Ta med Solsystemutstyr Solsystemtau

Verdensrommet i læreplanene 2. trinn –beskrive og illustrere hvordan jorda, månen og sola beveger seg i forhold til hverandre, og fortelle om årstider, døgn og månefaser 4. trinn –lage en digital sammensatt tekst om noen av planetene i vårt solsystem ved å finne informasjon og oppgi kilder –gjenkjenne og utpeke noen stjernebilder, og gjengi og samtale om myter og sagn knyttet til stjernehimmelen og nordlys i samisk og norsk tradisjon 7. trinn –bruke animasjoner og andre modeller til å beskrive planetenes og månens bevegelser, og forklare hvordan årstider og månefaser oppstår 10. trinn –beskrive universet og ulike teorier for hvordan det har utviklet seg –undersøke et emne fra utforskingen av verdensrommet, og sammenstille og presentere informasjon fra ulike kilder Døgn Månefaser Årstider Døgn Månefaser Årstider Planeter Solsystemet? Stjernehimmel Nordlys Planeter Solsystemet? Stjernehimmel Nordlys Planeter Måne Årstider Månefser Planeter Måne Årstider Månefser Beveger seg Oppstår Beveger seg Oppstår Universets utvikling Utforsking av verdensrommet Universets utvikling Utforsking av verdensrommet

Solsystemet

Observasjoner

Observasjoner av sola (figurer som viser sola, månen og planetene i forhold til stjernehimmelen) Sola

Observasjoner av månen (figurer som viser sola, månen og planetene i forhold til stjernehimmelen) Månen

Observasjoner (figurer som viser sola, månen og planetene i forhold til stjernehimmelen) Merkur i forhold til sola

Mars

Hvordan kan dette forklares?

Tidligere tider Sola ”styrer” dagen Stjernene ”styrer” natta Sola beveger seg i forhold til stjernene Månen beveger seg i forhold til stjernene og sola Planetene beveger seg i forhold til stjernene –Merkur og Venus er i nærheten av sola –Mars, Jupiter og Saturn beveger seg noen ganger bakover. Alle beveger seg gjennom de samme stjernebildene

Tidlige tider De objektene som beveger seg er guder som styrer det som skjer på jorda  Grunnlaget for astrologi og horoskoper

Månens faser Månen er rund Fasen avhenger av plasseringen av månen i forhold til sola

Planetenes bevegelse

Greske filosofer Jorda er i sentrum, sola, månen og planetene beveger seg rundt den  Det Ptolemeiske verdensbildet etter Ptolemaios ca 150 eKr  Problemer med å forklare de øvre planetenes bevegelse, selv vha ekstra sirkler (episykler)

Kopernikus ( ) Plasserte sola i sentrum  Det kopernikanske verdensbildet Fikk problemer med Kirken

Observatører Tycho Brahe ( ) –Gjorde nøye observasjoner av stjerner og planeter –Ikke tilhenger av Kopernikus sin teori

Observatører Galileo Galilei ( ) –Den første (?) til å rette kikkerten opp mot himmelen –Observerte de fire største månene til Jupiter (de galileiske månene) –Observerte fasene og variasjoner i størrelsen til Venus –Så at Melkeveien var stjerner –Var tilhenger av Kopernikus –Fikk problemer med Kirken

Galileo Galilei

Observasjoner og teorier Johannes Kepler ( ) –Strevde med å beskrive planetenes bevegelse Sola i sentrum Sirkler Platonske legemer –Kom fram til tre lover for planetenes bevegelse Ellipse med sola i et brennpunkt Ulik fart i ulike steder av banen Sammenhengen mellom en planets avstand til sola og omløpstida

Observasjoner og teorier Sir Isaac Newton ( ) –Konstruerte teleskoper –Studerte mekanikk (  Newtons lover) –Utarbeidet gravitasjonsloven

Hva er forskjellen mellom stjerner og planeter? Stjernene - lyser av seg selv - er i ro i forhold til andre stjerner - lyset fra stjernene blinker Planetene - lyser fordi en stjerne lyser på dem - beveger seg i forhold til stjernene - lyser rolig

Hvorfor beveger planetene seg som de gjør?

Øvre og nedre planeter Grupperes etter plassering i forhold til jorda Merkur Venus Jorda Mars Jupiter Uranus Neptun Saturn Nedre Alltid i nærheten av sola Øvre Kan være motsatt av sola Har retrograd bevegelse

Hvorfor går alle gjennom de samme stjernebildene? Planetenes baner ligger i omtrent samme plan Månens bane ligger omtrent i jordas baneplan

Jordas bane rundt sola Vår Sommer Høst Vinter

Jordas bane rundt sola 

Ekliptikken  Ved ekliptikken finner vi månen planetene dyrekretsen Høstjevndøgn Vårjevndøgn Sommersolverv Vintersolverv

De nedre planetene Merkur er maksimum 28  fra sola og bare synlig i skumringa Venus er maksimum 47  og oftest synlig i skumringa

De nedre planetene

De øvre planetene Lager sløyfer på himmelen

Hvor kan vi finne opplysninger om planetene?

