Eksempler på hvordan forslagene fra OfTP-utvalget slår ut

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hva med offentlig tjenestepensjon? Statssekretær Jan-Erik Støstad Pensjonsforum
Advertisements

1 1 Pensjonsreformen Modifiserte effekter på grunn av opplegget for offentlig sektor og nytt system for skattlegging Ved Dennis Fredriksen og Nils Martin.
Pensjon Pensjon i tariffoppgjøret Trondheimskonferansen 2014 Mona Bjørn Handel og Kontor region Midt-Norge.
VILLEDER DAGSREVYEN OM PENSJON? ET FORSØK PÅ Å MINNE OM FAKTA.
ASVL 22. oktober 2009 OfTP – løsning og kostnader ved direktør Roy Halvorsen, Næringspolitikk og analyse.
Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research Knut Røed Offentlige tjenestepensjoner.
Våre mål iår (sånn omtrentlig pr nå):
Bruksanvisning for presentasjonen Dette lysbildet fjernes før du holder foredraget Serien består av 15 lysark med tilhørende notatsider. For å se notatsidene.
Bruksanvisning for presentasjonen Dette lysbildet fjernes før du holder foredraget Serien består av 20 lysark med tilhørende notatsider. For å se notatsidene.
Våre mål iår (sånn omtrentlig pr nå): a) Nivå ved fratreden 62 år må være om lag som i dag. b) Ikke vesentlig vanskeligere å kvalifisere til hel AFP- pensjon.
Pensjonskampen fram mot uravstemning 2009 Konferanse om AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor, 18. november 2008 Gudrun Høverstad.
Offentlig pensjon: tilpasning til pensjonsreformen?
© EL & IT forbundet, tirsdag, 15. juli 2014 Lysbilde nr.: 1.
1 Rapport fra Uførepensjonsutvalget EISS 7. juni 2007 Faksimile av forsiden.
Dagens- og fremtidens pensjonssystem Fevik, 25. okt 2007 Gro Handal, SpareBank1 Livsforsikring.
1 - Alle skal få mer! Alle som tjener under en halv million i året skal komme bedre ut enn i dag, lover ”pensjonsminister” Bjarne Håkon Hanssen. NTB 20.
Fagforbundet og Utdanningsforbundet i Molde Gunnar Rutle
Forsvar offentlig tjenestepensjon som en solidarisk pensjon! LO i Oslo 25. januar 2016 Gudrun Høverstad Forsvar offentlig pensjon
Hva skjer med AFP og den offentlige tjenestepensjonen? Hva gjør vi? Gjøvik Gunnar Rutle.
Pensjonsreformen Hva skjedde? Hvor står vi? November 2009 – regjeringa tar omkamp på tjenestepensjonen! Og uføretrygden står for tur Lokallag VGO, ATV-kurs,
Pensjonsreformen, AFP og den offentlige tjenestepensjonen? Hva skjedde? Hva nå? Skolenes Landsforbund Bergen grunnskole Gunnar Rutle
Den offentlige tjenestepensjonen? Hva får du? Når ”lønner” det seg å gå av? Når lønner det seg å ta ut pensjon? Klubben, Ålesund vgs Gunnar Rutle.
Tjenestepensjonens Uføretrygd Utdanningsforbundet Gunnar Rutle
Dette er en kortere versjon, her er en del ark kuttet fra den fullstendige versjonen. Notat- tekstene er rettet opp slik at det likevel blir sammenheng.
Offentlig tjenestepensjon Et kritisk blikk på rapport fra ASD av desember 2015 Forsvar Offentlig Pensjon Oslo 11/1 – 2016 Stein Stugu.
Noen nye lysark + Korrigerte lysark etter odelstingsproposisjon 37 ( ), og rapporten fra OfTP-utvalget En del tall er litt.
K A F F E K U R S – PENSJON FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Pensjon Hva skjer med pensjonsrettigheter ved privatisering?
De Facto Framtida for AFP Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund Tirsdag 23/10 – 2007 Stein Stugu.
Oppgjøret protokoll (etter en ukes mekling på overtid, og helt uvanlig prosess i "vår" bransje..) Etterpå: - Oktober: fikk presentasjon av AIDs.
Pensjonsreformen og AFP Statssekretær Jan-Erik Støstad YS’ AFP-seminar 23. oktober 2007.
Hovedorganisasjon for norske akademikerforeninger Vårens tariffoppgjør 2009 Innlegg Tannlegeforeningens tariffkonferanse 11. mars 2009 Knut Aarbakke Leder.
Regjeringen vil rasere den solidariske offentlige tjenestepensjonsordningen (OfTP) Sosialismeverkstedet Mesnali Gunnar Rutle
Til deg som skal bruke dette foredraget: Du kan bruke alt du vil fra dette, plukke ut enkelte ting, eller bruke det mer eller mindre som det er. Det tar.
Dette er en kortere versjon, her er en del ark kuttet fra den fullstendige versjonen. Notat- tekstene er rettet opp slik at det likevel blir sammenheng.
Den norske tannlegeforening Lønnsoppgjøret 2009 Forhandlingssjef John frammer.
Pensjonsreformen, AFP og den offentlige tjenestepensjonen? Hva skjedde? Hvor står vi? Fagforbundet og Utdanningsforbundet i Molde Gunnar Rutle.
Den offentlige tjenestepensjonen? Hvorfor er den verd å forsvare? Hva får du? Hva lønner seg? Fallgruver. Utdanningsforbundet Fræna Gunnar Rutle.
Veien videre – hvilke krav skal vi stille? Konferanse 11. januar 2016 Gudrun Høverstad Forsvar offentlig pensjon
Pensjonsreformen, AFP og den offentlige tjenestepensjonen? Hva skjedde? Hva nå? Utdanningsforbundet Haram Gunnar Rutle
De Facto AFP NTL Forskningsinstitutter Roar Eilertsen De Facto
FAGFORBUNDET Vest-Agder Pensjonskommisjonens innstilling "Modernisert folketrygd - bærekraftig pensjon for framtida" Hva betyr det for oss og.
Pensjonsreformen, AFP og den offentlige tjenestepensjonen? Hva skjedde? Hvor står vi? Harstad Rødt Gunnar Rutle
Pensjonsreformen, AFP og den offentlige tjenestepensjonen? Hva skjedde? Hva nå? Utdanningsforbundet Andebu Gunnar Rutle
Viktigste elementene i de offentlige tjenestepensjonsordningene 30 års opptjening for å få full pensjon. Pensjonen regnes i forhold til sluttlønna. Det.
Knut Bratland. Offentlig tjenestepensjon -> Bruttogaranti-ordning -> 30 års opptjening eller mer gir 66% av sluttlønn totalt -> 14 timer eller mer pr.
Til deg som skal bruke dette foredraget: Du kan bruke alt du vil fra dette, plukke ut enkelte ting, eller bruke det mer eller mindre som det er. Det tar.
Hvilken farge ser vi? Hvitt lys har alle farger En sort flate absorberer alt lys En sort flate reflekterer ikke noe lys.
Hva er våre krav framover? Pensjonskonferanse 17. oktober 2016 Gudrun Høverstad Forsvar offentlig pensjon
Pensjonsreformen og AFP
Aktuarforeningen 22. mai 2008 Fredrik Haugen
Felles krav levert 15.4: Det kreves en fleksibel, brutto tjenestepensjonsordning. Fleksibiliteten gjennomføres slik at ny folketrygd sammen med tjenestepensjon.
Ny alderspensjon i folketrygden
P E N S J O R F M HVORDAN KAN FREMTIDENS PENSJONS-ORDNINGER BLI
Utdanningsforbundet Haram vgs
Medarbeiderundersøkelse Universitetet i Stavanger 2009
Medarbeiderundersøkelse 2009 Universitetet i Stavanger
Hva er et tariffoppgjør?
Hva står på spill? Med jevne mellomrom: pensjon på forsiden av medier
Medarbeiderundersøkelse Universitetet i Stavanger
Tariffkonferansen 2017 Aktuelt om pensjon
Pensjonsforhandlingene i offentlig sektor 2018
Et bærekraftig pensjonssystem
Uførereformen: Hva skjedde?
LOs pensjonsseire Sikring av ytelser til sliterne Tette hullene i AFP
Ny uførepensjon Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio
November 2017 Gunnar Rutle Regjeringen vil rasere den solidariske offentlige tjenestepensjonsordningen (OfTP) November 2017 Gunnar Rutle.
Kandidatundersøkelsen 2018
Medarbeiderundersøkelsen UiS 2009 Rapport for Fellesressurssenter
Lørdag - 1.økt (3km - G14/G13/J14/J13)
Folketrygden - alderspensjon
Utskrift av presentasjonen:

