Nynorsk grammatikk Åmot ungdomsskole

BØYING AV SUBSTANTIV Hankjønn Hovudregel: Hankjønnsorda får endingane –ar og –ane i fleirtal EINTAL FLEIRTAL UBESTEMT FORM BESTEMT FORM ein gut guten gutar gutane ein jeger jegeren jegerar jegerane

Hankjønn Unntak frå hovudregelen Ord som ender på-nad og – a kan også ha –er og –ene i fleirtal: For å gjere det enkelt, held dokker til hovudregelen med –ar, -ane EINTAL FLEIRTAL UBESTEMT FORM BESTEMT FORM ein månad månaden månadar/månader månadane/månadene ein søknad søknaden søknadar/søknadar søknadane/søknadene ein pizza pizzaen pizzaar/pizzaer pizzaane/pizzaene

Hankjønn Ver merksam på Nokre ord kan ha både vokalskifte og –er, -ene i fleirtal eller andre avvik i bøyinga Hankjønnsord som endar på -ar EINTAL FLEIRTAL UBESTEMT FORM BESTEMT FORM ein son sonen søner sønene ein fot foten føter føtene Ein turnar turnaren turnarar turnarane

Hokjønn Hovudregel: Hokjønnsorda får endingane –er og –ene i fleirtal: EINTAL FLEIRTAL UBESTEMT FORM BESTEMT FORM ei jente jenta jenter jentene ei vogn vogna vogner vognene

Hokjønn Unntak frå hovudregelen Ei stor gruppe ord som ender på –ing får endingane –ar og –ane i fleirtal: EINTAL FLEIRTAL UBESTEMT FORM BESTEMT FORM Ei dronning dronninga dronningar dronningane Ei øving øvinga øvingar øvingane

Inkjekjønn Hovudregel: Inkjekjønnsorda får inga ending i ubunden form fleirtal og endinga –a i bunden form fleirtal: Bøyinga i denne gruppa er enklast, fordi alle inkjekjønnsord kan følgje hovudregelen EINTAL FLEIRTAL UBESTEMT FORM BESTEMT FORM eit hus huset hus husa eit frimerke frimerket frimerke frimerka

Samandragning av bøyingsformer Reglane for samandragning er avhengige av kjønnet til substantivet. Hankjønnsord har samandragning berre i fleirtal: EINTAL FLEIRTAL UBESTEMT FORM BESTEMT FORM ein himmel himmelen himlar himlane ein vinter vinteren vintrar vintrane

Samandragning av bøyingsformer Hokjønnsord kan ha samandragning i både eintal og fleirtal. Endingane er som etter hovudregelen –er og –ene. EINTAL FLEIRTAL UBESTEMT FORM BESTEMT FORM ei aksel aksla aksler akslene ei hulder huldra huldrer huldrene ei dotter dottera døtrer døtrene ei mor mora mødrer mødrene

Samandragning av bøyingsformer Inkjekjønssorda er meir innvikla: Ver merksam på: EINTAL FLEIRTAL UBESTEMT FORM BESTEMT FORM Eit fengsel fengs(e)let fengsel fengsla Eit lager lageret lager lag(e)ra EINTAL FLEIRTAL UBESTEMT FORM BESTEMT FORM Eit auge auget/auga auge/augo auga/augo Eit hjarte hjartet/hjarta hjarte/hjarto hjarta/hjarto Eit øyre øyret/øyra øyre/øyro øra/øyro

Personlege pronomen og determinativ Ord som kan erstatte substantiv i ei setning. Til dømes: I staden for jente kan vi seie ho, i staden for å skrive: Det er Karis pc, kan vi skrive: Det er pc-en hennar/det er hennar pc. Legg særleg merke til 2. person fleirtal Determinativ = bestemmarord inkl. eigedomsord Determinativ bøyast i samsvar med kjønnet med substantivet dei står til, og etter om det er eintal eller fleirtal. Til dømes: Bilen min, boka mi, huset mitt, bilane mine

Personlege pronomen og determinativ NB! Når vi på nynorsk skal vise til eit substantiv, brukast han/ho/det, i staden for den, avhengig av kjønnet på substantivet. Til dømes: Eg kjøpte ei jakke i dag, og eg er veldig nøgd med ho. Eg møtte ein hund i dag, og han såg snill ut.

