Bruk av transportmidler i hverdagen Totalrapport

Om undersøkelsen Formålet med denne undersøkelsen er å kartlegge bruken av transportmidler i hverdagen, og om det er noen forskjeller i grupper og lokasjoner. Periode for datainnsamling: 5.september 2012 – 23. oktober 2012 Ansvarlig for undersøkelsen: Allan Andreassen Antall svar: Åpne svar: Denne linken.Denne linken

Om respondentene

Flesteparten av respondentene bor inntil 10 km fra arbeidsplassen Respondenter fra Sortland har kortere vei til jobb, respondenter fra Rana har lenger vei.

Tre av fem bruker bil til og fra jobb Aldersgruppen år kjører i større grad til jobb

Halvparten oppgir at de aldri sykler, mens en av ti sykler hver dag Respondenter fra Narvik sykler i mindre grad til jobben

Tre av fem går aldri til jobben, mens en av ti oppgir at de går hver dag Narvik oppgir i større grad at de går til jobben enn andre steder

Bedre helse er hovedmotivasjonen for å sykle eller gå, mens miljøet kommer på andreplass Aldersgruppen år går/sykler i større grad grunnet økonomi. Respondenter fra Sortland sparer tid ved å sykle/gå.

Fire av fem bruker eksisterende gang- og sykkelveg på hele eller deler av strekningen

De som ikke bruker gang- og sykkelveg oppgir at det ikke finnes langs deres strekning

Halvparten av de som ikke sykler eller går oppgir at avstanden er for lang *- mange oppgir at de er avhengige av bilen i jobben Kvinner oppgir i større grad at avstanden til jobben er for lang

Sykling gir økonomiske forskjeller, er en vanesak og flere ville ha syklet hvis det hadde vært bedre veier Offentlige arbeidere oppgir i større grad at det er en vanesak, og mener at tiltak for syklende bør prioriteres.

Oppsummering Flesteparten av respondentene bor inntil 10 km fra arbeidsplassen Tre av fem bruker bil til og fra jobb Halvparten oppgir at de aldri sykler, mens en av ti sykler hver dag Tre av fem går aldri til jobben, mens en av ti oppgir at de går hver dag Bedre helse er hovedmotivasjonen for å sykle eller gå, mens miljøet kommer på andreplass Fire av fem bruker eksisterende gang- og sykkelveg på hele eller deler av strekningen De som ikke bruker gang- og sykkelveg oppgir at det ikke finnes langs deres strekning Halvparten av de som ikke sykler eller går oppgir at avstanden er for lang Sykling gir økonomiske forskjeller, er en vanesak og flere ville ha syklet hvis det hadde vært bedre veier

Konklusjoner Flere ville ha syklet hvis det hadde vært bedre veier –Over halvparten oppgir at de ikke sykler eller går til jobben, og respondentene oppgir at veiene ikke er sikre nok. –Hvis det hadde vært bedre veier kunne denne andelen ha sunket. Mange av respondentene er avhengige av bil i jobben. –Det vil derfor alltid være en andel som er nødt til å kjøre. Helse og miljø er hovedmotivasjon for å sykle eller gå. –Ved å fokusere på disse faktorene i utarbeiding av motivasjonskampanjer kan man engasjere flere.

Appendix Resultater per lokasjon sammenlignet med totalen

Sortland (N = 174)

Sortland (N = 116)

Sortland (N = 83)

Sortland (N = 20)

Sortland (N = 58)

Sortland (N = 174)

Fauske (N = 103)

Fauske (N = 68)

Fauske (N = 55)

Fauske (N = 18)

Fauske (N = 35)

Fauske (N = 103)

Rana (N = 468)

Rana (N = 270)

Rana (N = 209)

Rana (N = 23)

Rana (N = 194)

Rana (N = 468)

Brønnøysund (N = 80)

Brønnøysund (N = 58)

Brønnøysund (N = 55)

Brønnøysund (N = 7)

Brønnøysund (N = 22)

Brønnøysund (N = 80)

Alstadhaug (N = 70)

Alstadhaug (N = 55)

Alstadhaug (N = 49)

Alstadhaug (N = 15)

Alstadhaug (N = 14)

Alstadhaug (N = 70)

Narvik (N = 159)

Narvik (N = 117)

Narvik (N = 64)

Narvik (N = 20)

Narvik (N = 42)

Narvik (N = 159)