Sporefri mjølk - grovfôrdyrking1 Sporefri grovfôrdyrking Større høstemaskiner  økte krav til grunnarbeid Basis: Jevn jordoverflate o Drenering  Oppattgrøfting.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
NOEN TIPS OM PROFILERING
Advertisements

Innføring i hygiene.
Bruke blits Vi trenger blits når det er for lite lys. Med blits inne: Når du tar bilder inne, er det ofte lurt å bruke blits. Når det er mørkt i rommet,
Teknisk og metodemessig oversikt
Oppsummering og spørsmål
Været: temperatur, vind og nedbør
Rosèvin.
Fôrkvalitet Godt grovfôr i rundballen Av Linn Hege Engen
Bedre overlevelse og kvalitet på blåskjell
Biogass i Østfold – Ved Martha Mjølnerød Leder i Østfold Bondelag Østfoldlandbruket er med!!
Beitebruk til sau og storfe
Råd for et sunt kosthold (1)
Kildesortert humanurin er God gjødsel? og God økologi?
Utvikling av kveite oppdrett; erfaringer og utfordringer
Beitebruk til sau og storfe
Overvintringsproblematikk Innlegg ved fagmøter i mars 2014 Kolbjørn Eriksen.
Brann i metaller Presentasjonen er identisk med en artikkel som er trykket i Tidsskriftet Brannmannen Artikkelforfatter: Jan Erik Andersen Oslo brann-
Tiltak mot sopp og råteskader
Hvordan påvirker vår drift pakkingen av jorda
Termisk balanse 1 Kort oversikt over de viktige faktorene
BIOGASS – GÅRDSANLEGG LITE ELLER STORT ?
Store husdyrgjødselmengder – nye krav til løsninger
Bondens gull •Et historisk CO2 nivå på 240ppm er økt til 390ppm. •Det brukes 84,7 millioner fat olje om dagen i verden, og 1 million fat bioetanol/diesel.
Samspill Jord - Kultur - Dyrking
Litt om stjerner og planeter Klikk deg frem .
Clipa Verdens første C02 nøytrale konvolutt
Gjødsling For å kunne lage gjødselplan er ein avhengig av jordprøver, informasjon av veksten og bedømming av tilstanden til tre/planter. Jordprøven bør.
Integrert plantevern i etablert eng
Grovfôrdyrking Mål for grovfôrprodusenten:
Framtidsretta kufôring
Driftsmessige utfordringer i framtidig klima
Ingrid Gauslaa Trøndelag Forsøksring
845 – Guds sønn steg ned å tjene
for å redusere frøugras
Nitrat i salat og spinat Anne Lene Malmer, Lier og omegn forsøksring.
Jordkultur 1. God jordkultur Ved en god jordkultur er forholdene mellom jordpartikler og porevolum optimalt. o Porevolumet brukes til lagring av luft.
Siste fase i et langt arbeid som skal sikre et godt sluttresultat
Forflytning mellom to enheter
Innstilling Kverneland Vendeplog.
Dekkråd fra Michelin For din sikkerhet!!.
Braut produkter.
Thomas Holz Foregangsfylke økologiske grønnsaker produksjon Vestfold
God praksis ved engfornying ?
Litt om stjerner og planeter Klikk deg frem .
God agronomi i grovfôrdyrkinga -Viktig for klima og avling
Fagmøter på Helgeland Hvordan skal vi tilpasse oss en lenger vekstsesong? 1.
Avlingsnivå i grovfôrdyrkinga – hvorfor er det viktig å vite? 1.
JOVA – Rammeplan JOVA- Klima: JOVA-programmets muligheter til å bidra til landbrukets klimaoppfølging.
Bruk av salt i vinterdrifta Bruk av salt i vinterdrifta november 2015 Dagens praksis og erfaring med ny vinterdriftsstandard Hågen Ven Statens vegvesen.
Grunnleggende oseanografi. En introduksjon til havet Ca. 70 % av jordas overflate er dekket av havet Gjennomsnittsdyp > 4000 meter Så mye sjøvolum gjør.
Den dynamiske snøen Karsten Müller. Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold ■ Snø ■ Snøens egenskaper ■ Omvandlingsprosesser i snøen ■ Flakdannelse.
Møte om gjødselplanlegging og gjødselhåndtering. Krav om gjødslingsplan Gjelder alle foretak som disponerer jordbruksareal og som har rett til produksjonstilskudd.
Fugler Noen grunnleggende opplysninger. Læringsmål for emnet: Du skal vite hva en trekkfugl er Du skal vite hvorfor trekkfugler flyr sørover om vinteren.
TINE Rådgiving Sporefri mjølk - hausting Felles kurs TINE og LFR.
Naturressursar frå jorda.  Jordbruk før og no  Nomadar - dei første menneska drog frå stad til stad for å jakte og sanke mat.  Få spor i naturen og.
Sporefri mjølk - ensilering1 Sporefri ensilering Smørsyrebakterier og –sporer i surfôr skyldes forurensing under høsting Svært lavt antall klostridiesporer.
Tips for å vinne på Craps. # 1 - Aldri Gamble Med "Kjære" Penger - Aldri Gamble Med Penger Som Du Trenger Nå, Eller Må I Nær Fremtid.
Sporefri mjølk - ensilering
Murerfaget Fliser i storformat
Sporefri mjølk - høsting
TEKNISK.
Husk sunn matpakke Hva putter du i matboksen? Har du noen gang tenkt:
Jordens klima i endring Helge Drange
Krakker/Vagler.
Plantar, dyr og sopp Kva er ein organisme?
En reise jorda rundt Områder på vår planet der mennesker ikke kan bo
Hvordan kan vi få de artsrike slåttemarkene tilbake?
- Hvordan bygge opp og anlegge barkfilter?
Viltulykker - hva gjør vi?
Været: temperatur, vind og nedbør
Utskrift av presentasjonen:

Sporefri mjølk - grovfôrdyrking1 Sporefri grovfôrdyrking Større høstemaskiner  økte krav til grunnarbeid Basis: Jevn jordoverflate o Drenering  Oppattgrøfting  Grøftespyling (i nedbørsrike strøk har lukka grøfter i oppgave å ta grunnvatn, overflatevatnet må bort på overflata) o Omgraving o Profilering Ujevn overflate o  høsteredskap drar inn jord o  ujevn stubbehøgde  tapt avling

Sporefri mjølk - grovfôrdyrking2 Gjenlegget Pløying o Gjenlegg stiller største krav til god pløying o Husk tomfårene ytterst  Tips: skråstilt planeringsskjær Slodding og harving 1. Godt såbed for smått frø 2. ”Reparere” dårlig pløying 3. Rett harvedybde grasfrø 2 cm Steinplukking og tromling Høsting o Tørre forhold – husk: dårlig bæreevne o Kvalitet ? - viktigere i engåra

Sporefri mjølk - grovfôrdyrking3 ”Våronn” i engåra -1 Tromling o Før det blir for tørt o Stein, -Gjødselrester, -Vånd/jordrotte, -Kjøreskader Innsåing / reparasjonssåing o God spireråme ! o Unngå sundkjøring (pass vekt, dekk og antall kjøringer) o Tromling

Sporefri mjølk - grovfôrdyrking4 ”Våronn” i engåra -2 Reparer kjøreskader så snart som råd o Ofte nok å kjøre over og trykke ned skadene med en traktor med tvillinghjul o Kan tromles ned med en trommel med stor diameter o Evt. flerårig raigrasfrø til å strø i kjøreskadene

Sporefri mjølk - grovfôrdyrking5 Husdyrgjødsel på eng Husdyrgjødsla smittevei hvis/når sporer er dradd inn i fjøset Spredemetoder: god næringsutnytting = redusert fare for sporesmitte 5-6 uker etter spredning ikke forskjell i sporemengde på gras mellom husdyrgjødsla og ugjødsla, avhengig av spredemetode/-mengde o Men høgere sporeinnhold i jorda etter husdyrgjødselspredning med høgt sporeinnhold Grense: <100 sporer pr. gram gras ved ensilering

Sporefri mjølk - grovfôrdyrking6 Husdyrgjødsel eller NPK Mikroorganismer på gras etter ulik gjødsling (Östling og Lindgren 1991)

Sporefri mjølk - grovfôrdyrking7 Husdyrgjødseltype og -mengde Bruk minst ”smittefarlige” på enga Blautere gjødsel gir bedre N-virkning og redusert fare for sporesmitte o Trenger lettere ned i jorda o Kleber seg mindre på plantene o Bland inn vatn ved tørrstoffinhold over 7 % Unngå spredning av fastgjødsel Spre små mengder – 1,5-2 tonn/daa o Maks. 3 tonn/daa blaut storfegjødsel m/7-9 % t.st. Viktigere jo dårligere sprederen er !

Sporefri mjølk - grovfôrdyrking8 Spredetidspunkt Sporeproblem  unngå belegg  små planter Best utnytting ved låg temperatur og høg luftfuktighet  vårspredning (?) Men jorda rel. kald og fuktig  lettere sundkjørt Finn balansen: spre så tidlig det er kjørbart Etter slått – varmere og tørrere enn om våren Spre gjødsla så snart som mulig Spredning > 10 cm  mer trakkskader på graset Viktigere jo dårligere sprederen er !

Sporefri mjølk - grovfôrdyrking9 Spredemetoder Ny teknikk for sikrere bruk og bedre utnytting Problem: pris ! Liten gjødselmengde, tynn gjødsel og god pumpe/spredeplate  godt resultat med breispredning Stripespreder o Jevn fordeling, god kapasitet, mulig tilførsel m/slange o ”Krever” tynn gjødsel Nedfelling / injeksjon o Potensielt best N-utnytting o Liten kapasitet, fare for jordsøl

Sporefri mjølk - grovfôrdyrking10 Surfôrkvalitet og spredemetoder Surfôrkvalitet ved ulike spredemetoder og høstetidspunkt i forhold til spredning (IGER 2002)