Hva bør være bestemmende? Systemutvikling: Hva bør være bestemmende? (og hvem bør bestemme?) Dag Wiese Schartum Avdeling for forvaltningsinformatikk, Senter for rettsinformatikk, UiO
Perspektiver på forvaltningens informasjonssystemer Informasjonssystemer er bærende for alle forvaltningsprosesser; derfor systemutvikling en av de viktigste arenaene for påvirkning og bestemmelse av hvorledes fremtidens forvaltning skal bli; alle med interesse for morgendagens forvaltning, bør søke å påvirke anskaffelse, tilpasning, vedlikehold og nyutvikling av forvaltningens informasjonssystemer
Teknologisk Organisatorisk Økonomisk Juridisk Arbeidsmiljø
Hvordan kan systemutviklingsprosessen påvirkes? Systemutvikling i tre hovedfaser 1.Forutgående prosess, frem til mandat – Økonomiske og tids rammer – Kontekst og avhengigheter – Særlig prioriterte mål og krav – Organisering, kompetanse og metode 2.Selve systemutviklingsarbeidet – Fastlegge implikasjonene av mål og krav; valg av virkemidler; prioriteringer; endringshåndtering mv 3.Godkjenning av utviklet løsning – Reell utøvelse av myndighet (ikke kun formaliteter og sandpåstrøing) Antagelser om sammenhenger mellom fasene Mandatet kan og bør være et sentralt styringsredskap som sikrer politisk styring av systemutviklingsarbeidet Sluttgodkjenningen den minst viktige: veien blir til mens man går og blir stort sett liggende der den er lagt
Nærmere om krav og mål Mange krav/mål blir stilt til morgendagens informasjonssystemer: Effektive, brukervennlige, samordnede og sikre systemer, ivareta personvern (mv) Mange ytterligere krav/mål kan stilles: Rettsriktige, transparente, etterprøvbare og kompetanseutviklende systemer (mv) To avgjørende problemer: – Mange krav/mål er så vage at de gir liten retning – I møte med mothensyn blir vage mål uten særlig styringseffekt Forutsetninger for mulig gjennomslag: – For mange krav/mål blir uhåndterlig – Krav/mål må angis med klare referanser som gir retning og innhold – Hver gruppe krav/mål må gis en egen prosess i utviklingsarbeidet – Krav/mål uten egen prosess, og støtte av særlig kompetanse og metoder i utviklingsarbeidet, vil lett få liten innflytelse
Eksempel: Mål og krav begrunnet i arbeidsliv Lov- og avtalerammen må angis mest mulig konkret i mandatet Mål/krav må angis på konkret nivå med klar retning – ”Alt godt” er lite brukelig: Systemet skal sikre et godt arbeidsmiljø – Mer konkret nivå og retning: Systemet skal: ˗Gi saksbehandlere bedre støtte for saksbehandlingen og gi grunnlag for økt kompetanse gjennom bruk ˗Gi saksbehandlere mest mulig direkte og fullstendig tilgang til opplysninger i systemet om egen person ˗For å få særlig effekt må arbeidsmiljøspørsmål ˗inngå i mandatet ˗identifiseres som egen prosess med egne beslutninger, ˗knyttes til særskilte kompetanse- og metodekrav ˗være eget beslutningspunkt ved godkjenning av ferdig system
Konklusjon Systemutvikling er den viktigste beslutningsarenaen når morgendagens forvaltning skal formes Stor vekt bør legges på å gi spesifikke rammer og føringer i mandat for arbeidet og bruke mandatet aktivt gjennom hele arbeidet Nærliggende for fagbevegelsen å kreve at arbeidsmiljøspørsmål behandles innen en egen beslutningsprosess med konkrete krav og mål, egne metoder, og særlige kompetansekrav mv