Kap. 11 – Case Studies: Technical Constraints How Information Technology Is Conquering the World: Workplace, Private Life, and Society Professor Kai A. Olsen, Universitetet i Bergen og Høgskolen i Molde

Kai A. Olsen, Eksempel: Det papirløse samfunn Dette har en snakket om fra tidlig på 1970-tallet. Har ikke slått til. Grunnen til det er at papir har vært praktisk. I dag ser det annerledes ut. Vi bruker printeren mindre, har bedre skjermer, bedre elektronisk tilgang,… Ikke minst – data er elektroniske, da er det greit å unngå å flytte disse til papir.

Kai A. Olsen, Papir vs. skjerm FunctionPaper representationBit representation ReadingHigh quality.Acceptable quality (tech. dependent) PresentationBook, binder, sheets.Computer display, tablet, projector. Continuous updateNot easy.Easy. LinksManual.Automatic (hypertext). Searching/retrievalManual, limited.Automatic, on all attributes. StoringManual, difficult for big collections.Automatic, in practice, unlimited storage. CopyingSemiautomatic, moderate costs.Automatic, inexpensive down to zero costs. DisseminationPrinting and mailing.Over Internet or on CDs or other media. Annotations by readerPencil, limited.Typing, extensive. MultimediaNo.Yes. Simulations, demosNo.Yes. Conversion to other mediaNo.Yes (e.g., to print, graphics or sound). Equipment neededNone.Computer, display, power… Competence neededBasic reading skills. Basic reading skills and computer proficiency.

Kai A. Olsen, Forskjellen Digital form har alle fordeler med unntak av papirets: lesekvalitet at en ikke trenger en teknisk innretning for å lese Derfor har vi fortsatt printere, og derfor selges fortsatt bøker og aviser på papir Ny teknologi (kanskje elektronisk papir) vil endre på dette!

Kai A. Olsen, Nytte-kostnad Det er alltid kostnader forbundet med å bruke teknologi (utstyr, programvare, opplæring, drift, vedlikehold) Derfor må det være klare fordeler før vi tar teknologien i bruk Altså: Ikke lag applikasjoner med bare marginale fordeler!

Kai A. Olsen, Eksempler nytte/kostnad En digital kjøkkenvekt er mer nøyaktig enn den gammeldagse analoge vekten og har enklere veiefunksjoner - men den nye krever batteri Individuelt (om vi sjelden reiser med fly finner vi kanskje ikke det bryet verd å lære å bestille billetter på Internett – da kan reisebyrå være en god løsning) Den nye mobiltelefonen kan ha så mange avanserte funksjoner og et så komplekst grensesnitt at noen kan ha problemer med å ringe ut og ta telefoner. Eller, kanskje mer aktuelt, med digital TV og en dekoderboks får mange eldre problemer med å få på TV’en. En særdeles dårlig løsning!

Kai A. Olsen, Fordelen med digitalisering av tekst

Kai A. Olsen, Skjerm (leser) kvalitet er viktig For de områder der digitaliseringen ikke har avgjørende fordeler er skjermkvaliteten avgjørende Forskning viser at lesing på papir er mest effektivt Med papirkvalitet på skjermer kan vi også utnytte digitaliseringens fordeler med enkel, kjapp og nesten gratis distribusjon. I dag har vi papirkvalitet på lesere basert på elektronisk blekk (eInk), men disse er til nå bare i s/h og har begrenset format.

Kai A. Olsen, Elektronisk blekk/papir

Kai A. Olsen, Elektronisk papir er løsningen Kombinerer papirets lesevennlighet med datamaskinens fleksibilitet Spesielt nyttig der begge disse egenskapene kan utnyttes: Avis, lesbarhet + elektronisk distribusjon Lærebok, lesbarhet + søkemuligheter I praksis, kun en bokleser i dag.

Kai A. Olsen, Nettaviser Mange fordeler: Kontinuerlig og enkel oppdatering Enkel og nesten gratis distribuering Tilpassningsmuligheter (tekst, annonser) Multimedia formater Konkurrerer med (ut?) papiraviser Men, vanskelig å finne gode betalingsmodeller: Reklame (begrenset effekt, stor konkurranse) Abonnement (konkurrenten kan være gratis) ”Pay-per-view” ((konkurrenten kan være gratis) Alle modellene prøves i dag.

Kai A. Olsen, Gal forretningsmodell I dag må du kjøpe abonnement på nettaviser og papiraviser Ofte får du et nettabonnement inkludert i prisen på papiravisen med et lite tillegg Men hvorfor gir de deg ikke tilgang til alle nettaviser med et tillegg ut over det? Altså en Spotify modell.

