Klimaendring og konflikter Klimaendring og konflikter Det Norske Videnskaps-Akademi Torsdag 14. januar 2010, kl. 18.00 Nils Petter Gleditsch Senter for.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Limaendringer i norsk Arktis – Knsekvenser for livet i nord 11. mai 2010 Hva vet vi ikke om klimaendringene som vi trenger å vite? Kim Holmén, Norsk Polarinstitutt.
Advertisements

IKKE BLAND ROLLENE – Om militær maktanvendelse og sivil bistand
Å være eller å drite i været
Konsekvensenes tid Ola Skaalvik Elvevold Stavanger, 28. april 2014.
i lys av spørsmål knyttet til vann, konflikter og kvinners levekår.
Klima Klimaendringene er farlige, urettferdige og allerede i gang
Konsekvenser av klimaendring
15 En urolig verden.
UNICEF.
Bærekraftig utvikling
Modeller til studier av effekter (impacts) av klimaendringer på hele økonomien CGE-modeller, –hele den formelle økonomien –i varierende grad ikke-markedseffekter.
EUs klima- og energipolitikk frem til 2030 Elin Lerum Boasson, seniorforsker, CICERO Hvilke rolle kan Europaparlamentet komme til å spille? Foredrag for.
1 Brita Bye CREE Seminar, KLD, 31. mars 2014 Hvordan skal vi innrette teknologi- og klimapolitikken? Modeller for endogen teknologiutvikling.
Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Forskning som endrer fremtidsbildet Helge Drange
årsak, symptom, følger og handlingsvegring
Folkehelsestatistikk – muligheter, hensyn, begrensninger
Lysebu seminar November 2008 Carl Henrik Knutsen.
Trøndelag Trøndelag en liten region i Europa innb.
13 En verden uten grenser.
Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Klimautviklingen med og uten utslippsreduserende tiltak Helge Drange
Bærekraftig utvikling Sumhuset, Trondheim 15. mai 2007
Å være eller å drite i været -om å skape et rettferdig klima.
Ungdomsbevegelsen til Kirkens Nødhjelp
Klimakrisen og dens konsekvenser for land i sør
Bærekraftig utvikling - miljø
Energisektorens muligheter for å tilpasse seg et endret klima: En vurdering av tilpasingskapasitet Tor Håkon Inderberg, Fridtjof Nansens Institutt CANES-møte.
IPCCs klimamodeller, statistikk og prognoser Lars Holden.
Utvidet sikkerhet Norge i Sikkerhetsrådet
Quiz om vann, klima og faste
På veg mot Framtidens byer Statssekretær Heidi Sørensen, Miljøverndepartementet Samling i Oslo mars 2009 Foto: Peder Vold.
FNS og miljø Hege Merete Knutsen sgo Hege M. Knutsen, UiO, sgo 2300 Innhold Begrepsavklaring: FNS, EAC, miljøteknologi Teoretiske argumenter for.
Siste nytt fra FNs klimapanel Aerosols in Europe samling 5/3-15 Marianne T. Lund, CICERO.
Bionæringene: Nasjonale muligheter og utfordringer
På de høyeste bredde-gadene
Retten til utdanning Med vekt på eksempler fra Afrika sør for Sahara.
4. mars 20161Forfatternavn A perspective on Water and Energy- seen from Norway Haakon Thaulow Senior Advisor Norwegian Institute for Water Research, NIVA.
Kapittel 15. Konflikter og terrorisme Del 5 Internasjonale forhold Denne delen skal hjelpe elevene til å nå følgende kompetansemål i læreplanen: 5a definere.
Klimaendringer og kommunikasjon av usikkerhet: Hva forskerne sier og hvordan de oppfattes Erik Løhre Presentasjon på CREE 18. Mars 2015.
Fornybar energi-utbygging - hjelper det klimaet? Professor Ånund Killingtveit CEDREN/NTNU SRN-seminar: Natur, klima og energi Håndtverkeren, Oslo 29. april.
Kapittel 16. Arbeid for fred og menneskerettigheter Del 5 Internasjonale forhold Denne delen skal hjelpe elevene til å nå følgende kompetansemål i læreplanen:
Økonomisk vekst i industrilandene Det er først de 200 siste årene teknologiske fremskritt og økt produksjon har ført til økt velstand for folk flest.
Klart vi kan forandre verden! 1. Hvem er Changemaker? For alle mellom år! 1500 medlemmer Lokalgrupper og politiske utvalg 2.
Velkommen til Gå-hjem-møte Effektevalueringer av forskning og innovasjon 25. Mai 2016.
Naturskadeloven – de neste 50 år ! Utredning av ny naturskadelov Seniorrådgiver Tron R. Bøe Statens landbruksforvaltning.
1 Hvorfor skal jeg velge statsvitenskap? Studier, forskningsspørsmål og karrieremuligheter med utgangspunkt i statsvitenskap.
Fattige og rike på samme klode FNs tusenårsmål, HDI, Vann, Utdanning.
FNs bærekraftsmål: Næringslivets muligheter og ansvar
Er klimakrisen avlyst?? Helge Drange
Globalt og lokalt klima
Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?
Fra innovasjonsstrategiens ordbok
Torodd Jensen Norwegian Water Resources and Energy Directorate (NVE)
(2) Nedkjøling i drivhuset
Case og empiri <Fag> <Navn> Institutt for statsvitenskap
REDD regnskogen Ønsker du mer informasjon enn det som står i notatfeltet i denne presentasjonen, bruk nettstedet Foto: Thomas.
Klima i endring Helge Drange
(Gammelt) Nytt fra klimafronten
CAMPAIGNING From vision to action.
Menneskerettigheter Før man går i gang med selve presentasjonen som er forløperen til IGP (individ-gruppe-plenum) arbeidet der elevene selv skal lage rettigheter.
Miljøperspektivet i FNs bærekraftsmål
SS-generasjonen HL-senteret,
Hvordan klimaet virker Hva skjer, hvorfor, og hva vi kan gjøre
FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon
Klima Så enkelt at bare en fysiker kan forstå det…
Klima Så enkelt at bare en fysiker kan forstå det…
Status for klimakunnskapen 2015 Hvilke endringer observerer vi
Hvordan påvirker demokrati økonomisk utvikling
Klimastatus 2015 Hva skjer med klimaet. Hvorfor
Tilpasning til klimaendringer
Samfunnsfag 8. klasse Atmosfæren – lufthavet rundt jorda
Utskrift av presentasjonen:

