Førsteamanuensis Inger B. Ørstavik

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Tinglysing fast eiendom
Advertisements

Skyldnerens eiendeler Geiranger 2010
Felt for signatur(enhet, navn og tittel) SAMEIE Forelesninger over fast eiendoms rettsforhold v11 Endre Stavang.
Bakgrunnsforelesninger i dynamisk tingsrett
- TIL NYTTE FOR SAMFUNNETGRUNNBOKSDATA STEDSDATA - TIL NYTTE FOR SAMFUNNET TINGLYSING FAST EIENDOM Universitetet i Oslo Registerfører Haldis.
Tinglysing fast eiendom
Dynamisk tingsrett Våren 2014
Velkommen ! 3. avdeling, 1. semester V-07
FELLESPANT KNUT HØIVIK
KONTRAKTERS UNORMALE FORLØP
SONDRINGEN OFFENTLIG RETT OG PRIVATRETT
Pengekravs-, kreditt- og panterett
INTERNASJONAL PRIVATRETT Tingsrett
Forelesninger over fast eiendoms rettsforhold Endre Stavang
Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Panterett Våren 2010.
KURSOPPGAVE.
Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Panterett Våren 2010.
Felt for signatur(enhet, navn og tittel) SAMEIE Forelesninger over fast eiendoms rettsforhold høsten 2008 Endre Stavang.
Spør på 1 Bakgrunnsforelesninger i dynamisk tingsrett oProfessor Erik Røsæg oNordisk institutt for sjørett (St. Olavsgt. 23,
Panterett Hausten 2010.
Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Panterett Hausten 2010.
Panterett Hausten 2010.
o Regnskapet til bedriften forteller oss hvor mye penger bedriften har tjent i løpet av en periode, hvilke eiendeler bedriften har, og hvordan den har.
Offentlige anskaffelser Formålet og grunnleggende prinsipper for offentlige anskaffelser Virkeområdet for anskaffelsesregelverket og for de ulike.
Panterett Førsteamanuensis Inger Ørstavik Disposisjon fra professor Erik Røsæg 1.
Dokumentasjonen oLåneavtale oPantedokument oPantsettelseserklæring oSkadesløsbrev oPantobligasjon ohttp://folk.uio.no/erikro/WWW/dispo sisjoner/formularer/formularer.htmlhttp://folk.uio.no/erikro/WWW/dispo.
Tinglysing fast eiendom Universitetet i Oslo Tinglysing fast eiendom Universitetet i Oslo Registerfører Haldis Framstad Skaare, Statens.
Regnskap og regnskapsrutiner
Dynamisk tingsrett Professor Erik Røsæg Nordisk institutt for sjørett
Rettighetskollisjoner og fordringsinndrivelse i konkurs.
Fra Kluge: Advokat Grethe Gullhaug Dragefjellet 9. mai 2011
INTERNASJONAL PRIVATRETT Tingsrett
INTERNASJONAL PRIVATRETT Tingsrett
Pengekravs-, kreditt- og panterett
Tinglysing fast eiendom
Introduksjon til dynamisk tingsrett
Velkommen ! 3. avdeling, 1. semester H-07
Forelesninger over fast eiendoms rettsforhold Endre Stavang
Tinglysing fast eiendom
Hvordan reglene virker sammen – salg av fast eiendom
JUS 3111 OBLIGASJONSRETT II (PENGEKRAVSRETT) H 2017
Forelesninger over fast eiendoms rettsforhold våren 2008 Endre Stavang
Posisjonene som er i konflikt
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger
Salgspant.
Velkommen ! 3. avdeling, 1. semester H-06
Forelesninger over fast eiendoms rettsforhold v12 Endre Stavang
Forelesninger over fast eiendoms rettsforhold Endre Stavang
Tinglysing fast eiendom
Førsteamanuensis Inger Ørstavik Disposisjon fra professor Erik Røsæg
Administrasjon og ledelse og organisasjon og forvaltning Høst 2017
Kapittel 2: Investeringsanalyse
Oppsummering ved Professor Hans Petter Graver
Boligsameier som ikke er seksjonerte - rett til å kreve seksjonering
Kaasens forelesninger i dynamisk tingsrett h-09
Tvisten Holm – Tak Tekk Partene: Byggherre Holm
Forelesninger over fast eiendoms rettsforhold Endre Stavang
Tinglysing fast eiendom
Forelesninger over fast eiendoms rettsforhold Endre Stavang
SONDRINGEN OFFENTLIG RETT OG PRIVATRETT
INTERNASJONAL PRIVATRETT Tingsrett
Forelesninger over fast eiendoms rettsforhold Endre Stavang
Gjennomgang 13. november 2018 (14:15 – Storsalen O24) v/Jon Gauslaa
INTERNASJONAL PRIVATRETT Tingsrett
Tinglysing fast eiendom
Gjennomgang av fakultetsoppgave 10. mai 2019
Tinglysing fast eiendom
Høyesteretts dom mellom BBE og Kjellberg, avsagt 9. desember 2011
Gjennomgang av kursoppgave i selskapsrett 3. juni 2019
Fak. oppgave selskapsrett 3. avd
Utskrift av presentasjonen:

