Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Alt du skal kunne før undervisningsstart på mandag Fire timer grammatikk.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Alt du skal kunne før undervisningsstart på mandag Fire timer grammatikk."— Utskrift av presentasjonen:

1 Alt du skal kunne før undervisningsstart på mandag Fire timer grammatikk

2

3

4

5 Plan 1.Form – Funksjon; FRASER PausePausePausePausePause 2. Ord og deres egenskaper, ordklasser Pause PausePausePausePausePause 3. Syntaktiske funksjoner Pause PausePausePausePausePause 4. Analyse

6 Mas i mottaksuka? Ulik (skole-, lærer-, elev-)bakgrunn Exfac (Språk- og språkvitenskap)- undervisningen starter samtidig med språkemnene Felles utgangspunkt, felles begrepsapparat, felles verktøy

7 Felles verktøysett for 30 språk? Na tym uniwersytecie studenci uczą się wielu języków Kono daigaku-de takusan-no gakusei-ga iroirona-gengo-o benkyooshi-teiru fi: ha:dhihi l-ja:mi‘ati yata‘allamu T-Tulla:bu lugha:tin kathi:ratan 在 这 所 大学, 学生 学习 很 多 语言。

8 Noen språk de fleste av oss kan På dette universitetet lærer studentene mange språk. An dieser Uni lernen die Studenten viele Sprachen. Dans cette université les étudiants apprennent beaucoup de langues.

9 PÅ? 在 这 所 大学, Zài zhè suǒ dàxué På dette (målord) universitet, prep. demonstrativ substantiv

10 Flere likheter At this university, the students learn many languages. The students learn many languages at this university Foghlaimíonn na mic léinn go leor teangacha san ollscoil seo. Setningsledd/konstituent/frase

11 Fraser Studentene lærer mange språk på dette universitetet. Die Studenten lernen viele Sprachen an dieser Uni. Dans cette université les étudiants apprennent beaucoup de langues. В этом университете студенты изучают много языков

12 Felles ingredienser/bestanddeler Ord har egenskaper som gjør det mulig å dele dem inn i ordklasser Setninger består av setningsledd som igjen er dannet av ord eller grupper av ord som vi kaller fraser Enheter mindre enn ordet? Så klart: Språklyder (som vi ikke skal si så mye om) og det vi kaller morfer: enheter som betyr noe men som kan være mindre enn ordet, for eksempel bøyningsendelser: mann-en, lek-te, ein-en

13 Setninger, fraser, ord og morfer Det dere kommer til å lære i studiet: Inventaret av ord (gloser…) og morfer og hvordan man kombinerer ord og morfer til større enheter, nemlig fraser og setninger Her: Oppskrifter for å finne –byggesteinene og kunne beskrive dem –strukturen i setningen og kunne beskrive den

14 Struktur Finne strukturen = analysere 2 viktige begreper: form og funksjon au Den store hunden bet postbudet Voff/wau wau Postbudet hadde bitt den store hunden *På postbudet hadde bitt den store hunden

15 Setningsanalyse Den store hunden bet postbudet. Hva skal vi kalle denne ordgruppen? Substantiv? Subjekt Subjekt? ??Hva med adjektivet da? Ja men da snakker vi funksjon Og hva med artikkelen?

16 Svaret er Substantivfrase! hunden er et substantiv og er det viktigste ordet (kjernen eller hodet) i gruppen/frasen, hunden kan stå for hele gruppen/frasen (store kan ikke opptre aleine). Men… den kan jo stå aleine: Den bet postbudet. DEN?

17 Fraser ? Setninger er bygd opp ikke av enkeltord men av fraser Alle fraser har en kjerne/et hode Fraser får navn etter kjernen: hunden er substantiv, altså er den store hunden en substantivfrase ”En frase oppfører seg som en syntaktisk enhet på ett eller annet nivå i setningen.”

