Dag Wiese Schartum, AFIN Introduksjon til FINF 4011: Systemutvikling, organisasjonsutvikling og regelverksutvikling Dag Wiese Schartum, AFIN

Hva er elektronisk forvaltning? Ikke enhver bruk av elektroniske hjelpemidler gir «eforvaltning» (da blir begrepet meningsløst) Ikke nødvendig å trekke inn formål, men villet endring er alltid relevant: Eforvaltning har alltid som effekt at forvaltningens oppgaveløsning blir endret Endringer som direkte berører borgernes rettsstilling, har spesiell interesse (jf. myndighetsutøvelse) Beslutningstakerne vil mene at endringene er positive, men i) dette kan det være uenighet om, og ii) en har uansett ikke kontroll med alle virkninger av endringer

Definisjoner av elektronisk forvaltning "The use of ICT in public administration combined with organisation changes and new skills in order to improve public services and democratic processes and strengthen support to public policies." “E-Government” refers to the use by government agencies of information technologies (…) that have the ability to transform relations with citizens, businesses, and other arms of government. These technologies can serve a variety of different ends: better delivery of government services to citizens, improved interactions with business and industry, citizen empowerment through access to information, or more efficient government management. The resulting benefits can be less corruption, increased transparency, greater convenience, revenue growth, and/or cost reductions. (Verdensbanken 2015) Forutsetter med andre ord forbedring og grunnleggende/omfattende endring Hvilke forbedringer/endringer er forutsatt i Digital agenda for Norge? (jf. meld.st. nr. 27, 2015 – 2016) og Jervens forelesning om en uke)

Fortolkning av hva slags endringer/forbedringer regjeringen ønsker å oppnå Grunnleggende: Produktivitetskommisjonen: Mer og bedre bruk av teknologi vil være avgjørende for økt produktivitet både i offentlig sektor og i næringslivet (NOU 2015: 1) Økt produktivitet i forvaltningen kan bl.a. oppnås ved økt automatisering av saksbehandling og tjenester Behov som innbyggere, ansatte, offentlige og private virksomheter og frivillig sektor har, skal være styrende (for produktivitetsfremmende tiltak) Innebærer særlig krav til: sammenhengende og helhetlige tjenester enkelttjenester skal settes sammen i tjenestekjeder tilpasset brukernes behov og livssituasjoner tjenestene bør være tilgjengelige hele døgnet tjenestene skal være tilpasset mobile enheter Kravene skal oppnås under forutsetning av god ivaretakelse av (bl.a.) personvern og informasjonssikkerhet Bedre personvern, rettssikkerhet, informasjonssikkerhet, åpenhet mv., kan neppe ses som primære mål for endringsprosessene Bedre personvern mv. kan likevel bli en effekt av endringene (og regjeringen tror at det er tilfellet)

Digresjon Legg merke til at dokumenter om eforvaltning og electronic government bare handler om «tjenester» og «services» «Brukerorienteringen» uttrykker at forvaltningen er på borgernes side og til deres tjeneste Motsetningsforhold og interessekonflikt blir ikke eksponert Myndighetsutøvelse og mulige negative følger for borgerne blir ikke spesielt problematisert Derfor blir heller ikke spørsmål om rettssikkerhet spesielt fremhevet (men forutsatt)

Digital forvaltning Organisasjons- utvikling IKT- utvikling Regel- utvikling Elektronisk forvaltning forutsetter tre parallelle utviklings-/endringsprosesser

Regler virker inn på teknologien Jus setter rammer/krav til teknologien Jus transformeres til systeminnhold Autentiske rettskilder Transformerte rettskilder Automatiseringsgrad Skjønn/faste regler IKT- utvikling Regel- utvikling IKT begrunner rettslig endring Analyse av rettskilder gir innspill til endring Automatiseringsvennlig lovgivning

Organisatorisk endring virker inn på teknologien Nye IKT-løsninger som forutsetning for å oppnå målene for organisatorisk endring IKT- utvikling Organisasjons- utvikling Teknologisk endring virker inn på organisering Endret lokalisering mv Endret ekstern organisering (opprette, nedlegge, slå sammen) Endret arbeidsdeling (selvbetjent/diffus forvaltning) Endret intern organisering (nye stillinger, avdelinger, outsourcing mv.)

Regler krever organisatorisk endring Oppretter, nedlegger forvaltningsorgan mv. Krav til stillinger, ansvarsforhold mv (behandlings- ansvarlig, personvernombud) Organisasjons- utvikling Regel- utvikling Organisasjonsutvikling begrunner rettslig endring Nye samarbeidsformer (portalløsninger, felles behandlingsansvar mv) Samhandlingskrav (taushetsplikter, informasjons-/rapporteringsplikter mv)

Avsluttende anbefaling Forsøk alltid å bruke modellen for endringsprosesser i elektronisk forvaltning Teknologisk endring handler alltid også om organisatorisk og rettslig endring Organisatorisk endring handler alltid også om teknologisk og rettslig endring Rettslig endring handler alltid også om teknologisk og organisatorisk endring Prøv f.eks. å vurdere virkemidler i Digital agenda (jf. neste forelesning) i lys av denne modellen Hva er f.eks. juridiske, teknologiske og organisatoriske premisser og implikasjoner for utsagnet om at: «Forvaltningen skal gjenbruke informasjon i stedet for å spørre brukerne på nytt om forhold de allerede har opplyst. Dette omtales gjerne som «kun én gang», og er en av regjeringens hovedprioriteringer i IKT-politikken.» (Digital agenda, kapittel 7)