Rettighetskollisjoner og fordringsinndrivelse i konkurs.

Presentasjon om: "Rettighetskollisjoner og fordringsinndrivelse i konkurs."— Utskrift av presentasjonen:

1 Rettighetskollisjoner og fordringsinndrivelse i konkurs.
Fra Kluge: advokat Tor Runshaug Foss og advokatfullmektig Anders Elling Petersen Johansen 9. mai 2011

2 INNLEDNING Temaet Avgrensninger Opplegget; praktisk og case-basert
Disposisjon; Noen teoretiske utgangspunkter og prinsipper Rettighetskollisjoner - boets beslagsrett i forhold til hjemmelsmann (case) Rettighetskollisjoner – boets beslagsrett i forhold til suksessor(er) (case) Fordringsinndrivelse – ordinære krav fra drift, omstøtelse og andre tilbakesøkingskrav (case) TEMA: Poeng ikke å forelese I teori – det får de fra universitetet Vil introdusere dem til praktiske problemstillinger innenfor et av de emnene de har. Kan hjelpe til bedre forståelse og helhetstenking, og til å se problemstillingene. Hvorfor “I konkurs” – er det det mest relevante? Tja – men det er et område der det ofte blir et tema, fordi det er en situasjon med knapphet på ressurser, og der problemstillingene kommer veldig på spissen. I tillegg viktig å forstå de spesielle hensyn som gjør seg gjeldende I konkurs., og som begrunner de spesielle regler som gjelder der. AVGRENSNING: Kommer ikke til å dekke hele spekteret av ulike problemstillinger innenfor temaet, på to timer kan vi bare velge ut noen ganske snevre problemstillinger, eller noen praktiske problemstillinger. Jeg har valgt det siste, for jeg tror det gir best effekt. Jeg jobber mye med pengekrav, og jobber en god del for bostyrere, nettopp med å avklare rettighetskollisjoner og å drive inn boets krav. Kommer derfor til å gjøre det case-basert, med utgangspunkt i reelle saker. Noen probl.stillinger veldig konkursspesifikke, andre av mer generell dynamisk tingsrett-interesse. Veldig spennende, og ofte – men slett ikke alltid – har det grensesnitt mot økonomisk kriminalitet av ulik art. Når det begynner å gå dårlig med et selskap, og krybben blir tom – da blir det ofte viktig for eierne, som har skutt inn kapital de risikerer å tape – og sikre seg selv. I tillegg; det at det går galt er ofte – men slett ikke alltid, et resultat av manglende styring eller manglende ivaretakelse av kreditorinteressene underveis, og selvfølgelig at man ikke stopper I tide. Og det korresponderer ofte med manglende overholdelse av formelle krav . For å vise hvor viktig og paktisk det kan være å være våken som bostyrer i fht. boets krav; Seim-saken. (Nordhus.) Si litt om disposisjonen.

3 I. En teoretisk introduksjon
Lovgrunnlaget; praktisk viktigst er konkursloven, dekningsloven og aksjeloven (ved konkurs i AS’er). Konkursloven – hovedsakelig saksbehandlingsregler, men også grunnleggende prinsipper for bobehandlingen og bostyrers oppgaver, som har betydning for hvordan boet agerer i fht rettighetskollisjoner og boets krav Dekningsloven angir hva boet omfatter, hvilke rettigheter og krav det kan gjøre gjeldende, og hvordan boets midler skal fordeles. Aksjeloven har bestemmelser om krav til selskapets transaksjoner, og lovlig forvaltning av selskapets midler, og hjemler tilbakesøkingskrav og erstatningskrav ved overtredelser, som boet kan gjøre gjeldende. Andre lover av betydning; tvangsloven, panteloven, gjeldsbrevsloven, og kjøps- og kontraktsrettslige regler.