Klimaendring og konflikter Klimaendring og konflikter Det Norske Videnskaps-Akademi Torsdag 14. januar 2010, kl Nils Petter Gleditsch Senter for borgerkrigsstudier (CSCW), Institutt for fredsforskning (PRIO) & Institutt for sosiologi og statsvitenskap, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)

Klimaendring og konflikter Væpnet konflikt, 1946–2008Kriger, 1946–2008

Klimaendring og konflikter Battle deaths, 1900–2008Battle deaths, 1946–2008Battle deaths, 2001–2008

Klimaendring og konflikter Den liberale freden?

Klimaendring og konflikter Forventet levealder 1950–2050 UN (2003), WPP-HIGHLIGHTSrev1.pdf. WPP-HIGHLIGHTSrev1.pdf

Klimaendring og konflikter Miljøkonflikter? ʻNations have often fought to assert or resist control over war materials, energy supplies, land, river basins, sea passages and other key environmental resources’ (Brundtland-kommisjonen, 1987: 290) ʻdestruction of the environment may lead to more wars over resources’ (Galtung, 1982: 99) ‘millions will die in the wars and economic and political conflicts created by the accelerating collapse of global civilization’ (Dobkowski & Wallimann, 1998: 59) ’Kva er så eigentleg forholdet mellom miljø og fred? Dei fleste kan nok vera samde om at det er koplingar mellom miljø, i form av konkurranse om ressursar, anten det dreier seg om olje, vatn, mineral og tømmer, og fred.’ Ole Danbolt Mjøs, leder i Den Norske Nobelkomité, tale til Wangari Mathaai, 10. desember 2004 (