Førsteamanuensis Inger B. Ørstavik Panterett Førsteamanuensis Inger B. Ørstavik 1

Faget Panterett, konkursrett og dynamisk tingsrett Nasjonal rett, fremmed rett og internasjonal rett Litteratur Tredjemannsfagene (tredjepersonsvern) Utfyller dynamisk tingsrett fra 3212 Typisk rettslige konflikter der det er konkurranse om ting/eiendom. Ikke plass til begge eller alle. Ikke nok midler til begge eller alle Vi går lenger enn dyn tingsrett ved å behandle forholdet ml partene – ikke bare forholdet til tredjepersoner og prioritetskonflikter. Panterett 1-5 forelesninger. IØ 4, nr 5 sammen med Erik Røsæg, Erik – kk. HVA ER ET PANT? EN PANTERETT? DT – Pant = en begrenset rettighet i en ting. Nå: Pantet som en særlig rett til dekning for et krav i ett eller flere formuesgoder (PL § 1-1). Etablering av panteretter Hvordan er forholdet ml partene underveis – mens skyldneren fortsatt betaler Og til slutt – når det går galt – realisasjon av pantet utenfor kk eller i kk. Pant - Panteretten er en særrett til å søke dekning i visse formuesgoder som tilhører skyldneren. Faget omfatter panterett sikret (i) ved avtale (ii) ved utlegg og (iii) direkte i kraft av loven (legalpant). Forholdet til tredjepersoner – hvem må respektere panterettene. Panteloven + tvfbl.   HVA BETYR KONKURS? (Latin: sammenløp av kreditorer). Skyldner fratas rådigheten over alle sine formuesgoder, realiseres for å dekke kreditorenes krav. I konkursretten – grense til prosessrett. Må kunne noe om saksbehandlingen under gjeldsforhandling og konkurs – forståelse for hvordan panteretter og tvangsdekning faktisk virker Konkurs: Forbindelse selskapsrett Reglene om de rettssubjektene som ofte opptrer – debitorselskapet, selskapsorganene (styret) har plikter mht konkurs. Og – kreditt som er pantesikret er ofte et alternativ til eierposisjon (investering i selskapet). Konkursrett: reglene om konkurs og kreditorbeslag i formuen til skyldneren. Hva kan det tas beslag i og hvordan skal midlene fordeles ml de som har krav mot skyldneren Kunnskapskrav: Panterett Panterettens karakter og hovedtrekk Hovedreglene om pantsettelse Hovedreglene om tvangsfullbyrdelse Nasjonal/internasjonal rett: Internasjonale aspekter Prinsippene for lovvalg og jurisdiksjon i tingsrettslige konflikter Prinsippene for internasjonal insolvensbehandling 2

Ressurser Fakultetets fagside/ Semestersiden Ressurssiden for tredjemannsfagene Nettsted for forelesningene Diskusjonsfora Lærerne 3

