Kapittel 2 «Europa erobrar verda»

Slides:

Advertisements

Liknende presentasjoner

Den første industrielle revolusjonen (Del 2)

Advertisements

Inngangen til det 20. århundret

Mellomkrigstida Ideologiene sin tid?

Wien-kongressen og nye revolusjoner

Kapittel 6: Massepolitikk og nasjoner

Arbeidsliv og utdanning

Den Franske Revolusjonen

Hvem / hva er ? Norges største organisasjon for de som jobber!

Enevelde og opplysningstid

Kapittel 11: Den store krigen

Kapittel 19. Nasjonalisme

Arbeidslivet må organiseres

Imperialismen «Å herske/å befale».

Kapittel Elevane skal kunne

Justis- og beredskapsdepartementet Norsk mal: Startside Etikk og politikk Dilemma i et politisk/administrativt system Ekspedisjonssjef Øystein Blymke UiO.

Kapittel 19 Eit folk av bønder Elevane skal kunne – forklare korleis naturressursar og teknologisk utvikling har vore med på å forme tidlege samfunn –

Nærmiljø og samfunn Ein barnehagekvardag med mangfald Med vekt på det fleirkulturelle i barnehagen og vindauge mot verda Kultur på tvers UBUNTU- ”min identitet.

Fascismen i Italia Bilde: Hitler og Mussolini i Venezia i 1934.

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE Høyringskonferanse 7. mai 2007 Fylkesmannen og den regionale inndelinga –Basis for Fylkesmannen –Prinsipp –Stoda i Sogn.

Naaman Ein dag sa jenta til matmor si: «Om berre husbonden kunne koma til profeten i Samaria, skulle nok han fri han frå hudsjukdomen.» 2.Kongebok.

Kappløpet om Afrika. Imperialisme har eksistert til alle tider og i alle verdsdelar. Imperialisme inneber at statar eller samfunn skaffar seg kontroll.

Fascisme og nazisme Italia Tyskland. Mange likheitstrekk: Italia: Etter 1.verdskrig: Svake regjeringar, høg arbeidsløyse, aksjonar mot bedriftseigarane,

Kapittel 14 Samisk språk og kultur. Mål Gjere greie for nokre hovudtrekk ved samisk kultur Forklare kva som ligg i omgrepet fornorsking Gjere greie for.

Frå union til sjølvstendig nasjon Mål for veka, lære om Kvifor ville Karl Johan endre Grunnlova nasjonalkjensle Kva samfunnsgrupper dominerte etter 1814.

Hva menes med demokrati? Hva forbinder dere med demokrati? Skriv en liste.

Ordbank i høve demografi: Frå førre time: Demografi Naturleg tilvekst Fødselsoverskot Fødselsrate Dødsrate Samla folketal Fruktbar(fertil) alder Nytt:

DEN RUSSISKE REVOLUSJON Hva betyr ordet «revolusjon?» STOR FORANDRING – SKJER FORT.

Den kalde krigen Frankrike, USA, Storbritannia og Sovjetunionen vann 2. verdskrig Desse landa delte Tyskland mellom seg i 4 soner Hovudstaden, Berlin(låg.

Viktige ord vi skal jobbe med. Disse må dere forstå og lære: En revolusjon Et monarki Eneveldig konge Et klasse-samfunn En stand – flere stender En adel,

Sosial ulikhet og goder Goder og byrder fordeles av noen Og noen har mer makt til å bestemme fordelingen enn andre I alle samfunn er godene ulikt fordelt.

Nytt tema er……... BEFOLKNING. FOLKETALL. Forstår du disse ordene? NORSK MORSMÅL / ENGELSK SETNING PÅ NORSK MED ORDET. en befolkning et folketall å øke.

Realismen Noreg frå jordbrukssamfunn til industrisamfunn Nye samfunnsklasser skapte ny dikting: - Borgarskapet med stor makt og rikdom - Arbeidarklassa.

Den russiske revolusjon Tsaren må gå av Marsrevolusjonen Novemberrevolusjonen.

Gode tider i USA, verre i Europa

Verdshandelen aukar Kompetansemål: ● Kartleggje variasjonar i levekår i ulike delar av verda, forklare dei store skilnadane mellom fattig og rik og drøfte.

Naturressursar frå jorda.  Jordbruk før og no  Nomadar - dei første menneska drog frå stad til stad for å jakte og sanke mat.  Få spor i naturen og.

Fra fortid til fremtid Hvordan forandre Norge seg fra et bondesamfunn til et moderne samfunn?

Første verdenskrig Etter dette kapittelet skal du kunne: Hvorfor brøt første verdenskrig ut? Hvordan utviklet krigen seg? Hvordan var det å.

Geografi kap. 1 Befolkningsutviklinga i verda. Fakta Menneska har levd på jorda i 2 millionar år Jorda mellom 4,4 og 4,6 milliardar år Lenge lågt folketal-matmangel/sjukdom.