Eksempler på hvordan forslagene fra OfTP-utvalget slår ut Gunnar Rutle 15.3.2009

Konsekvenser av levealderjusteringa med modellene fra OfTP-utvalget Her følger eksempler med ulike inntekter/yrker. Merk at noen av eksemplene viser en som i gjennomsnitt over livet bare tjener 75 % av de 20 beste årene. Mange kvinner med mye deltid en del av livet kan ha en slik inntektsprofil.

Konsekvenser av levealdersjusteringa (Hvis du viser flere av denne typen figurer gis den følgende innledende forklaringen bare for første figuren) Alle tall her er årsgjennomsnitt for hele pensjonistlivet. Det gule og mørkerøde feltet bak viser pensjon etter dagens system. Gult er folketrygdens alderspensjon og mørkerødt er påslaget fra tjenestepensjonen. Som vi ser er pensjonen (så godt som) den samme uavhengig av fødselsår. Stolpene viser det nye pensjonssystemet: grønt er alderspensjonen slik den er foreslått nå, lyseblått er AFP-påslaget slik det er vedtatt i privat sektor, lyserødt er tjenestepensjonen etter forslaget til OfTP-utvalget, enten modifisert bruttopensjon, B1, eller ytelsesbasert påslagsmodell, P1 Vi ser hvor sterkt levealdersjusteringa slår ut. Les gjerne opp tallene jeg har framhevet. De i parentes er de tilsvarende tallene fra den andre av de to modellene Født 1949: Tap 52000 (Påslagsordn. 34000) Født 1963: Tap 61000 (Påslagsordn. 55000) Født 1983: Tap 73000 (Påslagsordn. 69000)

Konsekvenser av levealdersjusteringa (Hvis du viser flere av denne typen figurer gis den følgende innledende forklaringen bare for første figuren) Alle tall her er årsgjennomsnitt for hele pensjonistlivet. Det gule og mørkerøde feltet bak viser pensjon etter dagens system. Gult er folketrygdens alderspensjon og mørkerødt er påslaget fra tjenestepensjonen. Som vi ser er pensjonen (så godt som) den samme uavhengig av fødselsår. Stolpene viser det nye pensjonssystemet: grønt er alderspensjonen slik den er foreslått nå, lyseblått er AFP-påslaget slik det er vedtatt i privat sektor, lyserødt er tjenestepensjonen etter forslaget til OfTP-utvalget, enten modifisert bruttopensjon, B1, eller ytelsesbasert påslagsmodell, P1 Vi ser hvor sterkt levealdersjusteringa slår ut. Les gjerne opp tallene jeg har framhevet. De i parentes er de tilsvarende tallene fra den andre av de to modellene Født 1949: Tap 34000 (Bruttoordn. 52000) Født 1963: Tap 55000 (Bruttoordn. 61000) Født 1983: Tap 69000 (Bruttoordn. 73000)

Konsekvenser av levealdersjusteringa (Hvis du viser flere av denne typen figurer gis den følgende innledende forklaringen bare for første figuren) Alle tall her er årsgjennomsnitt for hele pensjonistlivet. Det gule og mørkerøde feltet bak viser pensjon etter dagens system. Gult er folketrygdens alderspensjon og mørkerødt er påslaget fra tjenestepensjonen. Som vi ser er pensjonen (så godt som) den samme uavhengig av fødselsår. Stolpene viser det nye pensjonssystemet: grønt er alderspensjonen slik den er foreslått nå, lyseblått er AFP-påslaget slik det er vedtatt i privat sektor, lyserødt er tjenestepensjonen etter forslaget til OfTP-utvalget, enten modifisert bruttopensjon, B1, eller ytelsesbasert påslagsmodell, P1 Vi ser hvor sterkt levealdersjusteringa slår ut. Les gjerne opp tallene jeg har framhevet. De i parentes er de tilsvarende tallene fra den andre av de to modellene Født 1949: Tap 52000 (Påslagsordn. 42000) Født 1963: Tap 61000 (Påslagsordn. 65000) Født 1983: Tap 73000 (Påslagsordn. 78000)