Hva er en panterett? Hvorfor pant? Panterettens kontraktsrettslige del To ulike avtaler: Det underliggende pengekravet og avtalen om pantsettelse Panteavtalen må være innen lovens former – panteloven Panterett og dynamisk tingsrett Forholdet til andre med krav mot debitor mens debitor fortsatt kan oppfylle forpliktelsene sine Reglene om rettsvern (panteloven), Rt-2000-1360, Lena Maskin Reglene om rettighetskollisjoner (tinglysingsloven, godtroervervsloven, gjeldsbrevloven, aksjeloven) Panterett og konkursrett Særlig rett til dekning når debitor ikke kan oppfylle forpliktelsene sine Dekningsloven § 2-2. Panteretten har rettsvern? Panthaver kan være dividendekreditor for det som ikke dekkes ved realisasjon av pantet, Dekningsloven §§ 8-14 til 8-17. Hva er vitsen med en panterett? Sikkerhet – sikrer oppfyllelse. Særlig rett til dekning. Reserverer et eller flere formuesgoder for å dekke dette kravet. PL § 1-1 «særrett til å søke dekning for et krav i ett eller flere bestemte formuesgoder». Betyr at formuesgodet kan omgjøres til penger. Som oftest salg, evt utleie, bruk, og at pengene brukes til å dekke kravet. Begrensning: formuesgode, og som må prinsipielt sett kunne realiseres. = Det underliggende kravet – pantet er innholdsløst uten et underliggende krav. Vil alltid ha et underliggende kontraktsrettslig forhold Avtale om pantsettelse til sikkerhet Underliggende lån/avtale om å levere eller yte noe gir grunnlag for utlegg Også i konkurs = grunnlaget for stilling som kreditor TRE ETASJER!   OBS – panterettens viktigste funksjon er SIKKERHETSRETT. Som sikkerhet for at får betaling, ikke alternativ oppfyllelse. De aller fleste panteretter lever hele sitt liv som sikkerhet og blir aldri realisert. Kontrakt (Stiftelsesstadiet): Forholdet underliggende krav – avtalepant (andre rettslige grunnlag) Pengekrav Opprinnelig kan det være krav på annet enn penger, men sikkerheten må kunne omgjøres i penger Pantet sikrer et erstatningskrav ved manglende oppfyllelse – i eller utenfor kontrakt. Panteretten kan sikre flere eller varierende krav (opplåning, kassakreditt, ulike lån, avhenger av panteavtalen) Eks blankett for pant i fast eiendom Forholdet avtalen om pantsettelse og rettsvern Avtale – Gyldig? Avtalerettslig gyldig (Eks avtl § 36 rt 1995 s 1540) + innenfor pantelovens grenser (§ 1-2(2) legalitetsprinsipp = gyldighet, ikke bare rettsvern) + evt andre lovbestemte gyldighetskrav, se finansavtl § 61 skriftlig + innholdskrav til kausjonsavtale) Rettsvern – den rettsvernsakt som fremgår av panteloven (§ 2-5 tinglysing) Gyldig uten rettsvern = foran eiers rett men bak rettigheter med rettsvern (andre pant som har fått rettsvern, eller kkbo) eller som ikke trenger rettsvern (legalpant) Dynamisk tingsrett (sikringsstadiet): Forholdet til andre som har et rettsforhold til debitor. Hjemmelsmenn og andre suksessorer. (panthaver er alltid suksessor). Rettsvernsreglene avgjør kollisjoner mellom rettigheter. Etablerer en rekkefølge for konkursen… Betydningen av rettsvernet: - Lena Maskin, Rt. 2000 s. 1360. Salgspant uten rettsvern vs pant i motorvogner etter pl § 3-8. Lena Maskin hadde salgspant i traktor, men hadde ikke tinglyst i Løsøreregisteret. Dødsboskifte = dødstidspunktet = skjæringstidspunkt. HR: PL 3-4(3) Salgspant foran driftstilbehør (gjelder også for 3-8 jf 3-8(5) Vilkårene for salgspant i 3-14, 3-17(2) senest samtidig med overgivelse til kjøper 3-17(3) rettsvern for motorvogn = tinglysing i Løsørereg Salgspant: avtale før gjenstanden er overgitt til kjøper og før hevings/stansningsrett opphører Er det en rettighetskollisjon? Er det et spørsmål om ekstinksjon? Hvem bør gå foran? Hvorfor? HR: 3-4 – flåtepantet er begrenset til pantsetters rett i motorvognen (= eien.rett-salgspant). Dvs samme. Gradvis større rett ettersom salgspant nedbetales. Derfor er ikke noe spm om ekstinksjon, ingen konflikt Spm om lovens grense ml to panteretter, ikke spm om prioritet og ekstinksjon. Begrunnelse: kjøp mot salgspant – kjøper tilføres verdier som svarer til pantet. Dersom andre panthavere får prioritet = overføring av verdi til dem. Omfordeling. HR: Rettsvern ikke nødvendig. (omprioriteringshensynet) + 3-17 kun i forhold til kreditor (utlegg/kk) og omsetningserververe i god tro. Konkursrett (dekningsstadiet): Pant = særrett pga går foran kreditorenes rett etter deknl § 2-2. Forutsetning: Rettsvern for vern mot andre kreditorer (3 etasje…) Kreditorbegrepet Realkreditor = panthaver = en som har dekningsrett i bestemt formuesgode (Latin res= ting el eiendom) Motsetn. Personalkreditor = har et krav mot debitor som person (fysisk eller juridisk person) KK = har ikke nok til å dekke forpliktelser. Kreditorene må dele. Panteretten gir rett til å få dekning før de andre kreditorene i det aktuelle formuesgodet. Begrenset til underliggende krav og panterettens beløp. (P § 1-4 og 1-5). Konkursretten behandler reglene om delingen ml kreditorene og behandlingen av debitors bo (formue). Panthaver kan også være kreditor i boet, pantet dekker ikke alt Se deknl §§ 8-14 til 8-17. 4