Kai A. Olsen, Papiraviser on-line Papiravisene forsøker å selge seg online (f.eks. på nettbrett) Problemet er at dataskjermer i dag ikke er godt egnet til verken: å lese tekst (bakgrunnsbelyst, begrenset oppløsning) å scanne tekst (begrenset format) Ny teknologi, med elektronisk blekk (eInk) som en god kandidat kan endre på dette.

Kai A. Olsen, Om 10 år? Kan vi ha eInk lesere med farger i tabloidformat Da distribueres papiravisene digitalt, til leseren som ligger på frokostbordet. Men vil det bare være dagens papiravis som nå ha endret format eller noe mer? Dette er et TENK NYTT spørsmål.

Kai A. Olsen, Framtidens avis Er elektronisk Kan tilpasses lesergrupper Da kan vi få: VG/Bergen (med litt Bergensstoff og lokale annonser) New York Times/Norway, en norsk versjon av denne avisen. Språk kan være et problem her. VG/, en tilpasset versjon for kunden (både mht tekst og annonser).

Kai A. Olsen, eBøker Enorm gjennomslag på få år Av de nye bøkene som Amazon selger er over halvparten i eBok-format Men økningen har avtatt – papirboka holder fortsatt stand! Kindle leseren, eInk (standard utgave), det tar bare noen få klikk å kjøpe en bok, fra hvor som helst i verden. Bøkene er ofte vesentlig billigere enn papirutgaven. Egner seg i dag kun for tekstbaserte bøker (s/h leser, begrenset format) Også gamle bøker blir tilgjengelig elektronisk (Gutenberg.org, bokhylla.no)

Kai A. Olsen, Fra pirat til lovlig Platebransjen forsøkte å ivareta den gamle modellen med musikk på et fysisk medium som vi måtte kjøpe. Piratene viste fordelene med digitale nedlastning- og streaming-løsninger Det tvang fram andre modeller, som Spotify og Wimp (gratis, eller rimelig abonnement) Det ser ut som om dette lykkes (stadig flere betaler for ”premium”)

Kai A. Olsen, Streaming av musikk og video Streaming er nå den dominerende form for distribuering av musikk, og vil bli det for video Her er det ingen ”leser”- begrensninger, uansett format (vinyl, CD, fil) må musikken spilles av gjennom en spillerenhet. Men det digitale formatet har mange fordeler: gratis mangfoldiggjøring nesten gratis distribusjon gode søkemuligheter m.m.

Kai A. Olsen, Strømmetjenester gir nye inntekter Mange musikere opplever at inntektene som før stort sett kom av salget av siste CD, nå blir fordelt over mye lengre tid. Nye tekniske modeller gir nye forretnings- muligheter. Dagens Næringsliv Morgen På strømmetjenestene Wimp og Spotify selger artister som norske Minor Majority gamle sanger om igjen og tar inn en jevn strøm av ny, ren fortjeneste. Det er som når du skal på fest og tar på deg den gamle dressen. Så finner du en hundrelapp i bukselomma … avregningene fra strømmetjenester som Wimp og Spotify: kroner her, kroner der. Dagens Næringsliv Morgen På strømmetjenestene Wimp og Spotify selger artister som norske Minor Majority gamle sanger om igjen og tar inn en jevn strøm av ny, ren fortjeneste. Det er som når du skal på fest og tar på deg den gamle dressen. Så finner du en hundrelapp i bukselomma … avregningene fra strømmetjenester som Wimp og Spotify: kroner her, kroner der.

Kai A. Olsen, Moralen En kan bremse innføring av ny teknologi, men i lengden er det vanskelig å stå imot store fordeler. Tidlig på 1900-tallet vedtok bystyret i Ålesund at ingen lastebiler skulle kunne kjøre fortere enn 15 km/t. Nei, dette var ikke et tidlig trafikksikringstiltak, men å hindre at lastebilene konkurrerte ut hestevognene. I dag står ikke kampen om musikk eller lastebiler, men om nye IT løsninger.

Kai A. Olsen, Konklusjon På noen områder får vi en svært kjapp innføring av ny teknologi, f.eks.: Der nye løsninger tar bort begrensninger i gamle (f.eks. fra fasttelefon til mobil) Der nye løsninger har klare fordeler (f.eks. eMusikk, eVideo, delvis også eBok) Der nye løsninger gir helt nye muligheter (f.eks. elektroniske kart kombinert med GPS) Men, det tar ofte tid å luke ut tekniske problemer, lære opp kunder, eller å overvinne eksisterende maktstrukturer (som i plate- og forlagsbransjen).

Kai A. Olsen, Felles prosjekt En overgang til digitale formater har konsekvenser for: Forlagene Trykkeriene Papirfabrikkene Bokhandlerne Forfatterne Universitetsbibliotekene (diskutert under introduksjonen til faget) Betalingsmodellene Hva vil skje?