Konsekvenser av levealdersjusteringa (Hvis du viser flere av denne typen figurer gis den følgende innledende forklaringen bare for første figuren) Alle tall her er årsgjennomsnitt for hele pensjonistlivet. Det gule og mørkerøde feltet bak viser pensjon etter dagens system. Gult er folketrygdens alderspensjon og mørkerødt er påslaget fra tjenestepensjonen. Som vi ser er pensjonen (så godt som) den samme uavhengig av fødselsår. Stolpene viser det nye pensjonssystemet: grønt er alderspensjonen slik den er foreslått nå, lyseblått er AFP-påslaget slik det er vedtatt i privat sektor, lyserødt er tjenestepensjonen etter forslaget til OfTP-utvalget, enten modifisert bruttopensjon, B1, eller ytelsesbasert påslagsmodell, P1 Vi ser hvor sterkt levealdersjusteringa slår ut. Les gjerne opp tallene jeg har framhevet. De i parentes er de tilsvarende tallene fra den andre av de to modellene Født 1949: Tap 42000 (Bruttoordn. 52000) Født 1963: Tap 65000 (Bruttoordn. 61000) Født 1983: Tap 78000 (Bruttoordn. 73000)

Konsekvenser av levealdersjusteringa (Hvis du viser flere av denne typen figurer gis den følgende innledende forklaringen bare for første figuren) Alle tall her er årsgjennomsnitt for hele pensjonistlivet. Det gule og mørkerøde feltet bak viser pensjon etter dagens system. Gult er folketrygdens alderspensjon og mørkerødt er påslaget fra tjenestepensjonen. Som vi ser er pensjonen (så godt som) den samme uavhengig av fødselsår. Stolpene viser det nye pensjonssystemet: grønt er alderspensjonen slik den er foreslått nå, lyseblått er AFP-påslaget slik det er vedtatt i privat sektor, lyserødt er tjenestepensjonen etter forslaget til OfTP-utvalget, enten modifisert bruttopensjon, B1, eller ytelsesbasert påslagsmodell, P1 Vi ser hvor sterkt levealdersjusteringa slår ut. Les gjerne opp tallene jeg har framhevet. De i parentes er de tilsvarende tallene fra den andre av de to modellene Født 1949: Tap 66000 (Påslagsordn. 63000) Født 1963: Tap 75000 (Påslagsordn. 102000) Født 1983: Tap 92000 (Påslagsordn. 117000)

Konsekvenser av levealdersjusteringa (Hvis du viser flere av denne typen figurer gis den følgende innledende forklaringen bare for første figuren) Alle tall her er årsgjennomsnitt for hele pensjonistlivet. Det gule og mørkerøde feltet bak viser pensjon etter dagens system. Gult er folketrygdens alderspensjon og mørkerødt er påslaget fra tjenestepensjonen. Som vi ser er pensjonen (så godt som) den samme uavhengig av fødselsår. Stolpene viser det nye pensjonssystemet: grønt er alderspensjonen slik den er foreslått nå, lyseblått er AFP-påslaget slik det er vedtatt i privat sektor, lyserødt er tjenestepensjonen etter forslaget til OfTP-utvalget, enten modifisert bruttopensjon, B1, eller ytelsesbasert påslagsmodell, P1 Vi ser hvor sterkt levealdersjusteringa slår ut. Les gjerne opp tallene jeg har framhevet. De i parentes er de tilsvarende tallene fra den andre av de to modellene Født 1949: Tap 63000 (Bruttoordn. 66000) Født 1963: Tap 102000 (Bruttoordn. 75000) Født 1983: Tap 117000 (Bruttoordn. 92000)

Konsekvenser av levealdersjusteringa (Hvis du viser flere av denne typen figurer gis den følgende innledende forklaringen bare for første figuren) Alle tall her er årsgjennomsnitt for hele pensjonistlivet. Det gule og mørkerøde feltet bak viser pensjon etter dagens system. Gult er folketrygdens alderspensjon og mørkerødt er påslaget fra tjenestepensjonen. Som vi ser er pensjonen (så godt som) den samme uavhengig av fødselsår. Stolpene viser det nye pensjonssystemet: grønt er alderspensjonen slik den er foreslått nå, lyseblått er AFP-påslaget slik det er vedtatt i privat sektor, lyserødt er tjenestepensjonen etter forslaget til OfTP-utvalget, enten modifisert bruttopensjon, B1, eller ytelsesbasert påslagsmodell, P1 Vi ser hvor sterkt levealdersjusteringa slår ut. Les gjerne opp tallene jeg har framhevet. De i parentes er de tilsvarende tallene fra den andre av de to modellene Født 1949: Tap 66000 (Påslagsordn. 72000) Født 1963: Tap 75000 (Påslagsordn. 115000) Født 1983: Tap 92000 (Påslagsordn. 129000)

Konsekvenser av levealdersjusteringa (Hvis du viser flere av denne typen figurer gis den følgende innledende forklaringen bare for første figuren) Alle tall her er årsgjennomsnitt for hele pensjonistlivet. Det gule og mørkerøde feltet bak viser pensjon etter dagens system. Gult er folketrygdens alderspensjon og mørkerødt er påslaget fra tjenestepensjonen. Som vi ser er pensjonen (så godt som) den samme uavhengig av fødselsår. Stolpene viser det nye pensjonssystemet: grønt er alderspensjonen slik den er foreslått nå, lyseblått er AFP-påslaget slik det er vedtatt i privat sektor, lyserødt er tjenestepensjonen etter forslaget til OfTP-utvalget, enten modifisert bruttopensjon, B1, eller ytelsesbasert påslagsmodell, P1 Vi ser hvor sterkt levealdersjusteringa slår ut. Les gjerne opp tallene jeg har framhevet. De i parentes er de tilsvarende tallene fra den andre av de to modellene Født 1949: Tap 72000 (Bruttoordn. 66000) Født 1963: Tap 115000 (Bruttoordn. 75000) Født 1983: Tap 129000 (Bruttoordn. 92000)

