uninett Pcer brukere fordelt på 4 universiteter 36 høgskoler 100 forskningsinstitutter 160 diverse skoler, bibliotek, museer, mm. ca telesamband ca 500 kommunikasjonsenheter ca tjenermaskiner AS siden 1987, 100% eid av KUF 20 ansatte i Trondheim (+ datterselskap) 120 Mkr budsjett i 2001 (hvorav ca 60 Mkr til telelinjer) Deleier i NORDUnet Generell IP Overkapasitet Eksperiment Forskningsnett + testnett Blant verdens fremste forskningsnett

Visjon og problemstilling Forskningsnettet skal oppleves som transparent og uten flaskehalser for den enkelte student og vitenskaplige ansatte. Dette vil kreve vesentlige kapasitetsutvidelser med utstrakt bruk av fiberteknologi i campusnettet (ok) i by/regionnett (stort problem) i fjernnettet(varierende problem) Forskningsnettets behov krever innføring av en ny nasjonal telemodell. Forskningsnettets visjon er sammenfallende med hva enkelte andre land har valgt for sin strategiske satsning på elektronisk nettinfrastruktur for framtidig privat/offentlig bruk og næringsutvikling i informasjonssamfunnet.

This special issue of the COOK Report documents and analyzes a profound revolution that is underway in telecommunications in Canada. There, under the leadership of Canarie the Advanced Internet Development Organization, the Canadians are building a nationally connected community owned infrastructure of dark fiber. They are lighting the infrastructure with IP over gigabit Ethernet over glass. As one of their presentations says, they offer "A proposed strategy to make Canada the most networked country in the world and the first to have low cost Gigabit Internet infrastructure available to virtually all schools, hospitals, libraries and businesses by 2005." David Prior Practice Director, eServices and Infrastructure London - 21st March In direct contrast to current market sentiment, that a bandwidth glut prevails, The Phillips Group - the London based global communications consultancy - reveals there is actually a global Bandwidth Gap. 'The Bandwidth Gap', a new report released today, reveals that the gap will restrict more than 87% of the potential offered load from global access networks at the end of Created and perpetuated by the technology deployed in the access network environment, The Bandwidth Gap is forecast to persist beyond 2015 if current approaches to technology are maintained. Presse:

Mer fokus på fiber Internett trafikken mer enn dobles hvert år og vil fortsette med det flere år framover Radio og kabelTV baserte nett blir for tynne og dyre Fibernett er enkel teknologi og gir brukerkontrollert kapasitetsutbygging Fibernett forretningsmessig lønnsomt allerede etter 1-2 år. Sammenlign med års teleleie for data og telefoni Framføring av fiber til insititusjoner, bedrifter, utdanning, helse og boligområder. Fiber til hjemmene ved all nybygging. 3 parallelle videostrømmer (mpeg2 standard) krever 15 Mbit/s. NRK studiokvalitet video krever Mbit/s

Dagens telemodell Alternative fjernnett Offentlige bygg Skoler Privatboliger Felleboliger Næringsparker Industri Sykehus

Ny regional telemodell, 4 aktivitetsområder Regionale samtrafikkpunkt Sort fiber Føringsveier Utstyrshotell

Eksempel Lokalt og regionalt fibernett Samtrafikkpunkt Alternative fjernnett Offentlige bygg Skoler Privatboliger Felleboliger Næringsparker Industri Sykehus Tjener- hotell

Nye teleaktører Regulering av føringsveier/samtrafikkpunkter Kommunene må ta “grunnen tilbake”, invitere til utbygging og sikre egeninteresser Tradisjonell transmisjonsteknologi erstattes med lokalnetteknologi basert på Ethernet Innhold Tjenester Kabel Føringsvei “Jo mere vertikal sammenblanding, jo mindre konkurranse”

Tiltak Statlig informasjon/motivasjon til kommunene i form av skriftlig materiale og seminarer Statlig støttesenter for kommunene med kompetanse innen teknologi, organisering og økonomi Statlige insentiver for iverksetting av regulering og utbygging => Kommunale initiativ til regulering (gjerne invitere teleoperatører til samarbeid) Kommunale initiativ til utbygging => Nye og etablerte aktører bygger ut nett og tjenester til offentlige og private institusjoner i tråd med regulering Hvis ikke: Monopolisering pga. grøfteterskelen Grøftekaos Manglende samtrafikk Liten kapasitet + høy pris => liten innovasjon og “feil” næringsutvikling Uten lokal/regional samordning motiveres ikke teleaktører til å komme til distriktene med sine fjernnett Redusert nytte av nytt PC-utstyr (GHz CPU, Gbit lokalnett, Gbyte disk, høykvalitet videokoding/dekoding, hifi lyd, osv.)

IT-kommisjonens veiledning til svenske kommuner För att klara de krav som IP-baserade kommunikationsnät kommer att ställa på kapacitet, driftsäkerhet och mångfald krävs att:  Kommunnät och regionala nät skall planeras som generella nät med ett definierat målnät, inte som funktionsnät baserade på en viss teknisk kom-munikationslösning för en eller ett begränsat antal operatörer. Ett målnät bör preciseras även av de kommuner som inte själv avser bygga IT- infrastruktur. Målnätet kan då användas i kravställningen då kommunen förlitar sig på marknaden för utbyggnad av IT-infrastruktur.  Ett generellt kanalisationsnät planeras och byggs som grund för ett fibernät.  Ett generellt redundant fibernät planeras och byggs som grund för operatörernas olika behov av kommunikationsnät.  Erbjudande om svart fiber till operatörer görs på enhetligt sätt med standardiserade avtal och att en nätägare skall kunna återförsälja andra nätägares infrastruktur. För kostnadseffektiv utbyggnad av infrastruktur krävs att:  Planering och investering av utbyggnad sker långsiktigt.  En funktion inrättas som bevakar samtliga gräventreprenader och som samordnar förläggning av kanalisation i enlighet med den struktur som mål-nätet anger.  Anslutning till en kommuns huvudnod(er) samordnas med angränsande kommuners behov.  Samordning sker med nationella aktörer som bygger fibernät mellan huvud-orter i landet för att om möjligt få delfinansiering av t.ex. anslutningar till andra kommuner och av mindre orter.