Klimaendring og konflikter Klimakonflikter? Climate change is an 'all-encompassing threat' to human health, to global food supply, and to peace and security (Kofi Annan, 2006) Darfur er den første av mange klimakriger (Jan Egeland og Ban Ki- Moon ved forskjellige anledninger i 2007–08) The impacts of climate change, such as crop failure and lingering drought, sea-level changes, and river basin degradation go to the very heart of the security agenda (den britiske utenriksminister i FNs sikkerhetsråd, 2007) There is little scientific dispute that if we do nothing, we will face more drought, more famine, more mass displacement – all of which will fuel more conflict for decades (Obamas Nobel-foredrag, )

Klimaendring og konflikter Nobels fredspris 2008 Varsla om endringar i det framtidige klimaet på jorda må takast med største alvor, og føre-var prinsippet må stå sentralt. Omfattande klimaendringar kan kome til å endre og truge livsvilkåra for mykje av menneskeslekta. Dei vil kunne medverke til store folkeflyttingar og auka konkurranse om ressursane på jorda. Endringane vil leggje særleg store bører på dei mest sårbare av statane i verda. Faren for valdelege konfliktar og krigar i og mellom statar vil kunne auke. -Nobelkomiteens begrunnelse for tildelingen av fredsprisen til IPCC og Al Gore, 12. oktober 2007 (

Klimaendring og konflikter Miljø og sikkerhet? Et utvidet sikkerhetsbegrep Miljøendringer som årsak til konflikter

Klimaendring og konflikter Fysiske konsekvenser av klimaendringer Økning av havnivået Nedsmelting av isbreer Endringer i nedbørmengder (tørke, flom) Økning i andre former for naturkatastrofer (orkaner)

Klimaendring og konflikter Mulige sosiale konsekvenser Økt sårbarhet for naturmiljøet Økt helserisiko Ødeleggelser av tradisjonelle næringer Omfattende miljømigrasjon = Utvidet sikkerhetsbegrep

Klimaendring og konflikter Ressurser og konflikt: tre modeller Knapphetsmodellen (ny-malthusianismen) - ressursknapphet er problemet Overflødighetshornet ('cornucopianism') - det finnes ingen ressursknapphet Ressursenes forbannelse - ressursoverflod er problemet

Klimaendring og konflikter Den malthusianske modellen Folketallet vokser eksponensielt Matproduksjonen vokser lineært  Positive begrensninger (høyere mortalitet): Krig, sult og nød Negative begrensninger (lavere fertilitet): Fødselskontroll, abort, barnedrap

Klimaendring og konflikter Den nymalthusianske modellen Befolkningspress & høyt ressursforbruk  Ressursknapphet  Konkurranse om ressursene  Væpnet konflikt

Klimaendring og konflikter Kritikk av nymalthusianismen Metode:Få systematiske studier, utvalg av case studier Økonomi:Undervurderer menneskelig oppfinnsomhet, substitusjon, markedsøkonomi Politikk:Undervurderer demokrati, samarbeid Demografi:Overvurderer befolkningseksplosjonen Empiri:Overvurderer betydningen av knapphet

Klimaendring og konflikter Klimaendring  væpnet konflikt? Vanskeligere enn sikkerhet i vid forstand Noen politikere, organisasjoner, FN, Nobelkomiteen sier det er slik Blandede konklusjoner i studier fra utenriks-, forsvars- og miljøverndepartementer Ikke noe hovedspørsmål for IPCC Heller ikke for Stern-rapporten Ikke støttet av mye fagfellebedømt forskning

Klimaendring og konflikter Global oppvarming og konflikter, 1946–89 Temperature deviation from global mean, 1951–80. Source: NASA Goddard Institute for Space Studies (GISS), Columbia University Frequency of armed conflict. Source: UCDP/PRIO Armed Conflict Dataset. Global oppvarming og konflikter, 1946–2006

