Kommuneproposisjonen

Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati

Kommuneproposisjonen Befolkningsutvikling – Det har vært en klar tendens til en betydelig økning i folketallet i de store kommunen og en betydelig nedgang i folketallet i kommuner som har under innbyggere. Alderssammensetningen mellom kommunen varierer mye, og fram mot 2040 vil antallet eldre over 67 år fordobles. Vil føre til økte utgifter til pensjoner, helse og omsorg, noe som er en utfordring for offentlige budsjetter..

Kommuneproposisjonen 50 år siden forrige reform. Kommunene har fått flere nye store oppgaver. Dagens grenser hindrer gode løsninger Større ansvar, flere oppgaver. Kapasitet og kompetanse under press, særlig i de små Byer og lokalsamfunn delt i flere kommuner Lokaldemokrati under press: - interkommunalt samarbeid - sterk statlig detaljstyring

Kommuneproposisjonen Interkommunalt samarbeid har økt i omfang, og både store og små kommuner har til dels omfattende interkommunalt samarbeid. Spesielt utbredt er det på barnevern. Det fører til redusert politisk styring og kontroll med kommunale tjenester. Styringen fra staten har økt de siste tiårene. Den detaljerte styringen reduserer kommunens mulighet til å tilpasse tjenestene til lokale forhold i

Kommuneproposisjonen Høsten 2014 vil alle landets kommuner inviteres til å delta i prosesser med sikte på å vurdere og å avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. – Fylkesmannen har ansvar for disse prosessene. prosessene gjennomføres i samarbeid med KS regionalt. Departementet lager standardiserte opplegg for organisering av arbeidet ved å etablere et faktagrunnlag for lokale diskusjoner, og et opplegg for å innhente synspunkter fra innbyggerne.

Kommuneproposisjonen Kommunereformen skal og legge til rette for at lokale saker, som har oppstått på grunn av uhensiktsmessige og utdaterte kommune- og fylkesgrenser, blir løst. Det betyr at endringer i kommunestruktur ikke nødvendigvis må følge dagens kommunegrenser. Gjelder tettbygde bynære områder.

Fremdrift Regjeringen tar sikte på å legge fram en melding til Stortinget våren 2015 med forslag til nye oppgaver til robuste kommuner. Det fremmes en samlet proposisjon til Stortinget om ny kommunestruktur og nye oppgaver til kommunene våren 2017.

Fremdrift 1.Kommuner som vedtar sammenslåing ilø av høsten 2015: kongelig res. i Ekstraordinært kommunevalg med stortingsvalget h-17. Ny kommune Vilkår: i tråd med reformens mål! 2.Fylkesvis oppsummering av lokale prosesser h-16. Samlet proposisjon om kommunestruktur og om ev nye oppgaver til Stortinget våren -17 Valg til de nye kommunene h-19. Sammen- slåingene iverksettes senest fra 1. januar 2020

Organisering Regionale prosesser Fylkesmannen ansvarlig for igangsetting, samarbeid med KS Standardiserte faktaoppsett erstatter tradisjonelle utredninger – høsten 2014

Økonomi Beholder inndelingstilskudd: 12 mill.kr i 15 år. T-N: engangsstøtte: 25 mill.kr reformstøtte : 20 mill.kr TNT: engangsstøtte: 40 mill.kr reformstøtte: 30 mill.kr Alle kommunene får til medvirkning fra innbyggere

Økonomi. Etter reformperioden: Ordningen strammes inn, omfang og innretning vurderes. Kan bortfalle! Inntektssystemet endres og tilpasses reformen Fylkesmannen skal godkjenne alle lån, for å motvirke uheldige investeringsbeslutninger

Utredning kommunesammenslåing 2014

Vedtak i kommunestyret 1. Nøtterøy kommune vil imøtekomme henvendelsen fra Tjøme kommune om å utrede kommunesammenslåing mellom A:Tjøme, Nøtterøy og B: Tjøme, Nøtterøy og Tønsberg 2. Rådmannen bes i samarbeid med rådmennene i Tjøme og Tønsberg å legge til grunn en tidsplan basert på en eventuell sammenslåing etter valget i Rådmannen fremlegger en status for arbeidet sommeren Det er en forutsetning at utredningene og den videre behandling skal være grundige, med gode prosesser, som sikrer involvering av både innbyggere, arbeidstakere og politiske miljøer 4. Stokke kommune orienteres om prosessen

Organisering Utredningsgruppe Rådmenn og Pål Thalmann Dialogmøte med tillitsvalgte To hovedtillitsvalgte fra hver kommune + hovedvernombud Ledergruppene utreder tjenesteområdene

Mandat for utredning Sikre forsvarlig utredning iht politisk vedtak. Sammenstille utredninger til politisk sak Sikre forankring i de tre kommuneadministrasjoner herav ansattes representanter. Sikre dialog med statlige og regionale myndigheter Orientere Stokke kommune om prosessen.