Personlege pronomen og determinativ EINTAL Subjekstform Objektsform Determinativ: eigedomsord 1. person eg (jeg) meg (meg) min/mi/mitt/mine (min/mitt/mine) 2. person du (du) deg (deg) din/di/ditt/dine (din/ditt/dine) 3. person han, ho, det (han, hun, det) Han, henne/ho, det (han/ham, henne, det) hans, hennar (hans, hennes) FLEIRTAL vi/me (vi) oss (oss) vår (vår) de/dokker (dere) dykk/dokker (dere) dykkar/dokkar (deres) dei (de) dei (dem) deira (deres)

Andre determinativ Sin Nokon, ingen, annan Bøyast også i samsvar med kjønnet på substantivet dei står til, og etter om det er eintal eller fleirtal Hankjønn Hokjønn Inkjekjønn Fleirtal (bilen) sin (boka) si (huset) sitt (bilane) sine nokon (bil) noka (bok) noko (hus) nokre (nokon) (bilar) (ein) annan (bil) (ei) anna (bok) (eit) anna (hus) andre (bilar) ingen (bil) inga (bok) ikkje noko (hus) ingen (bilar)

Adjektiv Dei fleste reglane i denne ordklassen er enkle og stort sett kan du bøye adjektiva som på bokmål. Hankjønn Hokjønn Inkjekjønn Fleirtal ein god elev ei god avis eit godt svar gode svar ein billig bil ei billig bok eit norsk skip norske skip

Adjektiv Legg merke til følgande reglar: Adjektiv som endar på vokal eller diftong (–ei, –au, -øy) får dobbel t i inkjekjønn: Hankjønn Hokjønn Inkjekjønn Fleirtal ein grei gut ei flau jente eit greitt svar eit flautt svar greie svar flaue svar ein grå genser ei grå jakke eit grått skjørt gråe klede

Adjektiv Adjektiv som endar på –en, bøyer vi slik: Som open, altså med same forma i hankjønn og hokjønn, bøyer vi adjektiv som doven, galen, gretten, naken, vaken Hankjønn Hokjønn Inkjekjønn Fleirtal ein open port ei open dør eit ope hus opne dører den opne porten den opne døra det opne huset dei opne dørene

Adjektiv Eigen og liten har derimot eigne former i alle kjønn, slik vanleg er i mange dialektar: Denne bøyinga med –en i hankjønn og –a i hokjønn, gjeld berre desse to orda Hankjønn Hokjønn Inkjekjønn Fleirtal ein liten bil ei lita hytte eit lite hus små hytter min eigen bil mi eiga jente mitt eige barn mine eigne ungar den vesle guten den vesle jenta det vesle barnet dei små ungane

Adjektiv Adjektiv som endar på –leg eller –ig, fleirstavingsord og nasjonalitetsord som endar på –sk, får ikkje ending i inkjekjønn eintal, korkje på nynorsk eller bokmål. Hankjønn Hokjønn Inkjekjønn Fleirtal Adjektiv som endar på –lig eller -ig ein viktig time, ein hyggeleg tur ei viktig prøve, ei hyggeleg melding eit viktig møte, eit hyggeleg selskap viktige møte, hyggelege selskap Fleirstavings-ord som endar på -sk ein fantastisk film ei fantastisk bok eit fantastisk hopp fantastiske filmar Nasjonalitets-ord som endar på -sk ein dansk by ei dansk kro eit dansk skip danske skip

Gradbøying av adjektiv Den regelrette bøyinga har endingane –are og –ast i komperativ og superlativ: Legg merke til at former som på bokmål har samandragning (farligst, vanskeligst) alltid har full form på nynorsk: farlegast,vanskelegast. Positiv Komparativ Superlativ kvit kvitare kvitast farleg farlegare farlegast

