Introduksjonsforelesning 4. studieår, 7. semester (JUS 4211) Vår 2016 Professor Johan Boucht 1

Hvem har ansvar for hva i 7. semester? Studieårsansvarlig lærer (4. studieår): Johan Ansvarlige faglærere: Sivilprosess – Anne Robberstad Strafferett – Ulf Stridbeck Straffeprosess – Jo Stigen 2

Fag og forbindelseslinjer Strafferett – straffeprosess: – Materielle og prosessuelle regler i sammenheng Sivilprosess – straffeprosess: – Reglene om domstolenes organisering, kompetanse og behandling av individuelle saker Sivilprosess – materielle regler: – I privatretten og forvaltningsretten m.m. Fellestrekk – Lov- og domstolsorientert studium – Atferdstyring (handlingsdirigering) og konfliktløsning – Tre dominerende lover: Straffeloven 2005, straffeprosessloven 1981 og tvisteloven

Generelle læringsmål: Å kunne forberede, føre, lede og avgjøre rettssaker er blant juristenes sentrale oppgaver i samfunnet. Studentene skal: – Ha god forståelse av sentrale deler av prosessfagene og strafferetten – Ha ferdigheter i metoden som kan gi grunnlag for løsning av alle slags prosessrettslige og strafferettslige spørsmål – Beherske den faglige framstillingsteknikken i emnets fag – Ha kjennskap til aktuelle prosessuelle og kriminalpolitiske reformspørsmål 4

Strafferett Hva er straff? – Samfunnets mest markerte/alvorligste sanksjon mot uønskete handlinger Forskjellige definisjoner – Et onde som samfunnet påfører lovovertrederen i den hensikt at overtrederen skal føle det som et onde (Andenæs) – Påført pine med hensikt (Christie) – Samfunnets bebreidelse pluss element av hard-treatment 5

Straffeloven 2005 – et nytt regime Ikr. 1. oktober 2015 (endringslov 19. juni 2015 nr. 65) Vedtatt i mange etapper: – 2005: Alminnelige bestemmelser (kap. 1-15) + Sluttbestemmelser - Ot.prp. nr. 90 ( ) + 4 NOU-er fra Straffelovkommisjonen – 2008: De straffbare handlingene (kap ) – Ot.prp. nr. 8 ( ) – 2009: De straffbare handlingene (kap ) – Ot.prp. nr. 22 ( ) – 2015: Ikraftsetting, endringer i annen lovgivning – Prop. 64 L ( ) 6

Alminnelig del (generelle regler) og spesiell del (de enkelte straffbare handlingene) Hovedvekten i faget: alminnelig strafferett Tre hovedelementer Ansvarslæren (alminnelige straffbarhetsvilkår) Alminnelig reaksjonslære (straffarter og straffutmåling) Fullbyrdingslæren (gjennomføring av fengselstraff, inndriving av bøter) Men innefatter også alminnelige spørsmål: straffens formål, begrunnelse og virkninger, dvs. hvorfor straffer vi, og hva oppnår vi? 7

Ansvarslæren - straffbarhetsbetingelsene Objektive straffbarhetsvilkår: – Straffbar handling – lovhjemmelskrav – Fravær av straffrihetsgrunner (nødrett, nødverge, samtykke, politiprovokasjon mfl) Subjektive straffbarhetsvilkår: – Subjektiv skyld (forsett, uaktsomhet) Særlige skyldkrav ([overlegg; hensikt;] objektiv foretakstraff?) – Tilregnelighet (alder, bevisstløshet, psykose/sterk psykisk utviklingshemming) Andre vilkår: Foreldelse 8

Reaksjonslæren Hvilke straffarter og kombinasjoner (strl §§ 51, 54, 59, 66)? Ulike strafferammer og avvik fra strafferammene (strl §§ 79 og 80) Retningslinjer (prinsipper) for straffutmåling – Lovgiverdirektiver for straffutmåling: Strl §§ 77 og 78, vegtrafikkl § 31 annet ledd – Rimelig samlet reaksjon ved kombinasjon av flere reaksjoner (strl § 29 annet ledd) Domfelling uten reaksjonsfastsetting (strl §§ 60 og 61) Fellesstraff for flere straffbare handlinger (strl § 79 bokstav a) 9

Fullbyrdingslæren Reaksjonens innhold Tidspunkt for iverksetting og opphør (prøveløslating) Lovgrunnlag: – Strpl. kap. 32 – straffegjennomføringsloven 19. mai 2001 nr. 21 (fengsel, forvaring, samfunnsstraff) – Lov om statens innkrevingssentral 11. januar 2013 nr. 3 (bøter) – konfliktrådsloven 20. juni 2014 nr. 49 (ungdomsstraff) 10

Spesiell strafferett Hvilke straffebud (strl. 2005)? – Narkotikalovbrudd (§§ 231 og 232) – Visse seksuallovbrudd (§§ , ) – Kroppskrenkelser – hovedreglene (§§ og 281) – Visse formuesforbrytelser og økonomisk kriminalitet (§§ 321, 324, 327, 332, 333, 335, ). Gjerningsinnhold, skyldkrav, straffutmåling I alminnelig strafferett tallrike andre eksempler fra spesiell strafferett. Ved eksamen kan det bli gitt oppgaver om andre straffebestemmelser enn dem som omfattes av læringskravene i spesiell strafferett. 11

