Barnehagenorsk: Velkommen til 2. samling! 2.-3 november Ingvild Alfheim Kari Bratland 20. SEPTEMBER 2016

Program på mandag: 1.Hvordan har det vært siden sist? 2.Oppgaver med vanskelige lyder 3.Om lek – Innelek s.31 /Utelek s7 + Typer lek s.17 Yrke barnehageassistent 4.Gruppeoppgaver om barn og lek. Lunsj 5. Gruppe 1: Grammatikk - Skriving og uttale: B) Substantivbøying Gruppe 2: Tekstoppgave på bloggen – Å skrive praksisfortellinger på forskjellige måter. 6. Gruppe 2: Grammatikk - Skriving og uttale: B) Substantivbøying Gruppe 1: Tekstoppgave på bloggen – Å skrive praksisfortellinger på forskjellige måter. 6. Litteraturstund - Erlend Loe og Bjerknes Rumpemelk fra Afrika - idiomer

Hvordan har det gått siden sist? –Hvordan har du samarbeidet med veilederen din om språklæring på jobben? –Hvordan var det å jobbe med oppgavene mellom samlingene? –Hvilke oppgaver likte du? –Hvilke oppgaver var vanskelige? –Hva må du og de andre gjøre for å sikre felles forståelse på jobben? –Har du avklart når og hvordan du vil bli rettet på arbeidsplassen din? –Mye aktivitet på bloggen – BRA! – Har alle funnet ut hvordan de kan bruke bloggen? –Hjemmelekser: –Lever til oss en beskjed du skrev til foreldrene –Evt. oppgaver som du har gjort og vil få rettet PRESENTASJONEN S TITTEL

Vi øver på noen vanskelige lyder –Å – Ø: møte – måte; møtte – måtte; løse – låse, grøt – gråt, sør – sår, rød – råd, før – får, sønn – sånn, født – fått –I – Y: si – sy, bien – byen, dine – dyne, fire – fyre, stikke – stykke, trikk – trykk –O – U: do – du, mor – mur, Tor – tur, bok – buk, bor – bur –Kj-lyden: Kjære Kjell, kan du kjøpe kylling, ta den på kjøkkenet og legge den i kjøleskapet? –KJ – SJ: kinn – skinn, kylling – skylling, kjære – skjære, kjønn – skjønn, kjøre – skjøre, kjekk - sjekk PRESENTASJONEN S TITTEL

Tekstene i kapittel 6 og 7 –Kapittel 6 Innelek –Kapittel 7 Utelek PRESENTASJONEN S TITTEL Side Om typer forskjellige type lek hos barn

SUBSTANTIV OG ARTIKKEL Substantiv er enten fellesnavn eller egennavn –hest, bil, jente. Sang vs. Marit, Volvo, Norge, osv. –Substantiv på norsk har tre ulike kjønn: –Hannkjønn (maskulinum) en bil –bilen –Hunkjønn (femininum): ei uke – uka –Intetkjønn (nøytrum): et vindu – vinduet Substantiv blir bøyd på norsk -I tall (entall/flertall): en bil – mange biler -Bestemthet (ubestemt/bestemthet): en bil – bilen

Entall Flertal Ubestemt form Bestemt form Ubestemt formBestemt form En guttguttengutterguttene Ei jentejentajenterjentene En jentejentenjenterjentene Et hushusethushusa el. husene

Finnes det noen regler for hvilket kjønn et ord er? Stort sett ikke, men det er noen regler knyttet til noen endelser (suffikser). Finn ord som slutter på disse endelsene (suffikser), er de maskuline, feminine eller nøytrum? - sjon -het -dom -else - ning -ing - (e)ri - skap

Intetkjønn med en og flere stavelser – flerstall Når det er en stavelse følger vi mønsteret Et barn – flere barn Bortsett fra: Et sted – flere steder Når det er flere stavelser kan det ha enten ingen endelse eller -er Et vindu –vinduet – vindu/er – vinduene. NB! De fleste intetkjønnsord kan man velge «-ene» eller «–a»-endelsen i bestemt form flertall bortsett fra to ord: barna og beina

Substantivsbøying: spesielle regler –Ord som ender på –E, da faller e-en bort i endelsene. –Hage - hager og ikke hageer ER –En lærer – læreren – lærere – lærerne –Ord som ender på –El –En gaffel – gaffelen – gafler – gaflene –En sykkel – sykkelen – sykler –syklene

Oppgave 1: Ureglelmessig substantiv Bøy disse i flertall –En bok –En bror –En fot –Ei hånd –En mann –Ei tann –Ei natt –Ei strand –Et tre –Et kne –Et øye

Noen uregelmessig substantiv Bøy disse uregelmessige substantivene En ski En ting En feil Ei mus En sko

Substantiv med bare entallsformer 1.ABSTRAKTER SOM BETEGNER EGENSKAPER OG TILSTANDER mot – motet visdom – visdommen hat – hatet innsikt – innsikten rettferdighet – rettferdigheten søvn – søvnen fortvilelse -fortvilelsen