4 En teoretisk introduksjon - forts.
Konkursloven – viktige prinsipper for sikring av kreditorinteressen; beslags- og dekningsretten. § 61 – insolvensvilkåret angir når konkurs er riktig tiltak § 85 – bostyrers oppgaver; ivareta kreditorfellesskapets interesser. Bl a å undersøke og sikre verdiene i boet, kreve inn utestående, og evt øke boets eiendeler (typisk omstøtelse og tilbakesøking/ erstatning), realisere og fordele verdiene. § skyldnerens manglende rådighet og legitimitet §118 – håndtering av tvil om å forfølge boets mulige krav, adgang for enkeltkreditorer til å forfølge. I praksis er sentralt spørsmål om boet har nok midler til å dekke kostnader og mulig ansvar ved forfølgning av kravet Forfølgning skal ikke skje i større grad enn kreditorinteressen tilsier §61: Når skyldneren blir insolvent kan han slås konkurs av en kreditor (som ikke er fullgodt sikret oppgjør), er det ikke lenger adgang til å få tvengsfullbyrdet kravene fra de enkelte kreditorer, men eiendelene skal omgjøres i penger, og fordeles blant kreditorene etter konkurslovens og dekningslovens regler. § 85 Bostyrerens oppgaver og legitimasjon.        Bostyreren skal vareta fordringshavernes felles interesse overfor den enkelte fordringshaver og overfor tredjeperson. Så langt det er forenlig med disse interessene, skal bostyreren i samarbeid med offentlige myndigheter medvirke til at hensynet til berørte arbeidstakere og særlige samfunnsinteresser varetas under bobehandlingen. Det påhviler bostyreren å foreta det nødvendige for at boet kan bli oppgjort, bl a: å skaffe rede på hva som hører til boets masse, derunder å undersøke og om nødvendig imøtegå påstander om utlevering av verdier som finnes i boet; å innfordre boets utestående fordringer; å sørge for bevaring, tilsyn, nødvendig forsikring og mulig forøkning av boets eiendeler og for at de blir solgt så fordelaktig som mulig;

5 En teoretisk introduksjon - forts. Dekningsloven
Boets beslagsrett, dl. kap 2 og 3, hvilke formuesgoder går til dekning av kreditorenes krav. Omstøtelse gir åpning for å forøke boets verdier til fordeling. Kap. 5. Hvis konkursdebitor har prestert sin ytelse vil boet overta debitors krav på oppfyllelse fra motparten. Hvis motpart har prestert, men ikke konkursdebitor får kreditor krav på dividende av fordringen, (med visse unntak) Kreditorenes dividendefordringer; kap. 6; Alle krav omgjøres til penger (§ 6-4), uforfalte krav forfaller (§ 6-2) Boets uoppfylte kontrakter – dl. kap 7. Kreditor har stansingsrett etter §7-2, selv om ytelsen forfalt før boåpning. Boet kan velge å tre inn, og må da oppfylle som massekrav, § 7-4. Regler om kreditorer med særlig sikkerhet – kap. 8 Likebehandling av kreditorer av samme klasse, kap 9. Håndtering av skyldnerens inngåtte kontraktsrettslige rettigheter og plikter; Typisk har motparten oppfylt, men ikke skyldner => motpart får et pengekrav mot boet, uansett om det er krav på en naturalytelse (dl. § 6-4) eller penger, dog unntak ved separatisrett (rettsvern for krav på levering av gjenstand). Ved omgjøring til pengekrav skal verdien på fristdagen brukes. Alle krav mot skyldner forfaller til betaling i og med kkåpning (dl. § 6-2) Har skyldneren oppfylt før konkursen, men motparten ikke, overtar boet skyldnerens krav på oppfyllelse av avtalen Hvis ingen av partene har oppfylt, er spørsmålet om kontrakten består eller bortfaller. Alle boets eiendeler skal omgjøres til penger. Alle utestående krav inndrives (eller realiseres på annen måte). Forfaller v/kk åpn Boet kan kreve transaksjoner omgjort – etter reglene om omstøtelse (dl. kap 5), og derved øke boets verdier – jf. kkl § 85. Transaksjonene var lovlige i seg selv, men står seg ikke overfor boet, og kan da kreves omgjort. Boets uoppfylte kontrakter – skal debitor tre inn eller ikke, og virkningen av å tre inn – vs å ikke tre inn. Panthaverne og andre med sikkerhet for kravet, har en særskilt stilling – dl. §§ 8-14 til Tilfredsstillende sikkerhet medfører at de ikke har krav på dividende så langt sikkerheten rekker. Boet må bare respektere panterett med rettsvern. Mangler rettsvern inngår eiendelen i beslaget, men den personlige fordring blirdividendeberettiget.