Rettspolitisk perspektiv Unntak fra likedelingsregelen i konkurs krever begrunnelse Kreditor kan ikke stole på debitors legitimasjon Kredittskapning Kredittkanalisering Berikelse (versio in rem) Hensynet til personalkreditten Dekningsloven § 2-2: Når ikke annet er fastsatt ved lov eller annen gyldig bestemmelse (32), har fordringshaverne rett (33) til dekning i ethvert formuesgode (34) som tilhører skyldneren på beslagstiden (35), og som kan selges, utleies eller på annen måte omgjøres i penger Krever hjemmel å gjøre unntak, pant = særlig rett til dekning = panthaver får dekning først, før evt resten går til dekning til alle etter deknl 2-2. Lovskravet for panteretten – kun pantsette når hjemmel i lov – skaper forutsigbarhet for øvrige kreditorer mht verdiene i boet. Legitimasjon – hvorfor kan ikke kreditor stole på? Frivillig kreditt – stoler på debitors fremtidige betalingsevne – eiendom/formue er kun ett moment for sikkerhet for dekning. Reglene om ekstinktive godtroerverv – formål? Fremme sikkerhet i omsetningslivet – kreditt er en vurdering av fremtidig betalingsevne – fremtidig lønnsomhet av en bedrift – ikke formål å fremme korte transaksjoner – stole på at jeg er eier av båten. Unngå uryddige opprydningstransaksjoner. Ikke noe god tro for kreditorer Pantsettelse er eneste alternativ. Derfor = ingen ekstinksjon basert på debitors legitimasjon alene. Borettslagsdommen Rt 2015 s. 979. (debitor var hjemmelshaver, men hadde aldri vært eier. Eieren som utledet sin rett fra en annen enn debitor, vant da rett foran boet, selv om han ikke hadde rettsvern). På denne måten = skaper bedre muligheter for kreditt. Kan håndtere også midlertidige dårligere tider – har sikkerhet, kan gjøre avtaler som håndterer ting. Kredittkanalisering –kanaliserer kreditt til de største kredittyterne (banker og finansinstitusjoner). Om ikke får lån = umulig å få kreditt. Bedriftene blir svært avhengig av bankforbindelse. Vanskelig å forhandle vilkår. Versio in rem (berikelsessynspunkter): Kanskje ikke så mye i spm om skal ha panteretter, men i spm om hvordan reglene om pantesikkerhet skal tolkes og anvendes. Versio in rem er et uttrykk fra romerretten. Det brukes nokså upreist om argumenter som har med berikelse å gjøre. Uttrykket er brukt for å begrunne at første priotets panthaver alltid må kunne utvide engasjementet om tilføringen av ny kapital skaper større verdier enn kapitaltilførselen, slik det for eksempel ofte vil være ved utbetalinger under et byggelån. Men den mest typiske bruken ser en i forbindelse med salgspant. I Rt. 2000.1360 Lena maskin sies det således: "Denne forståelsen av panteloven § 3-4 tredje ledd har også støtte i forarbeidene, hvor det går frem at lovgiver har ønsket å gi salgspant en sterk stilling i forhold til driftstilbehørspant. Den reelle begrunnelse for ordningen er at kjøperen ved kjøpet blir tilført verdier som tilsvarer den pantesikrede kreditt, og at selgeren (salgspanthaver) ved en slik avtale ikke får sikkerhet i annet enn det formuesgode som er anskaffet for den kreditt som blir sikret. Et kjøp mot salgspant vil derfor som utgangspunkt ikke påvirke de øvrige kreditorers dekningsutsikt." Her er versio in rem/berikelses- synspunkter brukt til å begrunne separatistrett for salgspanthavere. Personalkreditt: For vid adgang til pantsettelse fremmer ikke kreditt pga dekningsutsiktene blir for dårlige PL § 1-3 Forbud mot generalpant. PL § 1-2 (2) hjemmelskravet for avtalepant (legalitetsprinsippet) – begrenser ved at ting som kan pantsettes er positivt angitt i lov. Ikke andre ting. Og – legalpant for kostnader i kk PL § 6-4. Summe oppgave: - Liten gründerbedrift, 12 ansatte og har funnet opp en spesiell keramisk blanding som egner seg spesielt godt for å lage proteser (både ben- og tannproteser). Har patentert = ett patent (se pantel. § 4-11). Ingen driftsmidler, planlegger produksjon på lisens hos fabrikk som de selv ikke eier. Kjøper inn kaolin (leire), kvarts og noen spesielle mineraler fra en leverandør som leverer rett på fabrikken, der protesene lages. Bedriften har behov for 2 MNOK i kapitaltilførsel for å sette opp en salgsorganisasjon. Hvilke muligheter har de for å skaffe denne finansieringen, og hvordan vil du anbefale dem å gjøre det? Bedriften er avhengig av nokså store råvareleveranser for å få kunne ha en sikker produksjon. Bedriften har imidlertid ikke kontanter til å betale for råvarene før de har solgt ferdige proteser. Hvordan kan bedriften oppnå råvareleveranser på kreditt? 5