Strafferett - hovedlitteratur Alminnelig strafferett: Ståle Eskeland: Strafferett (4. utg., 2015). Utvalgte deler Spesiell strafferett: Magnus Matningsdal: Norsk spesiell strafferett (2010). Utvalgte kapitler (Johs. Andenæs v/ Kjell V. Andorsen: Spesiell strafferett og formuesforbrytelsene (2008)) 12

Strafferett – innføringslitteratur og tilleggslitterattur Innføringslitteratur Husabø i Knophs oversikt (14. utg., 2014) §§ 116 og 117 Mæland: Norsk alminnelig strafferett (2012) Bjarne Kvam: ABC i alminnelig strafferett (2014) Tilleggslitteratur Magnus Matningsdal: Straffeloven Kommentarutgave (2015) Artikler i Høyesteretts jubileumsskrift Lov – sannhet – rett (red. Schei, Skoghøy, Øie, Oslo 2015) 13

Prosessretten: alminnelige spørsmål Domstolsorganisasjonen – Enhetlig system av alminnelige domstoler med få spesialdomstoler Alminnelige domstoler – Høyesterett : justitiarius + 19 dommere (+ 43 utredere og administrativt personale) – 6 lagmannsretter: Borgarting (Oslo), Eidsivating (Hamar), Agder (Skien), Gulating (Bergen), Frostating (Trondheim) og Hålogaland (Tromsø) – for hvert sitt lagdømme – 65 tingretter + Oslo byfogdembete (skifte og tvangsfullbyrding) 14

Særdomstoler: – F.eks. Arbeidsretten (lov 27. januar 2012 nr. 9 kap. 4), Utmarksdomstolen for Finnmark (lov 17. juni 2005 nr. 85 kap. 5 II), Riksretten Sammensetningen? 15

Rettergangsprinsipper Prinsippet om domstolenes uavhengighet – Grl. § 95, EMK Art. 6(1)/SP Art. 14(1) – Uavhengighet i dømmende virksomhet: Ikke instrueres og la seg instruere om behandling eller utfall i den enkelte sak Avgjørelsen kan ikke omgjøres av andre enn domstolene selv etter rettsmidler – Stillingsvern (mot avskjedigelse og forflytting) Upartiskhet Offentlighetsprinsippet – Møteoffentlighet – Dokumentoffentlighet – Referatadgang 16

– Fri bevisføring, – Umiddelbarhetsprinsippet, – Muntlighetsprinsippet, – Fri bevisvurdering 17

Sivilprosess Sivilprosessen gir de alminnelige regler om saksbehandlingen ved domstolene Sivilprosessen omfatter reglene om domstolsbehandling av sivile saker (ikke advokatens forberedelse før stevning) Hovedlov: tvisteloven 2005 – supplert med domstolloven 1915 og tvangsfullbyrdelsesloven

Sivilprosessens formål og funksjon – Konfliktløsning – Sanksjonsmekanisme – gjennomføring av den materielle lovgivning – Kontroll med offentlige myndigheter – Rettsavklaring og rettsutvikling Formålet med det enkelte søksmål – Tvangsgrunnlag («fullbyrdingsdom») – Rettsavklaring («fastsettingsdom») – Rettsendring («rettsendringsdom») – Forskjell i dommens virkning (tvangskraft eller rettskraft), men ingen forskjell i saksbehandlingsreglene 19

Læringskrav – partsprosessen, med vekt på reglene om kontradiksjon, partsinnsyn og partsdeltakelse samt partenes kontroll over saken – forberedelse og gjennomføring av domstolsbehandlingen, – domstolenes avgjørelser, herunder bevisvurdering, votering og begrunnelse – kumulasjon og partshjelp – overprøving og rettskraft 20

Innføringslitteratur - prosess Steinar Fredriksen: Innføring i straffeprosess (2. utg., 2009) Vangsnes: Sivilprosess i et nøtteskall (2015) Knophs oversikt (14. utg., 2014) §§ 114 og 115 (sivpr), § 118 (strpr) Eskeland: Strafferett (4. utg., 2015) kap. 5 (strpr) Rui: Straffeprosessen i perspektiv, Jussens Venner 2014 s

Sivilprosess - hovedlitteratur - Jo Hov: Innføring i prosess 1 og 2 (2010) eller -Anne Robberstad: Sivilprosess (3. utg., 2015) eller -Inge Lorange Backer: Norsk sivilprosess (2015). og Jørgen Aall: Rettsstat og menneskerettigheter (4. utgave 2015) (kap og , og og kap 18) eller Erik Møse: Menneskerettigheter (2002) (kap og ). 22

