1 Tema Vg1, kap 9 Olav Christopher Jenssen: Edition Biographie, 1997 Galleri Ris © Olav Christopher Jensen/BONO 2009.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Ordklasser i norsk Oversikt Leksjon II.
Advertisements

BARNS SPRÅKUTVIKLING Test deg selv!
VG3 – norsk: Grammatikk og språkhistorie
ADVERB.
Substantiv.
Kursmøte 3 På-vei-mot f(x) setninger.
44 Hector om skikk og bruk I Norge
Kapittel mai hos Reza og Heidi.
Janne Bondi Johannessen Tekstlaboratoriet Universitetet i Oslo
LEDDSETNINGER Vedlejší věty.
Fra læreplanen i norsk:
Setningsledd: Verbal, subjekt, objekt, indirekte objekt, predikativ, adverbial, konjunksjonal, subjunksjonal.
Frase: ei gruppe ord som henger sammen ut fra grammatiske bindinger. En frase er gjerne ei gruppe ord som utgjør et setningsledd eller del av et setningsledd.
Velkommen, språkeksperter!
Velkommen, språkeksperter!
Ordklasser.
PRONOMEN.
Kapittel 1, oppgave b) å kaste loss å seile uvær (n) kuling (m)
Kapittel 37 Hectors ønske om arbeid i Norge.
Valencia.
Kursmøte 1-2 Hvor er barnet på vei? – mot 3- 4åringens språklige nivå.
Janne Bondi Johannessen Tekstlaboratoriet Universitetet i Oslo
Setningsskjema For… helsetninger og leddsetninger
Grammatikk tirsdag 14. oktober Læringsmål: - Lære når du bruker og - Lære når du bruker å.
Ordklasser Inndelingen
KAPITTEL 5 OPPGAVE C Sett inn preposisjoner eller adverb som passer 1. Å være enig i en sak. (Man tenker likt i en sak på forhånd, uten at man diskutert.
De 222 mest brukte ordene i det norske språket..
1 Tema Vg1, kap 9 Olav Christopher Jenssen: Edition Biographie, 1997 Galleri Ris © Olav Christopher Jensen/BONO 2009.
Olav Christopher Jenssen: Edition Biographie, 1997
Kapittel 43 Emilio forteller om tradisjoner
A1A, : Grammatikk: Litt mer om feltanalyse til A1A
Morfologi ALU1.
Syntaks 1 ALU1,
Morfologi – formlære - ord
Morfologi LUB
Om grammatikkens stilling
Morfologi Astrid Granly
Tekstlingvistikk Astrid Granly
Morfologi A1A.
Morfologi.
Janne Bondi Johannessen Tekstlaboratoriet Universitetet i Oslo
PREPOSISJONER.
S PRÅKFUNKSJONER Margareth Sandvik Jan Svennevig.
KAPITTEL 50 Josephs julaften. a) Sett strek mellom ordene og forklaringene som betyr omtrent det samme desember 2. å gå 3. trist 4. nettopp 5.
Grammatikk. Ordklassene 1.Verb 2.Substantiv 3.Adjektiver 4.Pronomen 5.Determinativ 6.Preposisjoner 7.Konjunksjoner 8.Subjunksjoner 9.Interjeksjoner 10.Adverb.
Grammatikk. Ordklassane 1.Verb 2.Substantiv 3.Adjektiv 4.Pronomen 5.Determinativ 6.Preposisjonar 7.Konjunksjonar 8.Subjunksjonar 9.Interjeksjonar 10.Adverb.
Panorama Vg1 Kapittel 12 Grammatiske særtrekk ved norsk språk Læreplanmål: Mål for undervisningen er at elevene skal kunne -forklare grammatiske særtrekk.
MORFOLOGI A1B, Morfologi:  Formlære. Læren om morfemer.  Omhandler: hvordan ord er bygd opp, hvordan ord bøyes, hvordan ord dannes, hvordan.
Språkhistorie – Norrøn tid (ca ) Litteratur: Otnes og Aamotsbakken 2006.
Syntaks 2 ALU1, Leddstilling i norsk språk Kurt reddet den tynne mannen med blå uniform. Den tynne mannen med blå uniform reddet Kurt.
Setningsanalyse og tekstsammenbindere
Grammatikk.
Substantiv Artikler og kjønn.
Bindeord og tidsutrykk
LEDDSETNINGER 23/10.
Norsk som fremmedspråk Side 131
Setninger 9/
Medfølelse Til dette temaet er noen av bildene ganske tøffe. Disse er samlet mot slutten. For de yngste elevene må en vurdere om det er lurt å hoppe over.
Kapittel 4 En normal ettermiddag og kveld.
Elementær innføring i grammatikk for RUS1110
Norsk Grammatikk .
Fest & følelser Velkommen
Venner & valg Velkommen.
Kapittel 16 På fotballtrening.
Kapittel 26 Å søke lån i banken
Janne Bondi Johannessen Tekstlaboratoriet Universitetet i Oslo
Ord som beskriver En stor hatt Ei skummel rotte
Janne Bondi Johannessen Tekstlaboratoriet Universitetet i Oslo
Elementær innføring i grammatikk for RUS1110
Kapittel 5: Språket før og no Grammatiske særtrekk ved norsk språk
Utskrift av presentasjonen:

1 Tema Vg1, kap 9 Olav Christopher Jenssen: Edition Biographie, 1997 Galleri Ris © Olav Christopher Jensen/BONO 2009

Del 1: Norske ord Læreplanen sier at du skal kunne forklare grammatiske særtrekk ved norsk språk, sammenliknet med andre språk 2 Tema Vg1, kap 9

Substantiv Norske substantiv deles i tre grupper, etter grammatisk kjønn. Substantivene bøyes i tall i bestemthet 3 Tema Vg1, kap 9

Verb Norske verb deles i to hovedgrupper, etter bøyingsformene: svake verb og sterke verb. Innenfor hver hovedgruppe er det flere bøyingsklasser. Norske verb bøyes i tid. 4 Tema Vg1, kap 9

Adjektiv Adjektiv er beskriverord. Norske adjektiv bøyes i grad kjønn tall 5 Tema Vg1, kap 9

Pronomen Anne og Bente gikk tur på søndag. De ble overrasket av uvær og ringte til Halvor. Han drog av gårde og kjørte dem hjem. Pronomen kan erstatte substantiv. 6 Tema Vg1, kap 9

Determinativ Vi kan tenke oss at et substantiv har to faste plasser foran seg, der ulike typer tilleggsinformasjon om substantivet kan settes inn: 1 2 Determinativ er bestemmerord og står på plass nr. 1. Adjektiv er beskriverord og står på plass nr Tema Vg1, kap 9

Konjunksjoner epler og pærer en gammel bil eller en ny båt Hansen har bil, men Olsen foretrekker båt. Jenny gikk hjem, for hun var svært trøtt, men de andre fortsatte til langt på natt. Konjunksjoner binder ulike språkelementer sammen, både enkeltord, setningsledd og hele setninger. Resultatet kalles sideordning. 8 Tema Vg1, kap 9

Subjunksjoner Naboen har hund. Sykkelen er rød. Lise vet det. Sykkelen tilhører meg. Lise vet at naboen har hund. Sykkelen som er rød, tilhører meg. Subjunksjoner brukes som innlederord i en setning som vi setter inn i en annen setning. Resultatet kalles underordning. 9 Tema Vg1, kap 9

Sideordning eller underordning? Jeg var syk. Jeg lå til sengs noen dager. Jeg leste ei bok om varme kilder. Jeg bestemte meg for å dra til Island. 10 Tema Vg1, kap 9

Sideordning eller underordning? Jeg var syk. Jeg lå til sengs noen dager. Jeg leste ei bok om varme kilder. Jeg bestemte meg for å dra til Island. Sideordning med konjunksjoner: Jeg var syk og (jeg) lå til sengs noen dager, men jeg leste ei bok om varme kilder og (jeg) bestemte meg for å dra til Island. 11 Tema Vg1, kap 9

Sideordning eller underordning? Jeg var syk. Jeg lå til sengs noen dager. Jeg leste ei bok om varme kilder. Jeg bestemte meg for å dra til Island. Sideordning med konjunksjoner: Jeg var syk og (jeg) lå til sengs noen dager, men jeg leste ei bok om varme kilder og (jeg) bestemte meg for å dra til Island. Underordning med subjunksjoner: Jeg bestemte meg for å dra til Island etter at jeg leste ei bok om varme kilder da jeg var så syk at jeg måtte ligge til sengs noen dager. 12 Tema Vg1, kap 9

Preposisjoner Jeg er på loftet. De reiser til Geiranger. Hun kommer tilbake før middag. Preposisjoner er små, ubøyelige ord som blant annet hjelper oss til å orientere oss i tid og rom. 13 Tema Vg1, kap 9

Preposisjoner Jeg er på loftet. De reiser til Geiranger. Hun kommer tilbake før middag. Preposisjoner er små, ubøyelige ord som blant annet hjelper oss til å orientere oss i tid og rom. Noen ganger har de innflytelse på ord som kommer etter: Har du mobiltelefonen på deg? 14 Tema Vg1, kap 9

Interjeksjoner Interjeksjoner er ord som kan danne ytringer helt alene: Ja Huff! Hjelp! Au! Ofte er de utropsord som uttrykker følelser. 15 Tema Vg1, kap 9

Adverb De trener ofte. Jeg klager alltid. Han bor her. Mens adjektiv sier mer om substantiv, sier adverb ofte mer om verb. 16 Tema Vg1, kap 9