Pantobjektet Formuesgode Pant er en begrenset rett innenfor pantsetterens rett Pl. § 1-3(2): Retten må kunne avhendes, begrensninger gjelder også for pantet Begrensning for avtalepant, utleggspant følger deknl. § 2-2 Men særlige regler om pant i spesiallovgivningen går foran pl. § 1-3(2), se pl. § 1-2 (3) Aksjel § 4-8, omsetningsbegrensninger på realisasjonsstadiet Avgrensning av panteobjektet Rt-2009-1502, pant i fiskebåt Panterett = rett i et bestemt formuesgode («tinglig» rett i motsetning til fordringsrett eller «obligatorisk» rett). Poenget er at skal kunne omgjøres i penger for å gi dekning. § 1-3 (3) pant i ideelle andeler – bare dersom omfatter all rett vedkommende har. Det betyr at den som eier en hel hytte ikke kan pantsette en ideell halvdel. Og, hvis eier noe i sameie, må pantsette hele sin ideelle del og hele sin rettighet. Eks: Sameie i hytte – kan ikke pantsette rett til å fiske særskilt, med mindre det er en egen særlig rett. Eller pantsette en mindre del. Praktisk for fast eiendom – kommer tilbake til. 1-3(2): begrensninger i adg til avhendelse – ved lov eller ved avtale. Lov: også andre begrensninger enn forbud, eks samtykkekrav. Merk – betingelsene må være oppfylt på pantsettelsestidspunktet som hovedregel. Berører gyldigheten av selve pantsettelsen, ikke bare realisasjonen. Eks: Krav om samtykke ved overdragelse av aksjer – asl 4-17 overdragelse krever styrets samtykke hvis ikke vedtektene sier noe annet. § 4-8 – asl har en særregel om pantsettelse av aksjer. Teori: denne går foran § 4-17 om styresamtykke ved omsetning av aksjer, se også § 4-8 siste ledd. Betyr: aksjer kan pantsettes, men kan begrenses i vedtektene Krav om samtykke først på tidspunkt for tvangsfullbyrdelse pga 4-8. Uten 4-8 – ville hatt samtykkekrav på tidspunktet for pantsettelsen jf PL §1-3. Kan være tvil om tingen er omsettelig og dermed er et formuesgode som kan omgjøres i penger. Grensene – kan være uklare. Rt. 2009 s. 1502 – pant i fiskebåt. Fiskekvoter til fiske som fulgte fartøyet. Hadde panthaver krav på merverdien som følge av fiskekvotene? Pantet var solgt (fiskebåten solgt. Fikk mer penger pga solgt sammen med kvotene enn ville ha fått om solgte bare båt) Skulle den delen av vederlaget som hørte til kvotene gå til panthaver eller pantsetter? Store verdier: Havfiskebåt 60 M og 55MNOK. Pant i båten – reg i skipsreg Sidesikkerheter: Pant i varelager (fisk) pant i fiskeredskaper (3-10) kundefordringer (4-10) Fiskeriselskapet gikk konkurs og båt og eiendeler ble overlatt panthaver for realisering. (overbeheftet). Solgt sammen med fiskerettighetene (14.7 MNOK). Øvrige kreditorer hevdet at 14.7 MNOK ikke var en del av pantet, men måtte inn i boet = likedeling ml alle kreditorer (inkl panthaver) HR – diskuterer først om avtalen ml debitor og banken gjaldt bare båt eller båt med tillatelser – hvorfor? Så: HR problemstilling: Er tillatelsene et bestemt formuesgode som det kreves lovhjemmel for å pantsette etter PL § 1-2(2)? Kan bare overdras sammen med fartøyet Begrenset adgang til å overføre til erstatningsfartøy Kan ikke avhendes alene Er ikke noe selvstendig formuesgode som på annen måte kan gi grunnlag for kreditt. 6