Adjektiv Nokre uregelrette adjektiv som du må lære deg skikkelig! Positiv Komperativ Superlativ få færre færrast vond verre verst mykje meir mest mange fleire flest gammal eldre eldst god betre best

Verb Verb blir oftast bøygd i dei fire hovudtidene infinitiv, presens, preteritum og presens perfektum. To hovudgrupper: SVAKE- OG STERKE VERB Infinitiv Presens Preteritum Presens perfektum å kjøpe kjøper kjøpte har kjøpt å danse dansar dansa har dansa å ro ror rodde har rodd å skrive skriv skreiv har skrive å lese les las har lese å finne finn fann har funne

Svake verb Svake verb er delt inn i ulike grupper etter korleis dei blir bøygde. Felles for svake verb er at dei har ending i preteritum: -a, -te, -de, -dde

A-verb (kaste-gruppa) Regel: a-verb får endinga –ar i presens. I preteritum og presens perfektum får dei endinga –a. Dette er den aller største gruppa av svake verb. Eit verb som på talemålet ditt og på bokmål endar på –a eller –et i preteritum er a-verb Infinitiv Presens Preteritum Presens perfektum å kaste kastar kasta har kasta å skåre skårar skåra har skåra å vaske vaskar vaska har vaska å trylle tryllar trylla har trylla

E-verb (kjøpe-gruppa) Regel: e-verb får endinga –er i presens både på nynorsk og bokmål Nesten alle e-verb har endinga –te i preteritum: styrte, kjøpte Nokre verb må likevel ha –de i preteritum: levde, arbeidde Har endingane –t eller –d i presens perfektum Ver merksam på to verb som på bokmål er sterke, men som er svake e-verb på nynorsk Nynorsk: å hjelpe-hjelper-hjelpte-har hjelpt Nynorsk: å treffe-treffer-trefte-har treft

E-verb (kjøpe-gruppa) Infinitiv Presens Preteritum Presens perfektum å kjøpe kjøper kjøpte har kjøpt å sende sender sende sendt å styre styrer styrte har styrt å arbeide arbeider arbeidde har arbeidd å greie greier greidde har greidd/greitt

E-verb (kjøpe-gruppa) Som kjøpe går desse verba: kjøpe, lære, tenkje/tenke, reise, hyle, koke, føre, suse, studere, diskutere, treffe, hjelpe Som sende går desse verba: hende, vende, ringje/ringe, slengje/slenge, nemne Som arbeide går desse verba: byggje/bygge, leige, leve, love Som greie går desse verba: breie, dreie, leie Fem verb å merke seg er: høyre, køyre, drøyme, gløyme og gøyme å høyre – høyrer – høyrde – har høyrt

Kortverb (nå-klassen) Bøyinga av desse verba er svært lik kvarandre på nynorsk og bokmål, men kan ha –tt i presens perfektum Infinitiv Presens Preteritum Presens perfektum å tru trur trudde har trudd å nå når nådde har nådd/nått å sy syr sydde har sydd/sytt å bu bur budde har budd å ro ror rodde har rodd å snu snur snudde har snudd

J-verb (fortelje-gruppa) Har j i infinitiv Inga ending i presens, på same måte som sterke verb Infinitiv Presens Preteritum Presens perferktum å fortelje fortel fortalde har fortalt å spørje spør spurde har spurt å velje vel valde har valt å krevje krev kravde har kravt/kravd

Sterke verb Uregelrett bøying Dei får ikkje ending i presens: skriv, lyg, veks Dei får ikkje ending i preteritum: skreiv, drakk, voks Dei får oftast vokalsksifte: finn-fann- har funne I ordlista står alltid bøyinga av dei sterke verba oppført med fulle former. Ein del av dei er likevel så vanlege at du bør lære dei!!!

Uregelrette verb Dei uregelrette svake verba brukar vi ganske ofte. Infinitiv Presens Preteritum Presens perfektum å vite veit visste har visst å bøye bøyer bøygde har bøygd å seie seier sa(gde) har sagt å teie teier tagde har tagd å eige eig åtte har ått å gjere gjer gjorde har gjort å ha har hadde har hatt å leggje legg La(gde) har lagt