18 Analyse?? Setning Den store hunden til naboen bet postbudet som hadde sovnet i lenestolen til far AdjSubst Prep Subst Verb Subst Konj Verb Verb Prep Subst Pre Sub Det

19 Finn fraser Den store hunden bet postbudet som hadde sovnet i lenestolen til far. [Den store hunden] bet [postbudet som hadde sovnet i lenestolen til far] [i lenestolen til far] Den bet ham. …som hadde sovnet der

20 Struktur - FORM Setning frase – frase – frase Ord+ord+ord ord+ord ord+ord+ord+ord underledd/utfylling

21 Struktur - FORM Setning frase – frase – frase Ord+frase+ord ord ord +frase i P [lenestolen til far] SP S PP

22 [til far] PP Vi markerer fraser ved å sette hakeparantes rundt frasen Bak parantesen skriver vi frasetypen. Foreløpig har vi bare sett substantivfrasen, det ville bli SP (men dette blir forandret ! Av gode grunner! Til NP) En frase inn i en frase noterer vi slik [lenestolen [til far] PP ] NP

23 Hvordan finner vi frasene? Substitusjon/erstatning: sette inn ett ord for ordgruppen –Den bet ham. Flyttetest: hva kan flytte sammen –*Universitetet lærer studentene mange språk på dette _.

24 Repetisjon Setning Frase(r) Kjerne (ord) + utfylling(er) frase kjerne + utfyllinger

25 Finne fraser Eller pause? [Vi] NP [tar] V [en pause] NP [Vi] NP [tar] V [straks] ? P [en pause] NP

26 Tvetydighet: 2 mulige strukturer Vaktene har sett en mystisk mann med kikkert. Vaktene har sett [en mystisk mann] [med kikkert]. Vaktene har sett [en mystisk mann med kikkert.]

27 Tvetydighet? Vaktene har sett en mystisk mann gjennom overvåkingskameraet. *Vaktene har sett [en mystisk mann gjennom overvåkingskameraet]. Vaktene har sett [en mystisk mann] [gjennom overvåkingskameraet].

28 Ordklassene S, Adj, Det, Pron, V, Prep, Adv, Kon, Sub, –S=Substantiv, –Adj=Adjektiv, –Det=Determinativ (artikkel, bestemmelsesord) –Pron=Pronomen –V=Verb –Prep=preposisjon –Adv=Adverb –Kon= Konjunksjon –Sub=Subjunksjon

29 In flames From green to red our days pass by waiting for a sign to tell us why are we dancing all alone Collect some stars for you to shine but start today they’re only a few Just scratch the surface and you will find something to blame for long lost time

30 Interjeksjoner (lånt..) Utropsord: Au! Fy! Æsj! Hurra! osv. En del lydmalende ord: f.eks. mjau, voff, svupp,bang osv. Svarordene ja, nei, jo regnes også med til interjeksjonene.

31 Ordklasser Ord har egenskaper som gjør det mulig å dele dem inn i ordklasser. Ut fra ordklassetilhørigheten kan vi slutte oss til hva slags utfylling vi kan vente oss til dette ordet dersom det er kjerne i en frase (eks: en preposisjon skal ha en substantivfrase etter seg)

32 Ord og deres egenskaper Disse egenskapene kan 1. være semantiske, og/eller 2. strukturelle (hvor opptrer de og hva slags betingelser stiller de til sine omgivelser), og/eller 3. ha med bøyning å gjøre (hvordan kan et ord forandre utseendet, eller bedre: hva kan bøyningsformer ved denne typen ord uttrykke?)

33 Substantiv Substantiv 1.Betydning: ting, gjenstand, konkret eller abstrakt; 2. Strukturelle egenskaper: Opptrer ofte etter/med determinativ (artikkel/bestemmelsesord) 3. Bøyning: singular (entall) eller plural (flertall); i mange språk har substantivene genus (= kjønn: maskulinum, femininum, neutrum); kasus. Opptrer som kjerne i en substantivfrase, tar PP eller en leddsetning som utfylling, i noen språk: NP i Gen

34 En islandsk fjord … fjørd-urFjordfird-irFjorde fjørdFjordfird-iFjorde fird-iFjordefjørd-umFjorden fjard-arFjordfjard-a Fjorde

35 Utfylling til NP Huset til læreren Pers hus Die Kneipe an der Ecke Das Büro des Lehrers Studenten som har glemt å melde seg på Nyheten at jeg hadde fått meg jobb uten hijab….