Konsekvenser av levealdersjusteringa (Hvis du viser flere av denne typen figurer gis den følgende innledende forklaringen bare for første figuren) Alle tall her er årsgjennomsnitt for hele pensjonistlivet. Det gule og mørkerøde feltet bak viser pensjon etter dagens system. Gult er folketrygdens alderspensjon og mørkerødt er påslaget fra tjenestepensjonen. Som vi ser er pensjonen (så godt som) den samme uavhengig av fødselsår. Stolpene viser det nye pensjonssystemet: grønt er alderspensjonen slik den er foreslått nå, lyseblått er AFP-påslaget slik det er vedtatt i privat sektor, lyserødt er tjenestepensjonen etter forslaget til OfTP-utvalget, enten modifisert bruttopensjon, B1, eller ytelsesbasert påslagsmodell, P1 Vi ser hvor sterkt levealdersjusteringa slår ut. Les gjerne opp tallene jeg har framhevet. De i parentes er de tilsvarende tallene fra den andre av de to modellene Født 1949: Tap 66000 (Påslagsordn. 60000) Født 1963: Tap 75000 (Påslagsordn. 95000) Født 1983: Tap 93000 (Påslagsordn. 113000)

Konsekvenser av levealdersjusteringa (Hvis du viser flere av denne typen figurer gis den følgende innledende forklaringen bare for første figuren) Alle tall her er årsgjennomsnitt for hele pensjonistlivet. Det gule og mørkerøde feltet bak viser pensjon etter dagens system. Gult er folketrygdens alderspensjon og mørkerødt er påslaget fra tjenestepensjonen. Som vi ser er pensjonen (så godt som) den samme uavhengig av fødselsår. Stolpene viser det nye pensjonssystemet: grønt er alderspensjonen slik den er foreslått nå, lyseblått er AFP-påslaget slik det er vedtatt i privat sektor, lyserødt er tjenestepensjonen etter forslaget til OfTP-utvalget, enten modifisert bruttopensjon, B1, eller ytelsesbasert påslagsmodell, P1 Vi ser hvor sterkt levealdersjusteringa slår ut. Les gjerne opp tallene jeg har framhevet. De i parentes er de tilsvarende tallene fra den andre av de to modellene Født 1949: Tap 60000 (Bruttoordn. 66000) Født 1963: Tap 95000 (Bruttoordn. 75000) Født 1983: Tap 113000 (Bruttoordn. 93000)

Konsekvenser av levealdersjusteringa (Hvis du viser flere av denne typen figurer gis den følgende innledende forklaringen bare for første figuren) Alle tall her er årsgjennomsnitt for hele pensjonistlivet. Det gule og mørkerøde feltet bak viser pensjon etter dagens system. Gult er folketrygdens alderspensjon og mørkerødt er påslaget fra tjenestepensjonen. Som vi ser er pensjonen (så godt som) den samme uavhengig av fødselsår. Stolpene viser det nye pensjonssystemet: grønt er alderspensjonen slik den er foreslått nå, lyseblått er AFP-påslaget slik det er vedtatt i privat sektor, lyserødt er tjenestepensjonen etter forslaget til OfTP-utvalget, enten modifisert bruttopensjon, B1, eller ytelsesbasert påslagsmodell, P1 Vi ser hvor sterkt levealdersjusteringa slår ut. Les gjerne opp tallene jeg har framhevet. De i parentes er de tilsvarende tallene fra den andre av de to modellene Kan være førskolelærer/sjukepleier Født 1949: Tap 59000 (Påslagsordn. 39000) Født 1963: Tap 67000 (Påslagsordn. 68000) Født 1983: Tap 81000 (Påslagsordn. 83000)

Konsekvenser av levealdersjusteringa (Hvis du viser flere av denne typen figurer gis den følgende innledende forklaringen bare for første figuren) Alle tall her er årsgjennomsnitt for hele pensjonistlivet. Det gule og mørkerøde feltet bak viser pensjon etter dagens system. Gult er folketrygdens alderspensjon og mørkerødt er påslaget fra tjenestepensjonen. Som vi ser er pensjonen (så godt som) den samme uavhengig av fødselsår. Stolpene viser det nye pensjonssystemet: grønt er alderspensjonen slik den er foreslått nå, lyseblått er AFP-påslaget slik det er vedtatt i privat sektor, lyserødt er tjenestepensjonen etter forslaget til OfTP-utvalget, enten modifisert bruttopensjon, B1, eller ytelsesbasert påslagsmodell, P1 Vi ser hvor sterkt levealdersjusteringa slår ut. Les gjerne opp tallene jeg har framhevet. De i parentes er de tilsvarende tallene fra den andre av de to modellene Kan være førskolelærer/sjukepleier Født 1949: Tap 39000 (Bruttoordn. 59000) Født 1963: Tap 68000 (Bruttoordn. 67000) Født 1983: Tap 83000 (Bruttoordn. 81000)

Konsekvenser av levealdersjusteringa (Hvis du viser flere av denne typen figurer gis den følgende innledende forklaringen bare for første figuren) Alle tall her er årsgjennomsnitt for hele pensjonistlivet. Det gule og mørkerøde feltet bak viser pensjon etter dagens system. Gult er folketrygdens alderspensjon og mørkerødt er påslaget fra tjenestepensjonen. Som vi ser er pensjonen (så godt som) den samme uavhengig av fødselsår. Stolpene viser det nye pensjonssystemet: grønt er alderspensjonen slik den er foreslått nå, lyseblått er AFP-påslaget slik det er vedtatt i privat sektor, lyserødt er tjenestepensjonen etter forslaget til OfTP-utvalget, enten modifisert bruttopensjon, B1, eller ytelsesbasert påslagsmodell, P1 Vi ser hvor sterkt levealdersjusteringa slår ut. Les gjerne opp tallene jeg har framhevet. De i parentes er de tilsvarende tallene fra den andre av de to modellene Kan være førskolelærer/sjukepleier, mye deltid Født 1949: Tap 59000 (Påslagsordn. 52000) Født 1963: Tap 67000 (Påslagsordn. 85000) Født 1983: Tap 81000 (Påslagsordn. 99000)