29.Oktober 1929 BLACK TUESDAY. Børskrakk i New York Alle ville selje, ingen ville kjøpe Krisa spreidde til resten av verda Tyskland hard råka, fekk ikkje.

Førestillingar om det norske – del 1 Frå 1700-talet til om lag 1900 Anders Folkestadås/Flickr.com.

Fordi Kongen oppfattet seg som Gud selv Kongen oppfattet seg som Gud selv Kongen og Dronningen (Ludvig 16. og Marie Antoinette) var dårlig likt. Kongen.

Kapittel 1 – Hva er samfunnsøkonomi?. I kapittel 1 skal du blant annet lære: Hva samfunnsøkonomi er Om forskjellen mellom mikroøkonomi og makroøkonomi.

Tsarene Den nest siste tsar: Aleksander Undertrykking Jødeforfølgelse Drept i et attentat 1894.

Den russiske revolusjon

FØRSTE VERDENSKRIG Hva er en verdenskrig? En krig hvor:

NORGESHISTORIEN PÅ TALLET

Viktige historiske hendingar i

Den kalde krigen – hvem var fiender?

SAMFUNNET: Store endringar i Europa

Økonomisk krise og mangel på det meste.

| Kulturmøte og kulturkonfliktar

Politiske ideologier 1800->.

Ideologier Syn på hvordan et samfunn skal styres og utvikles

Noreg i mellomkrigstida

Dei første bondefamiliane

Nasjonalromantikken Realismen / Naturalismen

Den industrielle revolusjonen

Den russiske revolusjon

| Kulturmøte og kulturkonfliktar

Den Franske Revolusjonen

Treff vår analyse noko viktig i dag?

Kap.5 Folketalet aukar i Europa

1700-talet: Opplysningstida Tru på fornuft, fridom og framtid

1700-talet: Opplysningstida Tru på fornuft, fridom og framtida

SAMFUNNET: Store endringar i Europa

Fra ruiner til velferdsstater

Hvorfor revolusjon i Russland?

Nasjoners velstand (og fattigdom)

Utskrift av presentasjonen:

Kapittel 2 «Europa erobrar verda» Samfunnsfag Kapittel 2 «Europa erobrar verda»

Den industrielle revolusjonen på 1700- 1800-talet gav oss eit nytt samfunn: Urbanisering- folk flytta til byane Fabrikkane trong arbeidskraft Produserte varer meir effektivt Menneska vart lønnsmottakarar Kunne kjøpe det dei trong

Ideologi = Korleis ein tenkjer at eit samfunn bør styrast og endrast

Nye samfunnsgrupper: Arbeiderklassen Borgarskapet Folk som jobba i fabrikkane Dårleg arbeidsforhold og lønn- utnytta og sinte! Ville ha meir av «kaka» Danna fagforeiningar og brukte streik Ville ha meir løn, kortare dagar og røysterett for alle Borgarskapet Eigarar av fabrikkar og bedrifter Tente gode pengar og levde i luksus Hadde mange privilegium(fordelar) Redde for å miste goda sine

Fekk kvar sin ideologi Sosialismen arbeiderklassen Konservatismen Goda og byrdene delast meir rettferdig Alle burde eige bedrifter, jord, maskiner og reiskapar i fellesskap Overskot fordelast likt på alle Karl Marx gjekk lenger, ville ha klasselaust samfunn- kommunisme Konservatismen borgarskapet Ville ha samfunnet som det var Endringar må skje gradvis og byggje på tradisjonar Staten ikkje leggje seg bort i næringslivet Liberalismen gjekk lenger, staten skulle ikkje blande seg i det heile

Nasjonalismen At kvar nasjon(folk med felles språk/kultur) skal ha sin eigen stat med avgrensa geografisk område Nasjonalstat - nasjonar med eigen stat og felles styre td. Noreg Har nasjonal sjølvråderett Samane er ein nasjon, men dei held til i fleire land (nasjonalstatar)

Kan du dei nye orda? Ideologi Samfunnsklasser Sosialdemokrati Sosialisme Kommunisme Konservatisme Liberalisme Nasjon Nasjonalstat Nasjonalisme

Nasjonalismen endra Europa Folket fekk vere med å styre gjennom stemmerett Fekk sterkare tilknyting til landet/ folket sitt Nasjonalkjensle Nasjonalismen verka samlande på nokre statar og splittande på andre

Tyskland vert samla Mange små og store statar 1800-talet nasjonalromantikk Otto Von Bismarck, kanslar i Preussen «Jarnkanslaren» Samla Tyskland ved å krige mot naboststane Keiser Wihelm 1.

Italia vert samla Mange småstar Fridomskjempar Guiseppe Garibaldi spurt om å samle statane 1860 Garibaldi støtta opprør på Sicilia Var starten på samlinga av Italia Italia ein stat i 1870 Viktor Emanuel II ny konge