Tilleggslitteratur - prosess Kommentarutgaver til domstolloven (2. utg., 2013), tvisteloven (2. utg., 2013) og straffeprosessloven (4. utg., 2011) Magnus Matningsdal: Kontradiksjon i sivile saker og straffesaker, Jussens Venner 2013 s Artikler i Høyesteretts jubileumsskrift Lov – sannhet – rett (red. Schei, Skoghøy og Øie, Oslo 2015) Jørn Øyrehagen Sunde: Høgsteretts historie (Bergen 2015) 23

Straffeprosess Straffeprosessen omfatter reglene for hvordan straffbare handlinger skal etterforskes og hvordan saker om straff skal behandles Hovedformål: å gjøre straffansvaret til en realitet – og samtidig unngå at uskyldige blir dømt Hovedinstrumenter: Straffeprosessloven 1981 og EMK (art. 5 og 6) – Under revisjon – om behovet for revisjon av strpl, se temanummer TfS 2013 nr. 4 24

Aktørene i straffesaken Hovedpersonen: Mistenkte – siktede – tiltalte – domfelte – skillet mellom mistenkt og siktet: av betydning for en rekke partsrettigheter Forsvareren (strpl. kap. 9 jf. EMK art. 6 nr. 3, c) – rett til forsvarer – på offentlig bekostning Påtalemyndigheten/aktor – Påtalemyndigheten: Riksadvokaten – statsadvokatene – polititjenestemenn (strpl. § 55) – Aktor: den som opptrer overfor retten på vegne av påtalemyndigheten Fornærmete – rett til bistandsadvokat i visse saker (strpl. kap. 9a) 25

26 Læringskrav Grunnsetningen om “fair trial” i EMK art 6 for behandlingen av straffesaker hvordan denne sikres ved følgende prosessuelle hovedprinsipper – Art. 6(2): alle skal anses uskyldige inntil det motsatte er bevist, samt forbudet mot tvungen selvinkriminering Etterforskningsstadiet: – påtalemyndighetens oppbygning og kompetanse samt hovedreglene om ofrenes stilling – Bruk av tvangsmidler, særlig varetekt men også hemmelige tvangsmidler – Objektivitet, innsyn og kontradiksjon under etterforskning og saksforberedelse for tingretten – Påtalemyndighetens avgjørelse

Tingrettens hovedforhandling – prinsippet om kontradiksjon og partsprosess, herunder reglene om siktede og siktedes forsvarer samt bevisbyrde og beviskrav rimelig tvil skal komme tiltalte til gode (in dubio pro reo) – favor defensionis Fornærmetes stilling Ankeordningen og jurysystemet – Juryordningen står for fall – NOU 2011:13, stortingsvedtak 8/ jf. Innst. S. 330 ( )/Dok 8:43 ( ) Straffeprosessuell metode 27

Straffeprosess - hovedlitteratur (1)Johs. Andenæs v/ Tor-Geir Myhrer: Norsk straffeprosess (4. utg., 2009), med visse unntak eller Jo Hov: Innføring i prosess 1 og 2 (2010); og (2)Jørgen Aall: Rettsstat og menneskerettigheter (4. utg. 2015) kap og 20 eller Erik Møse: Menneskerettigheter (2002) – hoveddelen av kap. 12 og 13; og (3) Arne Gunnar Aas: Aktivt forsvar, 36 NJM Helsingfors 2002 s jf. s (Garde). Tilgjengelig på og under «tidligere juristmøter» på

Rammene for saken og grunnlaget for avgjørelsen Rammene Krav (tvl. § 11-2 første ledd første punktum) Påstand (tvl. § 11-2 første ledd annet punktum i.p.) Påstandsgrunnlag (tvl. § 11-2 første ledd annet punktum i.f. og tredje punktum) Grunnlaget Bevistilfang og bevisvurdering (tvl. 5. del) Rettsanvendelse (tvl. § 11-4) 29

Kurs – 7. semester Valgfrie kurstilbud i strafferett, straffeprosess og sivilprosess etter forelesningene i faget Særskilte kurs: Rettssakskurs (professor Ulf Stridbeck) – Følge kort straffesak i Oslo tingrett og løse teoretiske og praktiske oppgaver i den forbindelse – Tre kursdager: Informasjon og fordeling av oppgaver (2 t.) En straffesak i tingretten (3-5 t.) – Tiltalebeslutning og bevisopptak i førhånd Gjennomgåelse av oppgavene (2x2 t.) 30

Påmelding til kurs og kollokvier Deltaking i alle kurs forutsetter påmelding Oppmøte bare til kurs hvor du er påmeldt Ved ledige plasser: påmelding og kursbytte kan gjøres av den enkelte i studentweb fra 14. august frem til 1. september Påmelding til studentorganiserte kollokvier kan skje i studentweb – men nøy deg med å melde deg på til et kollokvium du virkelig vil følge opp! 31

JUS eksamen Eksamen 26. mai kl – 6 timer – Oppmøte 90 minutter før eksamensstart grunnet bokkontroll – Eksamensresultater i StudentWeb Digital eksamen – Skriving og avlevering: Digitalt – Oppgaver og kladdeark: Papirbasert 32