Klimaendring og konflikter Havnivåstigning  migrasjon  konflikt i vertsområdene Tørke Flom konkurranse om ressurser  lokal konflikt Storm svekket stat  lettere å gjøre opprør Sterk versjon av den nymalthusianske modellen: ressursknapphet  konflikt Urbanisering  Sosial uro  Opptøyer og kriminalitet i voksende byer Mulige veier fra klimaendring til konflikt

Klimaendring og konflikter Noen argumenter mot konfliktscenariene Forbindelsen mellom knapphet og konflikt er stort sett begrenset til case studier Statistiske studier har ikke konkludert med noen robust sammenheng mellom ressursknapphet og konflikt Prediksjon av framtidige konflikter er avhengige av generelle sammenhenger Migrasjon  konflikter i vertslandet er antakelig i stor grad importert via flyktninger fra andre konflikter Antakelig en viss sammenheng mellom naturkatastrofer og konflikt, men mest for geologiske katastrofer, som vanligvis ikke er klima-avhengige, og mekanismene er uklare Og det er viktige unntak, som Aceh etter tsunamien Litteraturen om internasjonale vannressurser har beveget fra konflikt til samarbeid Klimaendringer stort sett langsomme – dette peker i retning av tilpasning

Klimaendring og konflikter Noen empiriske studier Miguel, Satyanath & Sergenti (2004) bruker variasjoner i nedbør som instrument for økonomiske sjokk og finner at sannsynligheten for konflikter i Afrika sør for Sahara øker året etter redusert nedbør Hendrix & Glaser (2007) finner at nivået av tilgjengelig ferskvann er positivt forbundet med konflikt, men at negative avvik også gir mer konflikt Jensen & Gleditsch (2009) viser at resultatene til Miguel et al. (2004) blir svakere når en fjerner land som deltar i borgerkrig i andre land Burke, Miguel, Satyanath, Dykema & Lobell (2009) skifter fokus til temperatur fordi nedbørsendringene i Afrika ikke kan predikeres klart fra klimamodellene. De finner at høyere temperatur i samme året gir mer konflikt – men resultatene deres er ikke særlig robuste

Klimaendring og konflikter Temperatur og konflikt By Richard Black, Environment correspondent, BBC News website Burke et al. (2009) i PNAS, presntert i Climate 'is a major cause' of conflict in Africa

Klimaendring og konflikter

Tidsserier for det opprinnelige utvalget

Klimaendring og konflikter - og med noen flere år

Klimaendring og konflikter Replikasjon og utvidelse (1) Opprinnelige resultater VariabelKoeff.SEp Temperatur Temperatur året før (2) Modell med kontroll for tidligere konflikt VariabelKoeff.SEp Temperatur Temperatur året før (3) Med konflikt (> 25 døde) i stedet for krig (> 1000 døde) VariabelKoeff.SEp Temperatur< Temperatur året før Kilde: Halvard Buhaugs reanalyse av dataene i Burke m.fl. (2009)

Klimaendring og konflikter Veien framover Se klimaendringene i sammenheng med politiske og økonomiske faktorer - og med andre endringsprosesser Analysere klimaendringene lokalt Inkludere andre typer konflikter (ensidig vold, ikkestatlig vold, opptøyer) Vurdere konsekvensene av mottiltakene for sikkerhet Mer forskning om klima og sikkerhet har høy prioritet IPCC 5AR bør også analysere konflikt seriøst – eller ikke i det hele tatt

Klimaendring og konflikter Noen konklusjoner Menneskeskapte klimaendringer er en stor utfordring Klimaendringene kan sees som et utvidet sikkerhetsspørsmål Vi kan ikke si noe sikkert om sammenhengen med konflikt Overdrevet fokus på konflikt kan være en avsporing både av klimadebatten og av debatten om konflikt

Klimaendring og konflikter Klimaskepsis? Som samfunnsvitere har vi ikke noen kompetanse på de naturvitenskapelige spørsmålene Vi tar derfor utgangspunkt i IPCCs konklusjoner og samarbeid med naturvitere Men naturvitere må også vokte seg for skråsikre konklusjoner utenfor sitt eget fagfelt Og det samme gjelder i enda større grad politikere