Utredningstema 1.Demokrati 2.Økonomi 3.Juridiske forhold 4.Personal 5.Informasjon og innbyggerdialog 6.Utviklingstrekk 7.Kirken 8.Nav

Lokaldemokrati og kommunestørrelse Hva er godt lokaldemokrati ? Hvordan vurderes det norske lokaldemokratiet i dag?

Lokaldemokrati og kommunestørrelse Hva betyr kommunestørrelse for statlig styring og kommunal frihet? Status og utvikling statlig styring (oppgaver ovenfra og nedenfra, endring i statlig styring) Likeverdighet stat og kommunesektor – både innenfor velferdspartnerskapene og sektorovergripende Statlig overprøving. Innsigelser, klagebehandling, tilsyn

Lokaldemokrati Viktigere enn kommunestørrelse er god lokaldemokratisk styring avhengig av åpenhet, debatt, pålitelighet, borgernærhet, effektivitet og folkevalgtes ”håndtering” av rollen. Borgerdeltagelse. Folkeavstemming : knyttet til materielle interesser?Styrking eller svekking av lokaldemokratiet har hatt liten betydning

Lokaldemokrati og kommunestørrelse Sammenslåing eller samarbeid? Kommunesammenslåing – hva mener velgerne og lokalpolitikere? Interkommunalt samarbeid – hva mener innbyggerne, hva er konsekvenser og nytte av interkommunalt samarbeid? Demokratiet?

2.Økonomi Frie inntekter Andre tilskudd Balanse Gjeld – intern utredning Finansformue (fond) – intern utredning Realkapital (eiendommer) – ekstern utred ning

Økonomi Inndelingstilskudd 15+5 år. Ny kommune TN + 2,2 mill.kr Ny kommune TNT + 3,3 mill.kr Obs: varslet endring av inntektssystemet!

Økonomi Tønsberg har akkumulert underskudd og mindre fondsmidler enn TN Nøtterøy har ny bygningsmasse – høye bokførte bygningsverdier Tønsberg har verdier i salbare tomter. Tjøme har store investeringer i infrastruktur Tønsberg har lav gjeld

Økonomi Premieavvik – differansen mellom bokførte og betalte pensjonskostnader er stor i de tre kommunene.

2.Økonomi Antall kommuner og innbyggere i sammenslåingen innbyggere innbyggere innbyggere Over innbyggere 2 kommuner20 mill.25 mill.30 mill.35 mill. 3 kommuner30 mill.35 mill.40 mill.45 mill. 4 kommuner40 mill.45 mill.50 mill.55 mill. 5 eller flere komm.50 mill.55 mill.60 mill.65 mill.

Økonomi Antall innbyggere i sammenslåingenReformstøtte innbyggere innbyggere5 mill innbyggere20 mill innbyggere25 mill. Over innbyggere30 mill.

Økononomi. Dagens inndelingstilskudd videreføres, det vil si at en ny, sammenslått kommune får beholde tilskudd som om den fortsatt var to (eller flere) kommuner i 15 år etter sammenslåingen, før inndelingstilskuddet trappes ned over fem år. Etter reformperioden vil ordningen bli strammet inn. Hvordan omfanget og innretningen på ordningen, herunder perioden for inndelingstilskuddet, skal være vil bli vurdert

3.Juridiske forhold Lov om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser (inndelingslova) av nr. 70.

4.Personal Kartlegge forventet avgang av ansatte de neste årene Sikre at lover og avtaler bestemmelser følges Medbestemmelse Fremtidig behov for arbeidskraft Rekruttere og beholde medarbeidere

Peronalressurser Utfordringer for alle kommunene: Spisskompetanse Beholde og rekruttere Aldersstruktur Konkurrerer om ingeniører, sykepleiere m.m. TN: ca 3000 ansatte TNT: ca 5500 ansatte

Personalressurser TNT: 1000 flere medarbeidere i avslutter årlig sitt arbeidsforhold Rekruttere ca 740 årlig TN: 200 – 250 fler ansatte 200 avslutter årlig sitt arbeidsforhold Årlig rekruttering på ca 250 ansatte

Personalressurser En ny kommune vil uansett gi: Større, mindre sårbare fagmiljø Flere rekrutteringstiltak Organisering av fulle stillinger Ingen forskjell på kompetansenivå i små og store kommuner. Sårbarhet og spisskompetanse

Ikt Mye samarbeid allerede, diverse kartlegging er gjennomført. Samme dataplattform. Vurdere hvilke programvarer som evt bør samordnes først. Et område som kan egne seg for felles drift uansett kommunestruktur.

Helse, omsorg og velferd Fordeler og ulemper er realativt likt for TN og TNT. Mest ressurser hos brukere. Allerede utbredt samarbeid. Betydlige fordeler i ytterligere samordning. Ulik demografisk utvikling. Større kommune gir mer valgfrihet, fleksibilitet

Teknisk sektor Samme oppgaver i alle kommunene. NT : liten endring i forhold til dagens situasjon TNT: Rekruttering, fagmiljø egenutvikling, samordnet arealbruk, felles næringsutvikling, myndighetsutøvelse og saksbehandling. Redusere administrasjon, ledelsenivå

Oppvekst og kultur Godt samarbeid i dag. TN og TNT: barnehager, fleksibilitet og kompetanse. Kvalitet og kompetanse både barnehage og skole vil bli bedre ved begge alternativ. Ulike utfordringer i demografi

Oppvekst og kultur Hjelpetjenester TNT: best for psykisk helse og rus for barn og unge, samt for barnevernstiltak. Allerede bredt samarbeid innenfor kultur Behov for bedre samordning og kapasitetsutnyttelse. Redusere administrasjon, tjenester i fokus!