36 Substantiv, egenskaper Universitet, Universität ctionary/ueberblick/index.html?lang=dehttp://www.canoo.net/services/InflectionDi ctionary/ueberblick/index.html?lang=de

37 Utfylling til N Preposisjonsfrase lenestolen til far [lenestolen [til far] PP ] NP Relativsetning postbudet som vi så [lpostbudet [som vi så] RS ] NP

38 Determinativer = Bestemmelsesord (artikler) ce, dieser, der, ein, un, le, ce, kono Står sammen med et substantiv Bøyes normalt i kjønn og tall i samsvar med nomenet (vi sier det kongruerer) ”plukker ut” referansen til substantivet – et universitet – dette universitetet – vårt universitet

39 Pronomen han, de, ingen, sie, ihr, elle, lui, el, meines, min Får sin referanse fra konteksten Erstatter andre ordkombinasjoner (fraser) Undergrupper –Personlige pronomen –Refleksive pronomen –Possessive pronomen –Demonstrative pronomen –Spørrepronomen –Relative pronomen –Indefinitte pronomen

40 Pronomen (De som tilhører determinativene i nyere ordklasseinndeling er merket med *) Personlige pronomen: jeg, meg, du, deg, han, hun, den/det, de osv. * Eiendomspronomen (possessiver): min, din, ditt, vårt osv. * Påpekende pronomen (demonstrativer): den, de, denne, dette, disse, slik osv * Ubestemte pronomen (kvantorer): en, noen, ingen, annen, alt, alle, hver osv. Relative pronomen: som Spørrepronomen: hvem, hva, * hvilken osv. Resiprokt pronomen: hverandre Refleksivt pronomen: seg

41 Substantiv =Nomen Gutten har lest boka. Han har lest den. Fra Språk: ”Nomen brukes som en felles betegnelse for substantiv og pronomen. Et nomen danner altså hodet i en nomenfrase”  Substantiv og Pronomen kalles Nomen  De er kjerner i en nomenfrase, forkortet: NP

42 Eksempel Han med barten er min lærer. [Han [med barten]] NP [ SUBJEKT Han [med barten] PP ] NP er Vfin [ SUBJEKTSPREDIKATIV min lærer] NP

43 Adjektiv stor, fin, dum, beau, schön, moeilijk, magnus, 1. Betydning: egenskap; 2. opptrer foran/bak substantiv (ofte mellom determinativ og substantiv, eller etter kopula/hjelpeverbet være); 3. bøyes i samsvar med substantivet i genus, numerus, kasus (i de språk som har det) Kjerne i adjektivfrase/AP Tar PP som utfylling

44 Numerus, Kasus Littil fagur fjördur kleiner schöner Fjord Litinn fagran fjördur kleinen schönen Fjord Litlum fögrum firdi kleinem schönem Fjord Litils fagurs fjardar kleinen schönen Fjords Litlir fagrir firdir kleine schöne Fjorde Litla fagra firdi kleine schöne Fjorde Litlum fögrum fjördum kleine schönen Fjorde Litilla fagra fjardakleiner schöner Fjorde

45 Eksempel den store hunden une grande fille – un grand château мoя любимая прoграмма Postbudet var glad i hunden. Postbudet var [glad i hunden] AP Postbudet var [glad [ i hunden] PP ] AP

46 Verbet 1.Beskriver handlingen/tilstanden: leke, sove 2.Betingelser til omgivelsene: bestemmer antall og type setningsledd. Eks. kaste, like Fast posisjon i setningen: første (irsk), andre (norsk, tysk) eller siste (japansk). 3.Bøyningkategorier (ikke alle tilstede i alle språk): person, numerus, tempus (eks. presens, preteritum), modus (eks. imperativ, indikativ, konjunktiv) –Et finitt verb er bøyd –Et infinitt verb er ikke bøyd

47 Modus???? Konjunktiv i tysk: –Wenn ich reich wäre, führe ich weg. (men jeg er ikke rik, altså er jeg her…)

48 Finitt – infinitt? Hadde jeg vært rik, så hadde jeg reist til verdens ende.

49

50 Verb 2 Verbets krav til omgivelsene: valens, antall og type setningsledd som verbet skal ha i en setning: antall argumenter Et verb kan ta ett, to (TRE?) eller ingen argumenter. –Far sover: ett argument = intransitivt verb –Olav kjøpte ny genser = transitivt verb –Ich gab das Buch meinem Bruder= ditransitivt –Det regner. Rignir.