6 Rettighetskollisjoner – boets beslagsrett i forhold til tredjemann
Rettighetskollisjoner – boets beslagsrett i forhold til tredjemann. Utgangspunkter. Hjemmelsmann - den debitor utleder sin rett fra Eiendel (Konkurs)debitor Beslag i: det som ”tilhører” debitor på beslagstiden, dl. § 2-2. Alt debitor eier, men i utg.punktet bare det Boet oppnår ikke bedre rett enn debitor Lån/leie/forvaring må boet respektere Kan ekstingvere 3. manns rett, hvis eierskap er på vei inn/ut og 3. mann ikke har sørget for å beholde/skaffe seg rettsvern §2-2 er hovedregel; ethvert formuesgode som tilhører skyldneren på beslagstiden og som kan selges, leies ut eller på annen måte omgjøres i penger Beslagsretten omfatter også fordringer skyldneren har på tredjemann – både på penger og naturalia. (Forutsetter at skyldner har levert sin ytelse, hvis ikke kan tredjemann utøve stansings-/tilbakeholdsrett) Skyldnerens pengefordringer forfaller i og med konkursåpning Besittelse er ikke nok, men innebærer en presumsjon for eierskap. Beslaget omfatter det som det er sannsynlig at skyldner eier. ”Beslagstiden” = konkursåpning, jf dl. 1-4 og kkl § 74 Går ikke inn på unntak fra beslagsretten eller private beslagsforbud. Utg.pkt: Boet må respektere skyldnerens avtaler, og får ikke større rett. I fht hjemmelsmann; den som har lånt en ting til debitor kan kreve å få den tilbake. Den var ikke ment å utgjøre debitors formuesgode. Men; skyldnerens legitimasjon kan ha betydning, både for sannsynlig eierskap og for beslagsretten, selv om det er det reelle eierforhold som er avgjørende. Men er noe som skyldneren har kjøpt levert før det er betalt, slik at eierskapet mellom partene ikke er endelig, omfattes det likevel av konkursen, fordi realiteten er at formuesgodet skulle overtas av skyldner, men hjemmelsmannen har ytet kreditt. Usikret kreditt gir kun dividenderett. (Salgspant gir sikret kreditt.) Overfor suksessorer kan kreditorene (boet) derimot ekstingvere suksessorens rett, ved at det er debitors legitimasjon som er avgjørende – det ytre skinn av rett. Kreditorene (boet) må først respektere skyldnerens avtale/suksessors rett fra den dag rettsvern er etablert for suksessor. Rettsvernsakten er ulik for ulike ting. Rt Rt Spesielt i konkurs; kravet til rettsvern gjelder uavhengig av reglene om god tro Si noe om forholdet til uoppfylte kontrakter – hvis ingen av partene har levert. Dl. § 7-3. Stansingsrett etter § 7-2, oppsigelsesrett etter § 7-6 Eiendel Suksessor - den som utleder sin rett fra debitor

7 Case 1- Beslagsrett i fht hjemmelsmann
A har leieavtale med morselskapet B om leie av forr.lokaler. 50’ / mnd. B selger eiendommen til C, for 5 mill Leieavtalen skal fortsette å løpe etter salg, og overføres til C B og C avtaler at: Selger [B] skal stille bankgaranti tilsvarende 6 måneders leie, totalt kr. 300 000,-. Megler skal av oppgjøret betale beløpet til en sperret konto i Selgers navn bank X.” Det opprettes deretter en depositumskonto etter husleielovens regler, mellom A og C’s datterselskap Y. Kontoen lyder på As navn av kjøpesummen overføres fra megler til depositumskontoen. Styreleder i A, som også er styreleder i B, signerer i A’s navn. Styreleder i Y, som også er styreleder i C, signerer i Y’s navn. Det fremkommer ingen steder at B er rettighetshaver. A går deretter konkurs, og boet krever depositumsbeløpet utbetalt etter at skyldig leie er oppgjort, og det ikke er andre krav etter leieforholdet. B nekter, og hevder at beløpet ikke inngår i boets beslag, fordi det er B sine penger, da de stammet fra salget, og at kontoen ble opprettet i A’s navn ved en inkurie, i strid med kjøpsavtalen, og ikke gir A noen rett til pengene. Poeng; Dl 2-2 ”tilhører” tolkes til også å omfatte en del tilfeller av legitimasjon, og til at tilstrekkelig rådighet er oppnådd hvis det har vært meningen at formuesgodet skal kunne benyttes av debitor selv om hjemmelsmannen har et krav i den anledning. Å overlate besittelse slik at det er et pengelån eller usikret kreditt gir ingen separatistrett – separatistrett til penger stiller helt spesielle krav til arrangementet. Rettskilder  Rt (motsatt retning) Andenæs, Konkurs s , Falkanger/Falkanger, Tingsrett 6. utg. s Lilleholt, Godtruerverv og kreditorvern s , I utgangspunktet er det derfor klart at penger innestående på en bankkonto i debitors navn inngår i beslaget. Kun i helt spesielle tilfeller, der det kan dokumenteres at kontoinnbetalingen er skjedd ved en feil, eller at kontonavnet er feil, vil det kunne legges til grunn at midlene ikke tilhørte debitor på beslagstiden jf. Andenæs, Konkurs 1999 s. 121 flg. Det er all grunn til å stille strenge beviskrav til et krav om eierskap til penger som står på en konto tilhørende en konkursdebitor, da det vil være fristende å konstruere forklaringer i ettertid om at innskudd skyldes en feil el.l. for å prøve å hindre at midler som konkursdebitor har fått rådigheten går inn i beslaget. Jf. Lilleholt, Godtruerverv og ekstinksjon 1999 s. 168 flg.