Grunnbegreper Pant, pantekrav, panterett, pantobjekt Panterettens grunnlag: Avtalepant, utleggspant og legalpant Håndpant vs underpant, pantel. § 1-1(2) Panterettens livsløp: Stiftelsesstadiet Sikringsstadiet Dekningsstadiet Pant, pantekrav, panterett, pantobjekt Ulike måter å dele inn panteretten/ulike stikkord: Grunnlag for panteretten: Avtale – vi skal bruke mest tid på. Mest praktisk i forretningslivet Gir kreditt og avtaler at en bestemt eiendel/ting skal være sikkerhet Grunnlaget for panteretten er avtalen. Utleggspant (OBS begrep) – Eksisterende kreditor får sikkerhet for kravet Typisk namsutleggspant – altså pant som namsmyndighetene tar som ledd i tvangsinndrivelse av et krav Bil, kunst, løsøre, eiendom – hva som helst innenfor deknl § 2-2. Hjemmel og prosess i tvfbl. Forhold til reglene om arrest: midlertidig sikring hjemmel i tvisteloven kap 33. Før grunnlag for utlegg, sikrer mot faktiske og rettslige disposisjoner fra debitor. Mulighet for krav som ikke er forfalt når skyldnerens opptreden gjør at det er fare for at kravet ikke kan fullbyrdes. (eks – forbereder emigrasjon til Brazil…) Legalpant – loven gir direkte grunnlag for panterett Visse offentlige avgifter. PL 6-1 – krav om eiendomsskatt og vann og kloakk avgifter PL 6-4 Pant for boomkostninger. Unngå nullboer som ikke blir behandlet skikkelig fordi alle aktiva er overbeheftet. Ingen penger til bobehandlingen. Rettsvern: Håndpant – hovedregel for løsøre, PL 3-2. Løsøre som ikke kan realregistreres. Hva er et realregister? Register over ting Fast eiendom (grunnboka) Løsøreregisteret (visse formuesgoder, typisk biler) Skipsregisteret Visse spesialregisteret – mutingsretter etc. Patentregisteret. Håndpant: Rettsvernsakten er at pantsetter fratas rådigheten. Besittelse er nøkkelen – hvorfor? Sammenheng legitimasjon Tenk formålet med tredjemannsreglene – hensynet til omsetningslivet Hva hjelper det konkurrerende panthavere? Ingen legitimasjon til å råde over tingen Underpant Pantsetter beholder rådigheten over tingen. Fast eiendom. Løsøre som kan registreres (skip, bil, fly) Visse andre former der panteretten ikke registreres på selve tingen. Typiske rettsvernsakten er registrering i et register. Fast eiendom, tinglysing. Varelager og driftstilbehør – løsøreregisteret. Rettsvern varierer med Pantobjektets art Kan også kalles panteform – se inndelingen i panteloven. Henger sammen med kravet om hjemmel for avtalepant. Særlig hjemmel for hver type av formuesgode som kan pantsettes. Panterettens livsløp Stiftelsesstadiet Avtalen/grunnlaget for pantsettelsen Hva kan pantsettes og hvordan? Rettsvern? Sikringsstadiet Hvilken rådighet har pantsetter? Hva kan han gjøre for å være sikker på at pantet forblir en sikkerhet? Debitor selger ut varelageret. Debitor slutter å betale årsavgift for patentet sitt. Hva kan panthaver gjøre når sikringsstadiet blir krisestadiet? Fullbyrdelsesstadiet Post-krise – panthaver får ikke dekning og må realisere pantet Tvangssalg/tvangsdekning Gjeldsforhandling Konkurs 7

Panterettens legalitetsprinsipp Et hjemmelskrav Generelt Salgspant Formålet: Beskytte ufrivillige kreditorer og sikre personalkreditt Positiv side: Typeavtaler Negativ side: Ugyldighet Ikke bare rettsvern, men gyldighet inter partes. Ikke bare krav til gjenstanden, men også krav til pantsetter (næringsdrivende). § 1-2. MEN – for salgspant – skille gyldighet og rettsvern. Hvorfor? Beskytte de ufrivillige kreditorene (gjelder bare avtalepant, ikke utlegg og kk). Sikre at det er noe igjen til dekning av de kred som ikke kan skaffe seg sikkerhet eller der det ikke er så effektivt. Legalpant = går foran, men har jo som regel hjemmel i lov. Prioriterer visse krav (typisk offentligrettslige krav). Konsekvens av mangler lovhjemmel = ugyldighet, selve avtalen blir ugyldig også mellom partene. Eks REMA 100 dommen, Rt. 2008 s. 1170 – REMA systemet er franchise. Leier lokaler og navn, betaler en viss sum for markedsføring etc. Kan sies opp når resultatet er for dårlig. Kontrakt sier opp = kan kjøpe hele varelageret og driftstilbehøret til innkjøpspris og motregne med utestående krav for leverte varer. = omgåelse. Måtte enten pantsette varelageret etter PL bestemmelser og tinglyse eller la være. Omgåelse fordi ville ellers ikke få kreditt hos andre leverandører, men disse ble jo «lurt» pga avtalen sikret at REMA fikk dekning i alle aktiva.  