Konsekvenser av levealdersjusteringa (Hvis du viser flere av denne typen figurer gis den følgende innledende forklaringen bare for første figuren) Alle tall her er årsgjennomsnitt for hele pensjonistlivet. Det gule og mørkerøde feltet bak viser pensjon etter dagens system. Gult er folketrygdens alderspensjon og mørkerødt er påslaget fra tjenestepensjonen. Som vi ser er pensjonen (så godt som) den samme uavhengig av fødselsår. Stolpene viser det nye pensjonssystemet: grønt er alderspensjonen slik den er foreslått nå, lyseblått er AFP-påslaget slik det er vedtatt i privat sektor, lyserødt er tjenestepensjonen etter forslaget til OfTP-utvalget, enten modifisert bruttopensjon, B1, eller ytelsesbasert påslagsmodell, P1 Vi ser hvor sterkt levealdersjusteringa slår ut. Les gjerne opp tallene jeg har framhevet. De i parentes er de tilsvarende tallene fra den andre av de to modellene Kan være førskolelærer/sjukepleier, mye deltid Født 1949: Tap 52000 (Bruttoordn. 59000) Født 1963: Tap 85000 (Bruttoordn. 67000) Født 1983: Tap 99000 (Bruttoordn. 81000)

Konsekvenser av avkortinga/nøytraliteten med modellene fra OfTP-utvalget Her følger eksempler med ulike inntekter/yrker, samme inntektsprofiler som for levealderjustering.

Konsekvenser av avkortinga (Hvis du viser flere av denne typen figurer gis den følgende innledende forklaringen bare for første figuren) Alle tall her er årsgjennomsnitt for hele pensjonistlivet. Det gule og mørkerøde feltet bak viser pensjon etter dagens system. Gult er folketrygdens alderspensjon og mørkerødt er påslaget fra tjenestepensjonen. Som vi ser er pensjonen (så godt som) den samme uavhengig av fødselsår. Stolpene viser det nye pensjonssystemet: grønt er alderspensjonen slik den er foreslått nå, lyseblått er AFP-påslaget slik det er vedtatt i privat sektor, lyserødt er tjenestepensjonen etter forslaget til OfTP-utvalget, enten modifisert bruttopensjon, B1, eller ytelsesbasert påslagsmodell, P1 I alle tilfellene gjelder det folk som er født i 1963, det første årskullet som fullt ut rammes av det nye pensjonssystemet. Les gjerne opp tallene jeg har framhevet. De i parentes er de tilsvarende tallene fra den andre av de to modellene. Vi ser hvor sterkt avkortinga slår ut. De som av ulike årsaker trenger å gå av tidlig får redusert pensjonen ikke bare på grunn av innsparingene i pensjonssystemet, men i tillegg skal de også subsidiere den gigantiske ekstrapensjonen til de som klarer å stå lenge i jobb! Ikke rart det blir lite igjen til tidligpensjonistene. Avgang ved 62: Tap 61000 (Påslagsm. 55000) Avgang ved 67: Tap 26000 (P 15000) Avgang ved 70: Gevinst 13000 (P 27000) Avg 75: Gev 110000, pensj 25000 over topplønn (P 45000)

Konsekvenser av avkortinga (Hvis du viser flere av denne typen figurer gis den følgende innledende forklaringen bare for første figuren) Alle tall her er årsgjennomsnitt for hele pensjonistlivet. Det gule og mørkerøde feltet bak viser pensjon etter dagens system. Gult er folketrygdens alderspensjon og mørkerødt er påslaget fra tjenestepensjonen. Som vi ser er pensjonen (så godt som) den samme uavhengig av fødselsår. Stolpene viser det nye pensjonssystemet: grønt er alderspensjonen slik den er foreslått nå, lyseblått er AFP-påslaget slik det er vedtatt i privat sektor, lyserødt er tjenestepensjonen etter forslaget til OfTP-utvalget, enten modifisert bruttopensjon, B1, eller ytelsesbasert påslagsmodell, P1 I alle tilfellene gjelder det folk som er født i 1963, det første årskullet som fullt ut rammes av det nye pensjonssystemet. Les gjerne opp tallene jeg har framhevet. De i parentes er de tilsvarende tallene fra den andre av de to modellene. Vi ser hvor sterkt avkortinga slår ut. De som av ulike årsaker trenger å gå av tidlig får redusert pensjonen ikke bare på grunn av innsparingene i pensjonssystemet, men i tillegg skal de også subsidiere den gigantiske ekstrapensjonen til de som klarer å stå lenge i jobb! Ikke rart det blir lite igjen til tidligpensjonistene. Avgang ved 62: Tap 55000 (Bruttom. 61000) Avgang ved 67: Tap 15000 (B 26000) Avgang ved 70: Gevinst 27000 (B 13000) Avg v 75: Gev 129000, pensj 45000 over topplønn (B 25000)

Konsekvenser av avkortinga (Hvis du viser flere av denne typen figurer gis den følgende innledende forklaringen bare for første figuren) Alle tall her er årsgjennomsnitt for hele pensjonistlivet. Det gule og mørkerøde feltet bak viser pensjon etter dagens system. Gult er folketrygdens alderspensjon og mørkerødt er påslaget fra tjenestepensjonen. Som vi ser er pensjonen (så godt som) den samme uavhengig av fødselsår. Stolpene viser det nye pensjonssystemet: grønt er alderspensjonen slik den er foreslått nå, lyseblått er AFP-påslaget slik det er vedtatt i privat sektor, lyserødt er tjenestepensjonen etter forslaget til OfTP-utvalget, enten modifisert bruttopensjon, B1, eller ytelsesbasert påslagsmodell, P1 I alle tilfellene gjelder det folk som er født i 1963, det første årskullet som fullt ut rammes av det nye pensjonssystemet. Les gjerne opp tallene jeg har framhevet. De i parentes er de tilsvarende tallene fra den andre av de to modellene. Vi ser hvor sterkt avkortinga slår ut. De som av ulike årsaker trenger å gå av tidlig får redusert pensjonen ikke bare på grunn av innsparingene i pensjonssystemet, men i tillegg skal de også subsidiere den gigantiske ekstrapensjonen til de som klarer å stå lenge i jobb! Ikke rart det blir lite igjen til tidligpensjonistene. Avgang ved 62: Tap 61000 (Påslagsm. 65000) Avgang ved 67: Tap 26000 (P 29000) Avgang ved 70: Gevinst 13000 (P 9000) Avg 75: Gev 106000, pensj 21000 over topplønn (P 11000)