8 Case 2 – Beslagsrett i fht suksessor
Selskap A går konkurs, og selskapet er tomt med unntak av eiendommen T. Eiendommen T er tinglyst på A, og heftefri. Bostyrer legger T ut for salg. Da kommer X og hevder eiendommen er hans, og viser kjøpekontrakt og skjøte fra 2008, men som ikke er blitt tinglyst. X dokumenterer at kjøpesummen ble oppgjort – han betalte 3,6 mill til selskap A. Bostyrer kontrollerer at pengene var betalt til selskapet. Handelen ble gjennomført i 2008, og X overtok eiendommen. X har oppgitt kjøpet og eiendommen i sine regnskaper. Bostyrer mener han kan selge eiendommen på ny, men X protesterer, og hevder at han har fått eiendomsretten til den, og kan gjøre den gjeldende overfor boet. Hva er boets stilling, og hvorfor?

9 Case 2 – forts. Tingretten fastslår at eiendommen inngår i beslaget, og eiendommen blir solgt på ny i regi av boet. X kjøper eiendommen selv, på ny, for 2,4 mill. Samtidig melder han sitt krav i boet, på 3,6 mill. Kan han det? Det er andre kreditorer i boet for Kunne bostyrer valgt en annen løsning enn å selge i markedet på ny? Tingretten viser til at rettsvern ikke er oppnådd, og at det etter tingl.l. §23 kreves at tinglysing er skjedd senest dagen før boåpning for at boet må respektere skyldners overdragelse. Rt og Rt Ved løsøre; hovedregel er rettsvern ved overlevering, men oppbevaring i kjøpers interesse kan medføre unntak (jernskrapdommen), men ikke dersom oppbevaringen er i selgers interesse (Kudommen). Opprinnelig betaling er 3,6 mill, men kontrakten er ikke hevet, og ikke misligholdt av selger – det er kjøper som har valgt å ikke skaffe seg rettsvern. Kjøper har krav på gjenstanden – ikke på kjøpesummen tilbake. Dl. § 6-4 sier at verdien av krav på naturalytelser skal omgjøres til penger basert på verdien på fristdagen. Det vil være dagens verdi av eiendommen, og ikke verdien for to år siden. Boets berikelse ved å kunne ekstingvere er 2,4 mill, og det er den reelle verdien kjøper går glipp av – han skal ikke kunne omgjøre en dårlig handel. Bostyrer skal bare ivareta fordringshavernes felles interesser. Hvis alle får dekning er formålet med bobehandlingen oppfylt. Mellom partene spiller rettsvern ingen rolle, og derfor ingen grunn til at debitor skal nyte godt av kreditorenes ekstinksjonsadgang. Kunne derfor overlatt til kjøper mot dekning av alle krav i boet.

10 Case 3 Service AS selger eiendommen E til kjøperne Bolig AS og Invest AS, basert på en inntegnet deling av eiendommen. Delingstillatelse er forventet av kommunen. Overdragelsen skal gjennomføres under forutsetning av at delingstillatelse gis. Bolig AS betaler sin kjøpesum på 2,4 mill, basert på lån i Bank AS. Bank AS får tinglyst pant i E, og Bolig AS tinglyser kjøpekontrakten, og en urådighetserklæring på E. Dette skjer i 2008. Invest AS betaler 1,5 mill av kjøpesummen på 2,4 mill for sin del. Invest AS tinglyser ikke kjøpekontrakten eller urådighetserklæring i sin favør. Kommunen nekter deling. Eiendommen kan ikke overskjøtes uten at delingstillatelse foreligger. Service AS får øk problemer og går konkurs i mars 2010. Invest AS krever 1,5 mill tilbake, eller halvparten av eiendommen overskjøtet til hver av partene, men vil ikke betale de resterende 900’. Bolig AS ønsker også ½ ideell andel av eiendommen overdratt, og vil ikke gå fra sin rett i eiendommen, for de har solgt den videre med stor gevinst. Det er ikke midler til dekning av kravene i boet. Hva kan boet gjøre? Det ble tatt utleggspant i E den 10. desember og 15. desember Konkursbegjæring var innlevert 12. mars. Konkursåpning skjer 17. mars. Står disse seg?

