. Jeg skulle ha kjøpt nye gummistøvler.

Subjekt Hvem utfører handlingen; hva skjer? Subjektet kan bestå av flere ord og ulike ordklasser Subst – Boka koster 100 kroner. Pronomen – Den er billig. Subst + adjektiv – Den spennende boka er her. Subst + determinativ – Boka hennes er bra. Substantivfrase – Mannen med barten kommer ikke. Adjektiv – De eldre forteller om sitt liv. Infinitiv – Å lese er morsomt Leddsetning – At de ikke klarte oppgaven, er utrolig.

. A Formelt subjekt (upersonlig) Det regner. Det banker på døra. B Setninger der man introduserer et logisk subjekt i ubestemt form Det er en beskjed til deg. Det ligger en ny bok på bordet. Det drikkes mye kaffe i Norge

subjektet Det egentlige subjektet kan være infinitiv eller leddsetning: Det er hyggelig å reise. Det er fint at du kan komme.

objekt Objekt er et ledd som er knyttet direkte til verbalet som bestemmelse. Dette leddet sier noe om hva eller hvem handlingen retter seg mot. Martha vil studere norsk. Lisa kjøpte mobiltelefonen.

Refleksivt objekt Når aktivitet som subjektet utfører, er rettet mot subjektet selv: REFLEKSIVT OBJEKT (subj + obj er identiske) Hun vil legge seg tidlig. Du gjentar deg selv. Han må barbere seg i dag.

Formelt objekt Transitive verb, men objektet mangler her. Da setter man DET på objektets plass. Vi hadde det hyggelig. Ha det bra!

Indirekte objekt I noen setninger har vi to objekter. Det indirektet objektet står alltid foran det vanlige objektet (substantiv eller pronomen) Diana sendte Liv et hyggelig brev. De gjorde oss en stor tjeneste. OBS! Istedenfor indirekte objekt, kan vi bruke en preposisjonsfrase. Diana sendte et hyggelig brev til Liv. (adverbial-posisjon)

predikativ Predikativet er et setningsledd som beskriver subjektet. Det knyttes til subjektet med visse verb (være, bli). Predikativet skildrer, karakteriserer eller identifiserer subjektet. (adjektiv) Vannet er varmt. Oppgavene hennes er virkelig gode. Maten er dyr.

Når predikativet er et substantiv Lars vil bli lærer. Han er lege og politiker. Hun er muslim. ! Med adjektiv: da må vi bruke artikkel. Han er en dyktig politiker. Han er en gammel lærer.

Predikativet med preposisjonsuttrykk Hun er med barn. Han er av god familie.

Objektspredikativ Karakterisering av objektet: Tanken gjorde henne glad. De ble slitne. Hun farget håret rødt. Vi spiste fisken rå.

Adverbial Verbalet har ofte et tillegg som forteller om når, hvor, hvordan handlingen foregår. De arbeidet med glede. De arbeidet effektivt. De arbeidet hele dag. Vi pleier å skjære osten med ostehøvel. Denne boka er skrevet av Hamsun.

adverbial Modifiserer hele setningsinnholdet (setningsadverbial) Jeg glemmer det aldri. Du må absolutt komme. Vurderinger og holdninger Jeg har dessverre ikke tid. Eksamen er heldigvis overstått.

VALENS Forskjellige verb stiller ulike krav til hvilke ledd som mú v§re med i en setning. Verbet har forskjellig valens. Verbet krever bestemte utfyllinger. Det formelle subjektet regnes som nullverdige.

valens Nullverdige verb: Det blåser. Eneverdige verb: Per danser. Ingrid sykler. Toverdige verb: Sandra har en hund. Direkte objekt Jeg bor i Trondheim. (adverbial) Eva er spansk. (predikativ)

PASSIV Eneverdige verb blir til nullverdige De danser X Det danses. Toverdige verb blir enverdige De solgte huset X Huset ble solgt. Vi spiser for lite fisk X Det spises for lite fisk.

valens Treverdige verb: Eva ga meg en blomst. Subj + indirekte obj + direkte obj Han kalte henne en idiot. Subj + direkte objekt + objektspredikativ