Almanakk for Norge Oversikt over solsystemet Tidspunkt for oppgang, sør og nedgang for –Venus –Mars –Jupiter –Saturn Planetkart

Internett De åtte planetene, Heavens Above, Astronomy picture of the day Wikipedia …

Verdensrommet på

Andre verdensromresurser Almanakk for Norge –Sol og måne oppganger, månefaser, flo og fjære –Planetene –Regning med dato og klokkeslett Nettbasert «almanakk»: Flo og fjære: og Planetariumsprogram: Astronominyheter: Info om planetene: Vitensenteret:

De 8 planetene

Heavens above

HA All sky

Astronomy picture of the day

Litt fakta om planetene

Merkur Størrelse: 0,382 r jord Avstand fra sola: 0,387 AE Rotasjonstid: 58,65 døgn Omløpstid: 0,241 år Oppdaget: - Sammensetning: stein og ingen atmosfære Måner:0

Venus Størrelse: 0,815 r jord Avstand fra sola: 0,723 AE Rotasjonstid: 243,02 døgn Omløpstid: 0,615 år Oppdaget: - Sammensetning: stein med tynt lag tett atmosfære Måner:0

Jorda Størrelse: 1 r jord Avstand fra sola: 1,000 AE Rotasjonstid: 23,934 timer Omløpstid: 1,00 år Oppdaget: - Sammensetning: stein med tynt lag passe tett atmosfære Måner:1

Mars Størrelse: 0,532 r jord Avstand fra sola: 1,524 AE Rotasjonstid: 24,623 timer Omløpstid: 1,881 år Oppdaget: - Sammensetning: stein med tynt lag tynn atmosfære Måner:2

Asteroidene NavnRadius (km) Ceres466 Pallas261 Vesta263 Hygiea215

Asteroider Hovedbeltet –Mellom Mars og Jupiter –2 - 4 AE Nær Jorden-asteroider –(NEAs) –Aten –Apollo –Amor Trojanske asteroider: –i nærheten Lagrange-punkter (60 grader foran og bak) –Fortrinnsvis Jupiter

Jupiter Størrelse: 11,209 r jord Avstand fra sola:5,203AE Rotasjonstid: 9,925 timer Omløpstid: 11,862 år Oppdaget: - Sammensetning: liten steinkjerne med tykt lag av gass tynne ringer Måner:minst 63

Saturn Størrelse: 9,449 r jord Avstand fra sola: 9,539 AE Rotasjonstid: 9,925 timer Omløpstid: 29,458 år Oppdaget: - Sammensetning: liten steinkjerne med tykt lag av gass tydelige ringer Måner:minst 34

Uranus Størrelse: 4,007 r jord Avstand fra sola: 19,191 AE Rotasjonstid:17,240 timer Omløpstid: 84,01 år Oppdaget: 1781 Sammensetning: steinkjerne med tykt lag atmosfære tynne ringer Måner:minst 27

Neptun Størrelse: 3,883 r jord Avstand fra sola: 30,061 AE Rotasjonstid: 16,110 timer Omløpstid:164,79 år Oppdaget: 1846 Sammensetning: steinkjerne med tykt lag atmosfære tynne, ujevne ringer Måner:minst 13

Dvergplaneter

Ceres Størrelse: 466 km Avstand fra sola: 2,77 AE Rotasjonstid: 9,7 timer Omløpstid:4,6 år Oppdaget: 1801

Pluto Størrelse:0,180 r jord Avstand fra sola: 39,529 AE Rotasjonstid: 6,387 døgn Omløpstid: 248,54 år Oppdaget: 1930 Sammensetning: stein uten atmosfære Måner:5 New Horizons: nærmest Pluto11:49:59 UTC), 14. juli 2015

Eris Størrelse: 1300 km r jord Avstand fra sola: 67,67 AE Rotasjonstid: >8 timer Omløpstid:557 år Oppdaget: 2003 Måner:1

Utenfor Neptun NavnRadius (km) 2003 UB ? Pluto EL61600? 2005 FY9625? Charon635 Sedna<750? 2004 DW~750 Quaoar600+/-100 Ixion533+/ AW /-60 Varuna450+/-70 Kjente objekter med diameter større enn 1000 km (per 2010)

Annet ”grums” Kometer –Smålegemer som får hale i nærheten av sola Meteoride –Sand, grus og stein som blir meteorer når de treffer jordas atmosfære og meteoritter dersom de når bakken Meteorsvermer –Stein og grus som ligger i banen til kometer –Fører til økt meteorhyppighet i perioder

Rosetta I pardans med komet 67P/CG

Aktiviteter i klasserommet Månefasene Skalamodell Størrelse Avstander

Aktiviteter utenfor klasserommet Observere planetene Hvilke kan vi se? Følge med hvor de er gjennom året