11 Fordringsinndrivelse.
Boet kan ha ulike typer krav; Ordinære utestående fordringer, bokført som eiendeler/kundefordringer Omstøtelseskrav Tilbakesøkingskrav Erstatningskrav Ordinære utestående fordringer skal inndrives, jf. kkl § 85 (1) nr 2 Hva hvis debitor ikke har betalingsevne? Hva hvis kravet bestrides fra debitor, og han nekter å gjøre opp? Ordinær fordringsinndrivelse, evt salg av utestående fordringer Sjekke erstatningsansvar for styre, eiere, revisor, ansatte eller andre. Sjekke om kapitalen er innbetalt som den skal – hvis ikke kan det være ansvar for revisor. (Seim-saken; tingsinnskudd bekreftet som ikke var foretatt.) Bruk av falske takster for bekreftelse av verdier. Ulovlig utbytte – utbetaling til aksjonærer – al. § 3-7 1) Er det skjedd utdeling fra selskapet i strid med bestemmelsene i loven, skal mottakeren tilbakeføre det som er mottatt. (2) Den som på selskapets vegne medvirker til en beslutning om eller gjennomføring av ulovlig utdeling, og som forsto eller burde ha forstått at utdelingen er ulovlig, er ansvarlig for at utdelingen blir tilbakeført til selskapet. Omstøtelige forhold, naturlig å se på: større utbetalinger siste tre mnd, sml. kreditorlister før og nå, sjekke pantsettelser, transaksjoner med nærstående. Vurdere om omstøtelse eller tilbakesøking lønner seg. Tilbakesøking objektivt, og fullt beløp, men omstøtelse etter dl 5-9 kan lønne seg.

12 Omstøtelses-, erstatnings- og tilbakesøkingskrav.
Case 2 forts. De 3,6 mill som X betalte for T viser seg å være utbetalt fra selskap A av Z, som i praksis drev selskapet, og hadde fullmakt til kontoen. Han har betalt pengene dels til en konto tilhørende selskapets eier, Z jr, dels til seg selv, og dels til tredjemenn med tilknytning til ham selv. Det foreligger ingen dokumentasjon på grunnlaget for utbetalingene. Det er ikke avlagt regnskaper, og beløpet er ikke skattet for, selv om salget ga betydelig gevinst. Kan bostyrer kreve pengene tilbake, og i så fall på hvilke(t) grunnlag? Det viser seg at både Z og Z jr er i store økonomiske problemer, og ikke kan gjøre opp. Hva kan/bør bostyrer gjøre? Kjøper av eiendommen bestemmer seg for å frafalle sitt krav i boet, hvoretter boets aktiva (etter salg av T) overstiger passiva, slik at alle kan få full dekning. Påvirker dette bostyrers forfølgning av kravene?

13 Case 4 Holbergveien 1 AS skal oppføre leilighetsbygg og inngår entrepriseavtale med Entreprenør 1 AS. Det er tre aksjonærer i Holbergveien 1 AS, som alle sitter i styret. Selskapet er finansiert ved aksjekapital og byggelån, men når prosjektet blir dyrere enn planlagt krever banken ytterligere innskudd, og eierne betaler inn 3 mill til selskapet uten noen formaliteter. Leilighetene selges under oppføring, og hver av eierne kjøper en leilighet, men til 500’ under listepris, dvs. lavere enn det eksterne kjøpere får. Økonomien er dårlig, og når selskapet mottar sluttfaktura fra Entreprenør 1 AS betaler de ut 3 mill til seg selv, som tilbakebetaling av lån. Det er allerede før det underdekning i selskapet, så det ikke kan gjøre opp til Entreprenør 1 AS, og blir slått konkurs. Hva slags krav bør bostyrer vurdere overfor aksjonærene?

14 Case 4 forts. Bostyrer fremmer krav om tilbakeføring av fra hver av aksjonærene etter al. § 3-7, og omstøtelse etter dl. § 5-9, subsidiært § 5-5 for tilbakebetalingen på 3 mill. Aksjonærene bestrider kravene. De melder krav på 3 mill som dividendefordring for det tilfellet at omstøtelseskravet fører frem. Er det anledning til det?

15 Takk for oss – og lykke til videre!