Konsekvenser av avkortinga (Hvis du viser flere av denne typen figurer gis den følgende innledende forklaringen bare for første figuren) Alle tall her er årsgjennomsnitt for hele pensjonistlivet. Det gule og mørkerøde feltet bak viser pensjon etter dagens system. Gult er folketrygdens alderspensjon og mørkerødt er påslaget fra tjenestepensjonen. Som vi ser er pensjonen (så godt som) den samme uavhengig av fødselsår. Stolpene viser det nye pensjonssystemet: grønt er alderspensjonen slik den er foreslått nå, lyseblått er AFP-påslaget slik det er vedtatt i privat sektor, lyserødt er tjenestepensjonen etter forslaget til OfTP-utvalget, enten modifisert bruttopensjon, B1, eller ytelsesbasert påslagsmodell, P1 I alle tilfellene gjelder det folk som er født i 1963, det første årskullet som fullt ut rammes av det nye pensjonssystemet. Les gjerne opp tallene jeg har framhevet. De i parentes er de tilsvarende tallene fra den andre av de to modellene. Vi ser hvor sterkt avkortinga slår ut. De som av ulike årsaker trenger å gå av tidlig får redusert pensjonen ikke bare på grunn av innsparingene i pensjonssystemet, men i tillegg skal de også subsidiere den gigantiske ekstrapensjonen til de som klarer å stå lenge i jobb! Ikke rart det blir lite igjen til tidligpensjonistene. Avgang ved 62: Tap 65000 (Bruttom. 61000) Avgang ved 67: Tap 29000 (B 26000) Avgang ved 70: Gevinst 9000 (B 13000) Avg 75: Gev 96000, pensj 11000 over topplønn (B 21000)

Konsekvenser av avkortinga (Hvis du viser flere av denne typen figurer gis den følgende innledende forklaringen bare for første figuren) Alle tall her er årsgjennomsnitt for hele pensjonistlivet. Det gule og mørkerøde feltet bak viser pensjon etter dagens system. Gult er folketrygdens alderspensjon og mørkerødt er påslaget fra tjenestepensjonen. Som vi ser er pensjonen (så godt som) den samme uavhengig av fødselsår. Stolpene viser det nye pensjonssystemet: grønt er alderspensjonen slik den er foreslått nå, lyseblått er AFP-påslaget slik det er vedtatt i privat sektor, lyserødt er tjenestepensjonen etter forslaget til OfTP-utvalget, enten modifisert bruttopensjon, B1, eller ytelsesbasert påslagsmodell, P1 I alle tilfellene gjelder det folk som er født i 1963, det første årskullet som fullt ut rammes av det nye pensjonssystemet. Les gjerne opp tallene jeg har framhevet. De i parentes er de tilsvarende tallene fra den andre av de to modellene. Vi ser hvor sterkt avkortinga slår ut. De som av ulike årsaker trenger å gå av tidlig får redusert pensjonen ikke bare på grunn av innsparingene i pensjonssystemet, men i tillegg skal de også subsidiere den gigantiske ekstrapensjonen til de som klarer å stå lenge i jobb! Ikke rart det blir lite igjen til tidligpensjonistene. Avgang ved 62: Tap 75000 (Påslagsm. 102000) Avgang ved 67: Tap 15000 (P 45000) Avgang ved 70: Gevinst 50000 (P 17000) Avg 75: Gev 209000, pensj 90000 over topplønn (P 41000)

Konsekvenser av avkortinga (Hvis du viser flere av denne typen figurer gis den følgende innledende forklaringen bare for første figuren) Alle tall her er årsgjennomsnitt for hele pensjonistlivet. Det gule og mørkerøde feltet bak viser pensjon etter dagens system. Gult er folketrygdens alderspensjon og mørkerødt er påslaget fra tjenestepensjonen. Som vi ser er pensjonen (så godt som) den samme uavhengig av fødselsår. Stolpene viser det nye pensjonssystemet: grønt er alderspensjonen slik den er foreslått nå, lyseblått er AFP-påslaget slik det er vedtatt i privat sektor, lyserødt er tjenestepensjonen etter forslaget til OfTP-utvalget, enten modifisert bruttopensjon, B1, eller ytelsesbasert påslagsmodell, P1 I alle tilfellene gjelder det folk som er født i 1963, det første årskullet som fullt ut rammes av det nye pensjonssystemet. Les gjerne opp tallene jeg har framhevet. De i parentes er de tilsvarende tallene fra den andre av de to modellene. Vi ser hvor sterkt avkortinga slår ut. De som av ulike årsaker trenger å gå av tidlig får redusert pensjonen ikke bare på grunn av innsparingene i pensjonssystemet, men i tillegg skal de også subsidiere den gigantiske ekstrapensjonen til de som klarer å stå lenge i jobb! Ikke rart det blir lite igjen til tidligpensjonistene. Avgang ved 62: Tap 102000 (Bruttom. 75000) Avgang ved 67: Tap 45000 (B 15000) Avgang ved 70: Gevinst 17000 (B 50000) Avg 75: Gev 159000, pensj 41000 over topplønn (B 90000)

Konsekvenser av avkortinga (Hvis du viser flere av denne typen figurer gis den følgende innledende forklaringen bare for første figuren) Alle tall her er årsgjennomsnitt for hele pensjonistlivet. Det gule og mørkerøde feltet bak viser pensjon etter dagens system. Gult er folketrygdens alderspensjon og mørkerødt er påslaget fra tjenestepensjonen. Som vi ser er pensjonen (så godt som) den samme uavhengig av fødselsår. Stolpene viser det nye pensjonssystemet: grønt er alderspensjonen slik den er foreslått nå, lyseblått er AFP-påslaget slik det er vedtatt i privat sektor, lyserødt er tjenestepensjonen etter forslaget til OfTP-utvalget, enten modifisert bruttopensjon, B1, eller ytelsesbasert påslagsmodell, P1 I alle tilfellene gjelder det folk som er født i 1963, det første årskullet som fullt ut rammes av det nye pensjonssystemet. Les gjerne opp tallene jeg har framhevet. De i parentes er de tilsvarende tallene fra den andre av de to modellene. Vi ser hvor sterkt avkortinga slår ut. De som av ulike årsaker trenger å gå av tidlig får redusert pensjonen ikke bare på grunn av innsparingene i pensjonssystemet, men i tillegg skal de også subsidiere den gigantiske ekstrapensjonen til de som klarer å stå lenge i jobb! Ikke rart det blir lite igjen til tidligpensjonistene. Avgang ved 62: Tap 75000 (Påslagsm. 115000) Avgang ved 67: Tap 28000 (P 77000) Avgang ved 70: Gevinst 23000 (P Tap 34000) Avg 75: Gev 169000, pensj 450000 (P 363000)

