Når en person dør trenger vi regler som bestemmer hvordan avdødes eiendeler skal fordeles, og hvordan forpliktelsene skal dekkes Sentrale loven innen arveretten er: 4.1 Innledning

4.2 Hvem er arvinger etter avdøde? Vi har tre grupper arvinger i norsk rett: – Arvinger som følge av slektskap – Arvinger som følge av ekteskap eller partnerskak – Arvinger som følge av testament

Slektens arverett, første arveklasse: 4.2 Hvem er arvinger etter avdøde?

Etterlater ikke arvelateren livsarving etter seg går arven videre til neste arveklasse. Andre arveklasse: 4.2 Hvem er arvinger etter avdøde?

Har arvelater ikke arvinger i første eller andre arveklasse, går arven videre til neste arveklasse. Tredje arveklasse: 4.2 Hvem er arvinger etter avdøde?

Til nå har vi sett på arv som følge av slektskap. Vi skal nå se på arv som følge av ekteskap/partnerskap. 4.2 Hvem er arvinger etter avdøde?

Ektefellens arverett er regulert i arveloven kapittel 2. Gjenlevende ektefeller er også sikret gjennom en rett til å sitte i uskifte. Ektefellens arverett bortfaller ved separasjon. Samboere har ingen lovbestemt arverett. 4.2 Hvem er arvinger etter avdøde?

Loven åpner for at arvelater selv kan bestemme hvordan eiendelene han eller hun etterlater seg, skal fordeles. Dette skjer gjennom testament. 4.2 Hvem er arvinger etter avdøde?

Det finnes en rekke krav til testator og testamentet for at det skal være gyldig.

4.3 Deling av avdødes dødsbo - skifte Vi har nå sett på hvem som er arvinger etter avdøde. Vi skal nå se på hvordan avdødes verdier fordeles mellom arvingene. Dette kalles skifte. Vi ser på økonomiske verdier og andre gjenstander arvelateren etterlater seg. Det er nettoverdien av avdødes verdier som skal deles. Skiftet kan skje privat eller offentlig. Hovedregelen er at skiftet skjer privat. Offentlig skifte foretas hvis arvingene ikke blir enige, eller dersom ingen påtar seg gjeldsansvaret.

Retten til uskifte: Lengstlevende ektefelle/registrert partner har etter arveloven kapittel 3 som hovedregel rett til å overta boet uskiftet. At boet overtas uskiftet, innebærer at fordeling av boets eiendeler og verdier utsettes til et senere tidspunkt. Uskifte gjelder bare felleseiemidler, ikke eiendeler som er i særeie. Retten til uskifte gjelder i utgangspunktet bare overfor felles arvinger etter loven, se al. § 9 første ledd. Normalt skjer skiftet når lengstlevende ektefelle selv dør, men lengstlevende ektefelle kan velge å skifte helt eller delvis på et tidligere tidspunkt. 4.3 Deling av avdødes dødsbo - skifte

4.4 Forholdet mellom arvingene Har arvelateren ikke ektefelle og heller ikke skrevet testament, fordeles hele dødsboet mellom slektsarvingene. Har arvelater ikke slektsarvinger, tilfaller arven staten. Tilsvarene tilfaller hele arven ektefellen dersom arvelater ikke har livsarvinger eller slektsarvinger i andre klasse.

Gjenlevende ektefelle har krav på minstearv etter arvelater. Minstearv: 4 G ved livsarvinger Minstearv: 6 G ved slektsarvinger 4.4 Forholdet mellom arvingene

Livsarvingene står i en særstilling i forhold til andre arvinger. De har krav på pliktdelsarv som utgjør 2/3 av formuen til arvelateren. Pliktdelsarven står likevel tilbake for ektefellens minstearv. Pliktdelsarven er aldri større enn kr per barn og kr for fjerne livsarvinger. 4.4 Forholdet mellom arvingene

Når avdøde etterlater seg livsarvinger er hovderegelen at en fjerdedel av dødsboet skal tilfalle gjenlevende ektefelle Er de nærmeste slektsarvingene etter avdøde foreldrene hans eller avkom etter disse, skal gjenlevende ektefelle som hovedregel arve halvparten av boet. Minstearven kan ikke berøres av disposisjoner som er gjort i testament. 4.4 Forholdet mellom arvingene

4.5 Arveavgift Arveavgift er en form for skatt. Det er som hovedregel arveavgift på all arv, også visse gaver. Dette er regulert i egen lov om arveavgift. Arveavgiften er progressiv.

4.6 Samisk rettsoppfatning om arverett Etter samisk rettstradisjon arver det yngste barnet alt. Foreldrene har en omfattende plikt til å hjelpe barna mens de lever, og vi kan si at de øvrige barna får sin arv mens foreldrene lever. Skifte: Gjennom privat skifte kan familien velge å følge samisk rettsoppfatning. Men det finnes ingen regler i norsk rett som pålegger familien en slik løsning. Uskifte: Også her er en avhengig av samtykke fra alle arvingene for å få overført verdiene til yngstemann. Gjenlevende ektefelle som sitter i uskifte kan med andre ord ikke selv overføre fast eiendom til yngstemann uten samtykke fra de eldre søskene.