Førestillina om det norske Frå slutten av 1700-talet til 1870-åra.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kapittel 4 Forestillinger om det norske
Advertisements

Kapittel 2 Språkdebatt og språkpolitikk 1830–1900
VG3 – norsk: Språkdebatt og språkpolitikk
Fra urnordisk i år 200 e.Kr. til norsk i 2014
Laget av Kristoffer F. Kristoffersen
Fra håndverk til industri
Nasjonsbygging og demokratisering (Del 1)
Kapittel 3 oppgave j. (På bildet: Asbjørnsen og Moe)
OPPLYSNINGSTIDEN Ca
Nasjonsbyggingen på 1800-tallet
ROMANTIKKEN.
Nasjonalromantikk
Johan Herman Wessel Dette er et portrett av Wessel i hans yngre dager.
Kapittel 3 oppgave b Bjørnstjerne Bjørnson ( )
Edvard Hagerup Grieg (1843 – 1907)
Kapittel 2 Språkdebatt og språkpolitikk 1830–1900
Norsk språk Kapittel 7 i grunnboken.
En historie om folkediktning og eventyr
Språkutviklingen i Norge
Språkutviklingen i Norge
ROMANTIKKEN
Norsk, dansk eller norsk-dansk?
Repetisjon og fortsettelse!
Side 156 – 158 Hvilke pronomen mangler?
Kap 8: Litterære utviklingsliner
Fra urnordisk til to offisielle skriftspråk: Nynorsk Bokmål
Hvordan har kristendommen påvirket kulturen i Norge?
Tema Vg1, kap 4.
Kulturstien Om fag og praksis i førskulelærarutdanning og barnehage.
Den norske romantikken
Litteraturen frå 1850 til 1900 Ei oversikt. Store samfunnsendringar Industrialiseringa skyt fart Ny teknologi Byane veks Flyttestrøm frå bygd til by.
Kapittel 7 Etisk realisme og modernisme
Norsk, svensk, dansk, islandsk og færøysk
Norrønt og moderne norsk Språk har alltid vakt sterke følelser.
Språkdebatt og Språkpolitikk. Hvorfor oppstod språkdebatten Unionsoppløsningen viktig årsak Unionsoppløsningen 1814 Danmark  Sverige tar over.
Fakta om Edvard Grieg Oppvekst Kjente verk Nasjonalromantikken Kildeliste Musikk Slutt.
Kapittel 14 Samisk språk og kultur. Mål Gjere greie for nokre hovudtrekk ved samisk kultur Forklare kva som ligg i omgrepet fornorsking Gjere greie for.
Norrønt og moderne norsk Språk har alltid vekt sterke kjensler.
Litteraturen frå 1900 til 1945 Ei oversikt. Inn i eit nytt hundreår Brytningstid mellom gamle og nye verdiar Allmenn stemmerett Sentralisering. Folk flyttar.
Forestillingen om det norske Fra slutten av 1700-talet til 1870-åra.
Henrik Johan Ibsen Det moderne dramaets far. Ibsen i Skien Født 20.mars 1828 i Skien sentrum 1835 faren går konkurs og familien flyttar til Venstøp gård.
NORDISKE SPRÅK Norsk, svensk, dansk, islandsk og færøysk.
Realismen Noreg frå jordbrukssamfunn til industrisamfunn Nye samfunnsklasser skapte ny dikting: - Borgarskapet med stor makt og rikdom - Arbeidarklassa.
Medium og sakprosa 1700–1850 akg-images/NTB scanpix.
ROMANTIKKEN: ● Utspring i Frankrike, Tyskland. ● Noreg: Ivar Aasen laga nynorsken. ● Verklegheitsflukt. ● Nasjonalisme. ● Bygde på ideala frå middelalderen.
Krig og etterkrigstid Lyrikk og prosa under og etter 2. verdskrig.
Førestillingar om det norske – del 1 Frå 1700-talet til om lag 1900 Anders Folkestadås/Flickr.com.
Språkhistorie 1800-tallet Kilde: Tekst i tid og rom.
SPRÅKHISTORIE Kor stammar språket vårt frå?
Tentamensoppgåver i sidemål Vår 2017
Romantikeren og jødeforkjemperen
1780 – 1850: Romantikken Følelser og lengsler
Litteraturen frå 1900 til 1945 Ei oversikt
Samisk musikk.
Nasjonalromantikken Realismen / Naturalismen
800 – 1350: Norrøn litteratur.
Folkediktning – eventyr, sagn, folkeviser
Folkedikting Eventyr, segner og folkeviser
Om folkedikting Eventyr, segn og folkeviser
ROMANTIKKEN: Utspring i Frankrike, Tyskland.
Språkhistorie Hvordan ble det norske språket til? Når startet det? Hvem startet det? Hvorfor startet det? Trenger vi norsk lenger?
Fordypningsemnet i norsk, vg3 2017
ROMANTIKKEN: Utspring i Frankrike, Tyskland.
1780 – 1850: Romantikken Kjensler og lengsler
Panorama Vg2 Tendenser og faser 1700-tallet: Språklige forhold
: Språklige forhold Panorama Vg3 Tendenser og faser
NORSK SPRÅKHISTORIE.
Språkhistorie Drivkrefter bak språkendringer
Panorama Vg2 Tendenser og faser : språklige forhold
Språkhistorie Norsk.
Utskrift av presentasjonen:

Førestillina om det norske Frå slutten av 1700-talet til 1870-åra

Nasjonal identitet på 1700-talet Norske Selskab – klubb for norske studentar i København Studentane diskuterte kultur og litteratur Somme skreiv tekstar, bl.a. dikt om Noreg, forteljingar frå norrøn tid og nasjonale epos Kjende namn: Johan Herman Wessel og Johan Nordahl Brun

1814 Unionen Noreg-Danmark oppheva Noreg får eiga grunnlov Noreg får eige Storting Noreg kjem i union med Sverige

Førestillingar om det norske etter 1814 Etter 1814 blei nordmenn opptekne av å stadfeste identiteten vår som sjølvstendig rike Historikarar, forfattarar, språkforskarar og biletkunstnarar ønskte å gjenoppdage Noregs stolte fortid

Førestillinga om Noreg som eigen nasjon blir styrkt - nasjonsbygging Henrik Wergeland skreiv dikt og songar om Noreg Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe samla inn norske eventyr og segner Olea Crøger og Magnus B. Landstad samla inn norske folkeviser

Nasjonsbygging framh. Aasmund Olavsson Vinje og Ivar Aasen skreiv dikt om norsk natur Bjørnstjerne Bjørnson skreiv «Ja, vi elsker», nasjonalsongen vår, andre dikt om Noreg og bondeforteljingar frå norsk miljø

Nasjonsbygging framh. Maurits Hansen skreiv den nasjonalromantiske novella «Luren» Henrik Ibsen skreiv diktet «Terje Vigen» og det lyriske dramaet «Peer Gynt»

Nasjonsbygging framh. Ivar Aasen skapte eit nytt norsk skriftspråk bygd på norske dialektar Knud Knudsen fornorska det danske skriftspråket

Nasjonsbygging i musikk og målarkunst Adolph Tidemand, J. C. Dahl og Hans Gude måla bilete frå norsk bondemiljø Ole Bull og Edvard Grieg skreiv musikk som var nært knytt til norsk folkemusikk

Inspirasjonen frå Europa Johan G. Herder, tysk filosof og folkeminnegranskar kom med ideen: Kvart folk har si eiga«folkesjel» «Folkesjela» viser seg i folkedikting og språk Jacob og Wilhelm Grimm samla inn og skreiv ned tyske folkeeventyr og segner Dette inspirerte og påvirka Asbjørnsen og Moe

Inspirasjonen frå Europa framh. Montesquieu, fransk filosof, hevda at det var samanheng mellom naturen og klimaet i eit land og folks måte å vere på Dette påverka norske diktarar og målarar