6.Utviklingstrekk Demografi Oppgavefordeling Næringsutvikling Regionale utviklingstrekk

Demografi TNT: ca innbyggere TN: ca innbyggere. Tønsberg og Tjøme må øke barnehage- og Skolekapasitet Tjøme vil få markant økning antall over 67 år.

Næring Verdiskapning. Ernst & Young ( bør arbeides mer med næring og regional tyngde) Tønsberg: 4 mrd kroner Nøtterøy: 1,4 mrd kroner Tjøme: 50 mill.kr

5.Informasjon Utarbeidet informasjonsstrategi

Videre prosess.

Videre prosess Høsten 2014: Videre utredning og organisering. Politisk styringsgruppe oppnevnt av kommunestyrene. - Fylkesmannen, leder gruppa. Ordførere, opposisjonsledere og rådmenn som arbeidsgruppe Prosjektbeskrivelse med oppgaver, ansvar og fremdrift, spilleregler……. Vedtas i kommunestyrene. Fortsette utredninger

Videre prosess Politisk hovedstruktur ( delegasjoner )h-2014 / v-2015 Administrativ hovedstruktur Delprosjekter innenfor tjenesteområder. Prinsipper for sammenslåing: Personalpolitikk Informasjon - åpenhet Medvirkning ( innbyggere og ansatte ) Likverdighet Vedtas i kommunestyrene, des 2014

Videre prosess Partiene kan ta stilling til evt sammenslåing i sitt valgprogram. Kommunevalg 2015 – Folkeavstemming? Basert på utredninger, sak i kommunestyrene om ja, eller nei til kommunesammenslutning, evt med hvem. januar / februar 2016 Hvis ja.

Videre prosess Kommunene sende søknad om sammenslåing via fylkesmannen. Endelig beslutning med kgl. res. Våren Fylkesmannen har samtaler med kommunestyrene - Navn på ny kommune - Antall kommunestyrerepresentanter - Oppnevning av felles nemnd- fullmakter

Videre prosess. Sommeren Kommunestyrene oppnevner felles nemnd med fullmakter som kan gjøre nødvendige vedtak på vegne av ”den nye kommunen” i fasen mellom sammenslåingsvedtak og iverksetting. kommunesammenslåingen. Funksjon, sammensetning, arbeidsoppgaver og fullmakter for nemnda vedtas i kommunestyrene

Videre prosess Felles nemnd: - Fylkesmannen leder Planlegge, forberede, samordne aktivitet, designe den nye kommunen. Funksjon, sammensetning, arbeidsoppgaver og fullmakter for nemda vedtas i kommunestyrene. (vedtekter og regelement) skal være et effektivt organ som kan gjøre nødvendige vedtak på ”vegne av den nye kommunen” i fasen mellom sammenslåingsvedtak og iverksetting. Innstiller

Videre prosess Ta stilling til hvordan prosjektet skal ledes. 1.Egen prosjektleder? 2.Inntil ny rådmann er ansatt - Rådmennene driver prosjektet sammen, ved siden av ordinær drift? 3.Begge deler? Ansette revisor.

Videre prosess Vedtekter og regler i den enkelte kommune gjelder fortsatt Det skal være de ordinære folkevalgte organer som tar de endelige, nødvendige avgjørelser i sammenheng med iverksetting. Alle kommunestyrene opprettholdes og fatter vedtak som vedrører sammenslåingen

Videre prosess Nemnda skal ikke innvirke på eksisterende drift i kommunene, kommunestyrene er fortsatt ansvarlig for daglig drift. Settes ofte sammen etter folketall, eller formannskap. I praksis opprette et arbeidsutvalg under nemnda. ( rådmennene og tillitsvalgte)

Videre prosess Nemnda bør erfaringsmessig ha fullmakt til å ansette rådmann og revisor. Prosess som går ” på siden av ordinær drift” i tre kommuner. Anbefales at det nye kommunestyret vedtar budsjett og hovedtrekk i organisasjonsplan før iverksetting.

Videre prosess Valg av felles kommunestyre ved stortingsvalg 2017? (Hovedtrekk i organisasjon og budsjett høsten) Administrativ organisering ”besluttes” av rådmannen, rådmannen ansetter selv sin ledergruppe. Iverksetting administrativt fra 1/1 – 18 Videre arbeid med interne prosjekter og tilpasning

Andre oppgaver. Ny kommuneplan Lokale forskrifter og vedtekter Avklare gård og bruksnummer. Lokaliseringer

Fremdrift