Andre sikkerhetsretter Tilbakeholdsrett Motregning Deknl § 8-1, finansavtl. § 29, Rt-2014-883 Eiendomsforbehold og hevingsforbehold, PL § 3-22 (1) Leasing og finansiell leasing, PL 3-22 (2) 1 og 2 Rt-2001-232, leiebil Tilbakeholdsrett fra kontrakts- og pengekravsrett: Rett for den som sitter med en annens ting til å nekte å levere fra seg tingen til han får betalt et krav. (retensjonsrett). Typisk eksempel: Leverer inn en klokke til reparasjon, tilbakeholdsrett til betaler for arbeidet. Tre vilkår: Den som holder tilbake må sitte med tingen Han må ha et krav Kravet må ha konneksitet/stå i sammenheng med det at han har besittelsen av tingen Motregning: Pengekravsretten Motregningsrett er en særlig rett til dekning. Verdifull i konkurs. Se Deknl. § 8-1. Finansavtaleloven § 29 – vanskelig grensedragning ml motregning og pant. Garanti eller kausjon. Realkausjon. Pant for andres gjeld. Kausjon overfor finansinstitusjon – Finansavtalel § 57-74. Eiendomsforbehold eller hevingsforbehold – likestilles med salgspant PL 3-22 Leasing: leieavtaler som i realiteten sikrer et avhendingsvederlag, der det er meningen av kjøper skal bli eier, behandles som salgspant PL 3-22. Leieavtaler som i realiteten skal sikre salgsvederlaget, men der det ikke er meningen av kjøper skal bli eier: ikke salgspant, men flere av salgspantreglene får tilsvarende anvendelse. PL 3-22 (2) 2 pkt. Rt 2001/232 leiebil – avtale om tre års leie av bil, sikret ca 1/3 av kjøpesummen, ikke som leieavtale som i realiteten skal sikre avhendingsvederlag – selv om leietaker har rett til å kjøpe til bestemt pris etter tre år. Dermed: rettsvern i KK uten tiniglysing. Derfor – alle leasingavtaler = tre år + rett til å kjøpe…

Pantsettelse av fast eiendom Stiftelse 9

Pantobjektet Hva kan pantsettes? Pl. § 2-1 (1) Hva omfattes? Pl. § 2-2 Eiendomsrett Tinglyst særlig rett (leierett, panterett mv) Ideell andel (sameieandel), se også PL § 1-3(3) Kombinasjoner (eks eierseksjoner) Må kunne omsettes, PL § 1-3 (2) Hva omfattes? Pl. § 2-2 Grunnen: følger eiendomsretten Hus, byggverk og anlegg, jf. avhl. § 1-1 Tilbehør, avhl §§ 3-4 til 3-6 Festerett, pl. § 2-3, jf. Tomtefestel. § 18 Eierseksjon, pl. § 2-4

Kontraktspant: Rettsvern og tinglysing Rettsvern, pl. § 2-5, jf. tgl. §§ 20 og 21 Enkel tinglysing av gjeldsbrev med panteklausul Gjeldsbrev og skadesløsbrev Tredelingsmodellen Lånedokumentasjon Pantedokumentasjon Pantsettelseserklæring

Pantsettelse av fast eiendom – hvordan virker det? Pantobligasjon http://kartverket.no/globalassets/tinglysing/skjemaer/fast-eiendom/pantedokumentfe_bokm.pdf Pantattest http://folk.uio.no/erikro/WWW/disposisjoner/formularer/pantattest.pdf Utskrift fra grunnboka http://folk.uio.no/erikro/WWW/disposisjoner/formularer/elgrunnbok.pdf 8

Pantsettelse av fast eiendom: Pant i deler

Flere rettighetshavere Deleiere Sameiere, pl. § 1-3(3) Bruksrettshavere mv Kontraktspantsettelse av felles bolig

Pant i servitutter som ligger til fast eiendom Tinglysing på den herskende eiendom Situasjonen på den tjenende eiendom

Pantsettelse av fast eiendom: Sikringsstadiet

Pantet på sikringsstadiet Underpant og håndpant Forsikring og risiko Avdrag og renter Mislighold Avdragsutsettelse Oppsigelse Konkursgrunn Salg av pantobjektet

Pantet i konkurs Pantsetter går konkurs Konkursboet må respektere pantet Restriksjoner på panterealisasjon Boets realisasjonsrett Abandonering

Pantsettelse av fast eiendom Salgssituasjonen

Gjennomføringen av salg av fast eiendom Kjøpekontrakt Skjøte Tinglysing og hjemmelsovertakelse Overtakelse av besittelse

Forbehold ved avhendelse Prioritet Krav til hjemmel i avtalen? Når kan forbeholdet senest tas?

Pantsettelse av løsøre: Hovedregelen om håndpant

Hva er løsøre? Ting, ikke fordringer og immaterielle rettigheter (men PL § 3-4 (2) b) Må kunne avhendes, PL § 1-3 PL § 3-2 «håndpant» - er overlevering nødvendig for gyldig avtale?

Rettsvern PL § 3-2 håndpant Frata eier besittelsen: «slik at eieren ikke selv har hånd om det» Nøkkelpant PL § 3-3 underpantsettelse av realregistrerbart løsøre Realregister, § 1-1(4) Luftfartøyregisteret, Skipsregistrene (NIS og NOR) Spesialregistre: eks Petroleumsregisteret MERK: Motorvognregisteret er IKKE et realregister

Salgspant

Utgangspunkt i håndpantregelen Begrunnelse for håndpantregelen Salgspant er et unntak Begrunnelse for unntaket Holder begrunnelsen? Berikelse Sikkerhetsobjektet Kanalisering av kreditt vekk fra tjenester