STOFFNAVN mel – melet salt- saltet vann- vannet sand – sand gull - gulllet

Noen ord som omfatter grupper av ting mat –maten utstyr – utstyret innbo- innboet fe-feet bestikk - bestikket

Substantiv som bare har flertallsform –Klær –Høns –Meslinger –Søsken –Briller

Fra Tor Åge Bringsværd og Thore Hansen Ruffen. Sjøormen som ikke kunne svømme Langt ute i havet ligger en mystisk øy. Den er bare synlig hver tirsdag og fredag. Derfor står den ikke på noe kart. På denne øya ligger et slott … … og i slottet bor en gammel, fin sjøorm-familie. Den er så fin at den har en bestemor som sier sjøslange i stedet for sjøorm. HVORFOR STÅR NOE I BESTEMT OG NOE I UBESTEMT FORM?

Når bruker vi ubestemt eller bestemt form av substantivet? –1. en av mange – unik –2. generell – spesifikk –3. ny informasjon – kjent informasjon Ubestemt etter mange, mye, ingen og vanligvis etter tall: –Han spiser mange epler og drikker mye brus. –De har ingen barn. –Jeg leste seks bøker i ferien. Etter hver og hvilken: –Hver tirsdag og fredag

Før eller etter eiendomspronomen og eiendomsfraser Etter eiendomsord og fraser: Vår leilighet Christines bil Norges største innsjø NB! Hvis eiendomsordet eller frasen står etter substantivet blir det bestemt form: Leiligheten vår Bilen til Christine Den største innsjøen i Norge

Når bruker vi bestemt/ubestemt form Bestemt form etter den/denne, det/dette og de/disse: -På denne øya ligger et slott Bestemt form etter mange av, mye av, ingen av og tall + av: - Ingen av foreldrene kommer for sent og henter barna sine

Noen faste idiomatiske uttrykk uten artikkel –gå på kurs/jobb/arbeid –gå/være på kafé/kino/restaurant... –reise med buss/fly/tog... –ta buss/fly/tog... –kjøre bil –spille gitar/piano/tromme... –ha tid til –til frokost/lunsj/middag –Jeg tar ham i skole

Faste uttrykk i bestemt form –gå på skolen/i barnehagen –studere/jobbe på universitetet –gå/være i kirka –en gang i uka/måneden/året

Viktige tidsuttrykk med bestemt og ubestemt form: Om morgenen, om kvelden, om natten, om dagen –om sommeren (= hver sommer) I dag, i kveld, i natt, i morgen –i sommer (= denne sommeren) Til sommeren, til høsten, til vinteren, til våren Tidlig, midt, sent  på sommeren, høsten, vinteren, våren

OPPGAVE PRESENTASJONEN S TITTEL Skriv 2-3 setninger om familien din: hva heter barna dine? Hva heter mannen din/kona di? Skriv både med eiendomspronomen foran og eiendomspronomen bak Gjør oppgaven på s.30 i boka Gjør oppgaven på s.40 i boka

Praksisfortellinger Kan skrives med direkte og indirekte tale Kan skrives i fortidsperspektiv eller nåtidsperspektiv – Bruk av ulike verbformer: Nåtidsperspektiv: presens (gjør), perfektum (har gjort), futurum (skal gjøre) Fortidsperspektiv: preteritum (gjorde), pluskvamperfektum (hadde gjort), fortidsfuturum (skulle gjøre) ØVELSE: Barnet: Er du gutt eller jente? Den voksne: Jeg er jente. Barnet: Hvorfor har du kort hår da? Den voksne: Fordi jeg syns jeg ser stilig ut med kort hår. Barnet: Du ser ut som en gutt! Den voksne: Men jeg er ikke det.(strammer genseren for bedre å synliggjøre brystene). - Se!Jeg har jo store pupper. (fra et essay om likestilling av Anne-Grete Bye)

Ulike måter å skrive en praksisfortelling på Alternativ 1: (presensperspektivet + direkte tale med anførselstegn) Tidlig på morgenen i en barnehage spør en gutt en voksen: ”Er du gutt eller jente?”. Den voksne ser litt overasket på gutten og svarer: ”Jeg er jente”. ……. Alternativ 2: (presensperspektivet + indirekte tale) Tidlig på morgenen i en barnehage spør en gutt en voksen om den voksne er en gutt eller jente. Den voksne svarer overrasket at hun er jente……. Alternativ 3: (fortidsperspektivet + direkte tale med anførselstegn) Det var tidlig på morgenen i en barnehage. En gutt spurte en voksen: ”Er du gutt eller jente?”. Den voksne så litt overrasket på gutten og svarte: ”Jeg er jente”.….. Alternativ 4: (fortidsperspektivet + indirekte tale) Det var tidlig på morgenen i en barnehage. En gutt spurte en voksen om den voksne var en gutt eller jente. Den voksne svarte overrasket at hun var jente…. Presentasjonens tittel 21/10/14