Konsekvenser av avkortinga (Hvis du viser flere av denne typen figurer gis den følgende innledende forklaringen bare for første figuren) Alle tall her er årsgjennomsnitt for hele pensjonistlivet. Det gule og mørkerøde feltet bak viser pensjon etter dagens system. Gult er folketrygdens alderspensjon og mørkerødt er påslaget fra tjenestepensjonen. Som vi ser er pensjonen (så godt som) den samme uavhengig av fødselsår. Stolpene viser det nye pensjonssystemet: grønt er alderspensjonen slik den er foreslått nå, lyseblått er AFP-påslaget slik det er vedtatt i privat sektor, lyserødt er tjenestepensjonen etter forslaget til OfTP-utvalget, enten modifisert bruttopensjon, B1, eller ytelsesbasert påslagsmodell, P1 I alle tilfellene gjelder det folk som er født i 1963, det første årskullet som fullt ut rammes av det nye pensjonssystemet. Les gjerne opp tallene jeg har framhevet. De i parentes er de tilsvarende tallene fra den andre av de to modellene. Vi ser hvor sterkt avkortinga slår ut. De som av ulike årsaker trenger å gå av tidlig får redusert pensjonen ikke bare på grunn av innsparingene i pensjonssystemet, men i tillegg skal de også subsidiere den gigantiske ekstrapensjonen til de som klarer å stå lenge i jobb! Ikke rart det blir lite igjen til tidligpensjonistene. Avgang ved 62: Tap 115000 (Bruttom. 75000) Avgang ved 67: Tap 77000 (B 28000) Avgang ved 70: Tap 34000 (B Gev 23000) Avg 75: Gevinst 82000, pensjon 363000 (B 450000)

Konsekvenser av avkortinga (Hvis du viser flere av denne typen figurer gis den følgende innledende forklaringen bare for første figuren) Alle tall her er årsgjennomsnitt for hele pensjonistlivet. Det gule og mørkerøde feltet bak viser pensjon etter dagens system. Gult er folketrygdens alderspensjon og mørkerødt er påslaget fra tjenestepensjonen. Som vi ser er pensjonen (så godt som) den samme uavhengig av fødselsår. Stolpene viser det nye pensjonssystemet: grønt er alderspensjonen slik den er foreslått nå, lyseblått er AFP-påslaget slik det er vedtatt i privat sektor, lyserødt er tjenestepensjonen etter forslaget til OfTP-utvalget, enten modifisert bruttopensjon, B1, eller ytelsesbasert påslagsmodell, P1 I alle tilfellene gjelder det folk som er født i 1963, det første årskullet som fullt ut rammes av det nye pensjonssystemet. Les gjerne opp tallene jeg har framhevet. De i parentes er de tilsvarende tallene fra den andre av de to modellene. Vi ser hvor sterkt avkortinga slår ut. De som av ulike årsaker trenger å gå av tidlig får redusert pensjonen ikke bare på grunn av innsparingene i pensjonssystemet, men i tillegg skal de også subsidiere den gigantiske ekstrapensjonen til de som klarer å stå lenge i jobb! Ikke rart det blir lite igjen til tidligpensjonistene. Avgang ved 62: Tap 75000 (Påslagsm. 95000) Avgang ved 67: Tap 11000 (P 31000) Avgang ved 70: Gevinst 56000 (P 36000) Avg 75: Gev 219000, pensj 100000 over topplønn (P 72000)

Konsekvenser av avkortinga (Hvis du viser flere av denne typen figurer gis den følgende innledende forklaringen bare for første figuren) Alle tall her er årsgjennomsnitt for hele pensjonistlivet. Det gule og mørkerøde feltet bak viser pensjon etter dagens system. Gult er folketrygdens alderspensjon og mørkerødt er påslaget fra tjenestepensjonen. Som vi ser er pensjonen (så godt som) den samme uavhengig av fødselsår. Stolpene viser det nye pensjonssystemet: grønt er alderspensjonen slik den er foreslått nå, lyseblått er AFP-påslaget slik det er vedtatt i privat sektor, lyserødt er tjenestepensjonen etter forslaget til OfTP-utvalget, enten modifisert bruttopensjon, B1, eller ytelsesbasert påslagsmodell, P1 I alle tilfellene gjelder det folk som er født i 1963, det første årskullet som fullt ut rammes av det nye pensjonssystemet. Les gjerne opp tallene jeg har framhevet. De i parentes er de tilsvarende tallene fra den andre av de to modellene. Vi ser hvor sterkt avkortinga slår ut. De som av ulike årsaker trenger å gå av tidlig får redusert pensjonen ikke bare på grunn av innsparingene i pensjonssystemet, men i tillegg skal de også subsidiere den gigantiske ekstrapensjonen til de som klarer å stå lenge i jobb! Ikke rart det blir lite igjen til tidligpensjonistene. Avgang ved 62: Tap 95000 (Bruttom. 75000) Avgang ved 67: Tap 31000 (B 11000) Avgang ved 70: Gevinst 36000 (B 56000) Avg 75: Gev 191000, pensj 72000 over topplønn (B 100000)