Grunnleggende regler om salgspant Hjemmel PL § 3-14 Pantekravet: pantet kan bare sikre salgssummen (eventuelt lån til salgssummen) Hvem som kan yte kreditt Er opplåning mulig? Foreldelse Bearbeiding, påkostning og inkorporering

Hvilke varer? Avgrensning mot andre panteformer Videresalg av varene og forholdet til varelagerpant Tilbehør og forholdet til pant i fast eiendom

Rettsvern vanligvis ved avtale Kravene til avtalen Innhold Tid Kravene til formalisering Tidspunkt Skriftlighet Innhold Underskrift Datering

Hensynene bak rettsvernsreglene Forbrukervern? Notoritet Ekskurs: Hjemmels- eller suksesjonskonflikt? Reglene sikrer ikke mot godtroende omsetningserververe

Tingsinnbegrepspant

Et ubegripelig begrep Tingsinnbegrep = samling av ting eller gruppe av ting Pant under ett i løsøre som karakteriseres enten som Varelager Driftstilbehør (driftsløsøre, produksjonsmidler) Vanlig Motorvogner Anleggsmaskiner Jernbanemateriell Redskaper, besetning, avling m.v. i landbruksnæring Fiskeredskaper

Poenget med tingsinnbegrepspant etter pl kap 3 Unntak fra håndpantregelen Bare for næringsdrivende Virker sammen med andre pantsettelsesformer: Så å si alt kan pantsettes Rettspolitisk begrunnelse

Alternative tilnærminger Ikke praktisk med begrensning til avdeling og/eller formuesgode Pant i aksjene Pant i betalingsstrømmen fra selskapet Pant i selskapsformuen (ikke i Norge)

Rettsvern Tinglysing i Løsøreregisteret Rettsvern i konkurs Rettsvern overfor utlegg Rettsvern overfor godtroende omsetningserverver Rettsvern overfor rette eier

Utskiftningsproblemet Nye gjenstander omfattes av pantet Gjeldsforhandling Konkurs Avhending nødvendig risiko for panthaver Normal drift – normal avhending Inndrivelse – avhending krever samtykke av panthaver Gjeldsforhandling – avhending med samtykke av gjeldsnemnd

Noen rettsvernproblemer ved utskiftning Godtroerverv Går panthavers rett lenger enn boets? Anvendelse av «først i tid, best i rett» på gjenstander som inngår i tingsinnbegrep

Spedisjonsgods som tingsinnbegrep Håndpant og tilbakeholdsrett Rt. 2013 s. 129 Tyrholm & Farstad: Sedvanerett Særlig svakt vern ift konkurrerende rettighetshavere: Rt. 2008 s. 920 Schenker Særlig sterkt vern ift omstøtelse for sikkerhetsstillelse for eldre gjeld

Pant i immaterielle rettigheter Rettighetens art og rettslige karakter Patenter, opphavsrettigheter, varemerker, design, m.v Individuell pantsettelse – kun patenter PL § 4-11 jf patentloven § 44a Driftstilbehørspant PL § 3-4, lisensretter må være overførbare jf. PL § 1-3

Pant i fordringer

Pant i fordringer Pant i fordringer – prinsippet Pantsettelse av bankinnskudd Forholdet til motregning

Utlegg

Stiftelse av utleggspant Panterett etablert som ledd i tvangsinndrivelse av et krav Namsmyndighetene, tvfbl kapittel 2 Hvilke krav? Tvfbl § 7-1 Tvangsgrunnlag, tvfbl § 7-1 Hvilke formuesgoder? Dekningsloven § 2-2 Forholdet mellom panteloven og tvangsfullbyrdelsesloven

Utleggspant - rettsvern Panteloven kapittel 5 Fast eiendom, tinglysing PL § 5-2 Løsøre: Rettsvern mot kreditorer ved tinglysing i Løsøreregisteret, men for rettsvern mot godtroerverv må følge reglene om avtalepant Kortvarig sikkerhet på vei mot realisasjon PL § 5-13 ikke realregistrerte utleggspant foreldes etter 3 år

Legalpant

Legalpant Kun for bestemte krav Fast eiendom, PL § 6-1 Skattekrav Offentligrettslige krav knyttet til eiendommen Visse privatrettslige krav i eierseksjonssameier Løsøre i særlover Rettsvern? PL § 6-1 (4) og PL § 6-2 uten tinglysing/særskilt rettsvernsakt Vanligvis på første prioritet Legalpant for boomkostninger PL § 6-4

Realisasjon av pantet - Prioritet

Prioritet - grunnprinsipper Prioriteten følger tinglysingstidspunktet Panterett rangeres sammen med andre heftelser Unntak for etterstående ikke-pengekrav

Realisasjon av pantet - tvangssalg

Tvangssalg Tvangsgrunnlag Tingrett og medhjelper Salget Dekningsprinsippet Oppgjøret. Udekkede krav Tvangsauksjonskjøte og overtakelse