51 VERB Bestemmer antall argumenter –sparke: 1 arg, 2 arg Deler ut semantiske roller: (for sparke: en bølle og et offer) –sparke: 1arg = agens; 2arg = patiens Form/konstituenter: 1 arg =NP, 2arg =NP Funksjon: 1= SUBJ. 2 = DIREKTE OBJEKT

52 Preposisjon på, av, i, dans, aus, of, etablerer en relasjon, knytter sammen… skal hovedsakelig ha NP som utfylling ; i en del språk kan det også stå en setning: –Han gledet seg til reisen –Han gledet seg til å reise –Elvis så en film etter maten –Elvis så en film etter at han hadde spist

53 Adverb lentement, quickly, oft, sehr Ubøyelig Forholder seg til et annet element i setningen eller til setningen som helhet; sier noe om hvordan handlingen finner sted, modifiserer tilstanden/handlingen som er beskrevet Kan ha adverb som underledd: furchtbar oft

54 Subjunksjoner at, dass, que, weil, da, since Funksjonsord, eller grammatiske ord Underordner en setning til en annen. Den underordnede setningen kalles leddsetning Ubøyelig

55 Konjunksjoner og, denn, car, or, mais, and, y Funksjonsord, eller grammatiske ord Knytter sammen ord eller setninger av samme funksjon og kalles derfor sideordnende konjunksjon

56 Hva har vi til nå Ord har egenskaper => ordklasser I setninger kombineres ord til større enheter: fraser Fraser har en kjerne og eventuelle underledd Ordklassen til kjernen bestemmer navnet til frasen; Adj=> AP (adjektivfrase) Fraser kan være egne setningsledd eller deler av setningsledd Setninger består av setningsledd/konstituenter

57 Syntaktiske funksjoner Subjekt Objekt Indirekte objekt Preposisjonalobjekt Adverbial Subjektspredikativ Objektspredikativ Attributt

58 Subjekt Definisjon: Frasen/setningsledd som henviser til den/de som utfører handlingen; som uttrykker agens; som det finitte verbet kongruerer med; den beste funksjonen; i noen språk markert med nominativ; i noen språk i en bestemt posisjon Peter leser boka. [ SUBJEKT Peter] [leser] [ OBJEKT boka]

59 Subjekt i nominativ(kasus) Der Junge liest einen Roman. [ SUBJEKT Der Junge] NP i Nominativ [liest] [ OBJEKT einen Roman ] NP i Akkusativ Peter cita knjigu. Пётр читает книгу. [ SUBJEKT Пётр ] NP i [читает] VP [ OBJEKT книгу ] NP i NominativAkkusativ

60 Objekt Skille mellom 3 typer: direkte objekt – indirekte objekt - preposisjonalobjekt Verbet bestemmer antall og type objekt –gi fuglene mat: indirekte objekt, mat: direkte objekt –vente på toget: preposisjonsobjekt; vente kan ikke ta direkte objekt, men styrer preposisjonen på som i sin tur styrer NPen toget

61 Direkte objekt Opptrer i norsk som regel etter hovedverbet, med akkusativkasus- markering i tysk, latin, med postposisjon – o - i japansk Uttrykt som NP eller setning –Le garçon lit le livre. –Il le lit

62 Indirekte objekt Uttrykker hvem som får noe eller blir fratatt noe I norsk opptrer det indirekte objektet foran det direkte objektet, i mange språk markert med dativ kasus Uttrykkes som NP in norsk, tysk, … Ich gab[ ihm] NP i DATIV [den Ball] NP i AKKUSATIV

63 Indirekte objekt Peter gave her a kiss. Subject + V + Indirect object + Direct object Peter gab ihr einen Kuss Pierre lui donne un baiser.

64 Preposisjonsobjekt En type objekt! Noen verb kan ikke ta objekt direkte men introduserer en preposisjon som i sin tur må ha en utfylling *Han gleder seg noe. Han gleder seg til noe. Han gleder seg over noe.

65 Preposisjonsobjekt (forts) Er denkt an seine Frau. Obs: Terminologi: kalles IO i fransk, italiensk Il pense à sa femme. Il donne un livre à son ami.

66 Adverbial Angir når, hvor, hvorfor, hvordan handlingen finner sted, altså tid, sted, årsak, måte: Kono daigaku-de Kan være uttrykt som NP, PP, AdvP, setning Ikke obligatorisk i setningen Hva med : Jeg bor i byen.