Konsekvenser av avkortinga Kan være førskolelærer/sjukepleier (Hvis du viser flere av denne typen figurer gis den følgende innledende forklaringen bare for første figuren) Alle tall her er årsgjennomsnitt for hele pensjonistlivet. Det gule og mørkerøde feltet bak viser pensjon etter dagens system. Gult er folketrygdens alderspensjon og mørkerødt er påslaget fra tjenestepensjonen. Som vi ser er pensjonen (så godt som) den samme uavhengig av fødselsår. Stolpene viser det nye pensjonssystemet: grønt er alderspensjonen slik den er foreslått nå, lyseblått er AFP-påslaget slik det er vedtatt i privat sektor, lyserødt er tjenestepensjonen etter forslaget til OfTP-utvalget, enten modifisert bruttopensjon, B1, eller ytelsesbasert påslagsmodell, P1 I alle tilfellene gjelder det folk som er født i 1963, det første årskullet som fullt ut rammes av det nye pensjonssystemet. Les gjerne opp tallene jeg har framhevet. De i parentes er de tilsvarende tallene fra den andre av de to modellene. Vi ser hvor sterkt avkortinga slår ut. De som av ulike årsaker trenger å gå av tidlig får redusert pensjonen ikke bare på grunn av innsparingene i pensjonssystemet, men i tillegg skal de også subsidiere den gigantiske ekstrapensjonen til de som klarer å stå lenge i jobb! Ikke rart det blir lite igjen til tidligpensjonistene. Kan være førskolelærer/sjukepleier Avgang ved 62: Tap 67000 (Påslagsm. 68000) Avgang ved 67: Tap 17000 (P 13000) Avgang ved 70: Gevinst 40000 (P 47000) Avg 75: Gev 176000, pensj 76000 over topplønn (P 87000)

Konsekvenser av avkortinga Kan være førskolelærer/sjukepleier (Hvis du viser flere av denne typen figurer gis den følgende innledende forklaringen bare for første figuren) Alle tall her er årsgjennomsnitt for hele pensjonistlivet. Det gule og mørkerøde feltet bak viser pensjon etter dagens system. Gult er folketrygdens alderspensjon og mørkerødt er påslaget fra tjenestepensjonen. Som vi ser er pensjonen (så godt som) den samme uavhengig av fødselsår. Stolpene viser det nye pensjonssystemet: grønt er alderspensjonen slik den er foreslått nå, lyseblått er AFP-påslaget slik det er vedtatt i privat sektor, lyserødt er tjenestepensjonen etter forslaget til OfTP-utvalget, enten modifisert bruttopensjon, B1, eller ytelsesbasert påslagsmodell, P1 I alle tilfellene gjelder det folk som er født i 1963, det første årskullet som fullt ut rammes av det nye pensjonssystemet. Les gjerne opp tallene jeg har framhevet. De i parentes er de tilsvarende tallene fra den andre av de to modellene. Vi ser hvor sterkt avkortinga slår ut. De som av ulike årsaker trenger å gå av tidlig får redusert pensjonen ikke bare på grunn av innsparingene i pensjonssystemet, men i tillegg skal de også subsidiere den gigantiske ekstrapensjonen til de som klarer å stå lenge i jobb! Ikke rart det blir lite igjen til tidligpensjonistene. Kan være førskolelærer/sjukepleier Avgang ved 62: Tap 68000 (Bruttom. 67000) Avgang ved 67: Tap 13000 (B 17000) Avgang ved 70: Gevinst 47000 (B 40000) Avg 75: Gev 187000, 87000 over topplønn (B 76000)

Konsekvenser av avkortinga (Hvis du viser flere av denne typen figurer gis den følgende innledende forklaringen bare for første figuren) Alle tall her er årsgjennomsnitt for hele pensjonistlivet. Det gule og mørkerøde feltet bak viser pensjon etter dagens system. Gult er folketrygdens alderspensjon og mørkerødt er påslaget fra tjenestepensjonen. Som vi ser er pensjonen (så godt som) den samme uavhengig av fødselsår. Stolpene viser det nye pensjonssystemet: grønt er alderspensjonen slik den er foreslått nå, lyseblått er AFP-påslaget slik det er vedtatt i privat sektor, lyserødt er tjenestepensjonen etter forslaget til OfTP-utvalget, enten modifisert bruttopensjon, B1, eller ytelsesbasert påslagsmodell, P1 I alle tilfellene gjelder det folk som er født i 1963, det første årskullet som fullt ut rammes av det nye pensjonssystemet. Les gjerne opp tallene jeg har framhevet. De i parentes er de tilsvarende tallene fra den andre av de to modellene. Vi ser hvor sterkt avkortinga slår ut. De som av ulike årsaker trenger å gå av tidlig får redusert pensjonen ikke bare på grunn av innsparingene i pensjonssystemet, men i tillegg skal de også subsidiere den gigantiske ekstrapensjonen til de som klarer å stå lenge i jobb! Ikke rart det blir lite igjen til tidligpensjonistene. Kan være førskolelærer/sjukepleier, mye deltid Avgang ved 62: Tap 67000 (Påslagsm. 85000) Avgang ved 67: Tap 27000 (P 48000) Avgang ved 70: Gevinst 17000 (P Tap 7000) Avg 75: Gev 123000, pensj 467000 (P 327000)

Konsekvenser av avkortinga (Hvis du viser flere av denne typen figurer gis den følgende innledende forklaringen bare for første figuren) Alle tall her er årsgjennomsnitt for hele pensjonistlivet. Det gule og mørkerøde feltet bak viser pensjon etter dagens system. Gult er folketrygdens alderspensjon og mørkerødt er påslaget fra tjenestepensjonen. Som vi ser er pensjonen (så godt som) den samme uavhengig av fødselsår. Stolpene viser det nye pensjonssystemet: grønt er alderspensjonen slik den er foreslått nå, lyseblått er AFP-påslaget slik det er vedtatt i privat sektor, lyserødt er tjenestepensjonen etter forslaget til OfTP-utvalget, enten modifisert bruttopensjon, B1, eller ytelsesbasert påslagsmodell, P1 I alle tilfellene gjelder det folk som er født i 1963, det første årskullet som fullt ut rammes av det nye pensjonssystemet. Les gjerne opp tallene jeg har framhevet. De i parentes er de tilsvarende tallene fra den andre av de to modellene. Vi ser hvor sterkt avkortinga slår ut. De som av ulike årsaker trenger å gå av tidlig får redusert pensjonen ikke bare på grunn av innsparingene i pensjonssystemet, men i tillegg skal de også subsidiere den gigantiske ekstrapensjonen til de som klarer å stå lenge i jobb! Ikke rart det blir lite igjen til tidligpensjonistene. Kan være førskolelærer/sjukepleier, mye deltid Avgang ved 62: Tap 85000 (Bruttom. 67000) Avgang ved 67: Tap 48000 (B 27000) Avgang ved 70: Tap 7000 (B Gev 17000) Avg 75: Gev 83000, pensj 327000 (B 467000)