67 Setningsadverbial Per skal kanskje lese en roman i helgen. Han vil ikke lese flere bøker.

68 Predikativer Peter is a student Subject V Subject predicative Peter finds grammar interesting. Subj Verb Direct object Object predicative

69 Attributt er alltid del av et setningsledd eller en frase, dvs. har ingen selvstendig funksjon i setningen kan være NP, PP, leddsetning: f. eks. en relativsetning: Studentene [ ATTR som vet alt om grammatikk] RS kan snart gå hjem.

70 Fraser: repetisjon? Fraser er det vi inndeler setninger i (nivået mellom ord og setning)/Setninger er bygd opp ikke av enkeltord men av fraser Alle fraser har en kjerne/et hode Fraser får navn etter kjernen: Substantivfrase, NP(hrase) Kjernen gir navn til frasen, N=> NP, V=>VP, Adj=>AP Frasen har egenskapene til kjernen (opptrer der kjernen aleine kan opptre) Frasen har en funksjon i setningen (setningsledd), eller innenfor en annen frase

71 Over- og underordning [Den store hunden til Per] bet postbudet [ SUBJEKT Den store hunden [ ATTR til Per] PP ] NP Postbudet var [ SUBJEKTSPRED glad [ ATTR i hunden] PP ] AP Postbudet var [ SUBJEKTSPRED glad [ ATTR i P [hunden] NP ] PP ] AP

72 Styring Å styre betyr å bestemme opptreden og utseendet på andre setningsledd Verbet styrer objektene Preposisjoner styrer sin utfylling Adjektiver styrer sin utfylling : stolt av noe, glad i noe

73 Italiensk PIEROLEGGEIL LIBRO NomeVerbo finitoArticolo det Nome [1] Sintagma SintagmaSintagma nominaleverbale nominale Soggetto[2]Predicato verbaleComplemento oggetto diretto[2] [1] I sintagmi: le unità sintattiche di elementi che svolgono la stessa funzione. [1] [2] -Le funzioni delle unità sintattiche.[2]

74 Italiensk IN QUESTA UNIVERSITÀGLI STUDENTI Prep.Agg.det. NomeArt Nome SP (Sintagma preposizionale)SN OI (Compl. Oggetto indiretto)S

75 Polsk Adamzjadł [smaczne ciastka] NP i Akk sub.verbaldir.obj. Natymuniwersytecie prep. pron. subst. Lok.m.sg. Lok.m.sg. ____________________ Preposisjonsfrase (PP) stedsadverbial

76 Polsk IO Adam dał mamie smaczne ciastka. (Adam gav gode kaker til mamma.) Adamdałmamiesmaczne ciastka. NP NOM NP DAT NP AKK Sub. Verbal Ind.obj. Dir. obj.

77 Russisk [В этом университете] изучают PPVerb много языков [mengdesord N ] NP

78 grammatikker For russisk 1110/h06/

79 Japansk [Kono daigaku-de] [takusan-no gakusei-ga] This university-LOC many-GEN-students-NOM StedsadverbialSubjekt [ iroirona-gengo-o][benkyooshi-teiru] various-language-ACCstudy Dir. ObjektVerb

80 Rekursivitet Hun trodde [at han visste at hun hørte at han sang i dusjen] LS Hun trodde LEDDSETNING [at han visste [at hun hørte at han sang i dusjen]] LS at hun hørte [at han sang i dusjen] LS

81 Repetisjon Setning Frase(r) /Setningsledd Kjerne (ord) + utfylling(er) frase(r) kjerne + utfyllinger

82 I byen med det store hjertet PP P NP NPP (utfylling) PNP DetAdjP N

83 In flames From green to red our days pass by waiting for a sign to tell us why are we dancing all alone Collect some stars for you to shine but start today they’re only a few Just scratch the surface and you will find something to blame for long lost time

84 Analyse [From green to red] [our days] [pass by] [waiting for a sign to tell us why are we dancing all alone] [waiting [for a sign] [to tell] [us] [why are we dancing all alone]]

85 Språk er moro Språkstudier er et slit Hardt arbeid Pugging Reise, verden Gøy


Laste ned ppt "Alt du skal kunne før undervisningsstart på mandag Fire timer grammatikk."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google