Frase: ei gruppe ord som henger sammen ut fra grammatiske bindinger. En frase er gjerne ei gruppe ord som utgjør et setningsledd eller del av et setningsledd.

Presentasjon om: "Frase: ei gruppe ord som henger sammen ut fra grammatiske bindinger. En frase er gjerne ei gruppe ord som utgjør et setningsledd eller del av et setningsledd."— Utskrift av presentasjonen:

1 Frase: ei gruppe ord som henger sammen ut fra grammatiske bindinger. En frase er gjerne ei gruppe ord som utgjør et setningsledd eller del av et setningsledd. Et enkelt ord kan altså ofte bygges ut til ei gruppe slik at den nye gruppa har samme funksjon som det enkelte ordet.

2 Betegnelsen ”frase” brukes også om kjernen uten adledd.

3 Fraser er når flere ord hører sammen
Modige Mathusan Den kloke, snille Sylvia i klasse 6c Ærlige, flittige Vibeke fra Stovner De arbeidsomme, trivelige studentene Han er veldig frekk, men han kan også være utrolig høflig. Hun kjører altfor langsomt.

4 En fraser er IKKE en setning
Setning: ordrekke som består av verbal og subjekt. Fraser: ord som hører sammen i en gruppe, gjerne et setningsledd

5 Eksempel: Barna spiser. De aller yngste barna spiser middag
like seint som foreldrene.

6 En frase kan være hierarkisk bygd slik at elementene kommer i et underordningsforhold til hverandre
(kjerne, adledd).

7 Adledd: ledd som står til kjernen
Eksempel: De aller yngste I grammatikkboka deres kalles disse for underledd, se side 292 og utover.

8 barna er kjernen i frasen
De aller yngste barna i familien fordi ordet kan erstatte hele frasen.

9 Lille forsiktige Per fra pinglegjengen tok en sjanse.
Per: kjerne Lille forsiktige: Adledd fra pinglegjengen: Adledd: Utfylling

10 Utfylling: slike adledd som er forutsatt eller forventet ut fra innholdet i kjernen, og som i mer tradisjonell forstand kan sies å være styrt av kjernen. En utfylling står som regel etter kjernen. De aller yngste barna i familien

11 I siste instans er det alltid slik at den syntaktiske strukturen dannes av fraser.
Fraser er med andre ord grunnleggende.

12 Når ord stilles sammen, bindes de til hverandre og danner en helhet.
Det kan være ulike bindingsforhold mellom delene i helheten. Vi skiller mellom underordning og sideordning. Pensumet deres omfatter mest underordningsfraser.

13 Beskrivere: angir en egenskap ved kjernen. Beskrivere er ofte adjektiv eller partisipper: Eksempel: Lille Ida, den lovende alpinisten, utslitte lærere

14 Etter kjernen er beskriverne gjerne preposisjonsfraser, relativsetninger eller infinitivskonstruksjoner. Adleddene kalles da utfyllinger. Eksempel: et sted å være feen med den gylne staven boka som han skrev i fjor

15 Bestemmere: Ord som markerer hvem eller hva substantivfrasen viser til. De fleste bestemmere hører til ordklassen determinativ. Det dreier seg om demonstrativer (denne filmen), possessiver (hennes lykkelige ungdom) og kvantorer (en ung basketspiller, alle studentene, nitten påmeldte)

16 Substantivfraser med genitivs s
kan også fungere som bestemmere den svenske statsministerens avgang. Det samme gjelder substantiver med sin. Kongen sin nyttårstale og substantiv som angir mengde: En masse tilskuere, et glass vann

17 Bestemmere Kan stå foran kjernen (unntatt possessivene). Muligheten for bestemmere etter kjernen er mye mer begrenset enn foran. I tillegg possessivene er det bare preposisjonsfraser med eiendomsbetydning (favorittlåten til Jens) og Ordene nok og flest som kan stå i denne bestemmerposisjonen.

18 Apposisjon I en apposisjon kan hver av delene stå for helheten grammatisk. Men det er ikke mulig å sette inn et og mellom leddene uten at betydningen endres. Eksempel: Sissel Østberg, rektor ved HiO, har vært dekan ved avdeling for lærerutdanning.

19 Apposisjoner er underordningsforbindelser ved at den ene delen er et forklarende eller utdypende tillegg til den andre, og dermed fungerer den på samme måte som en relativsetning.

20 Splittede fraser Jeg traff en forfatter i Molde som hadde bodd tjue år på Kråkerøy. Slike ting er ikke til å spøke med. Han så mange barn i området med ulike tegn på omsorgssvikt. Hvordan ser vi at dette er fraser som til sammen utgjør et setningsledd?

21 Substantivfraser er fraser med substantiv som kjerne Barna våre
Barna til naboen Barna som bor i blokka Disse kjære barna

22 Steinar Iherdige Steinar Modige Steinar fra Kongsberg

23 Substantivfraser Programlederen Fredrik Skavlan
Den dyktige, suksessrike programlederen Fredrik Skavlan

24 En substantivfrase Kan ha mange slags adledd (underledd): determinativ, adjektiv foran kjernen. Etter kjernen kan vi også ha et determinativ (possessiv), en preposisjonsfrase eller ei leddsetning

25 Substantivfraser Kan stå som subjekt, objekt, indirekte objekt, predikativ og adverbial Eksempel: Vår rektor er dyktig. Elisabeth har skrevet ferdig alle takkekortene. Dagbladet ga denne filmen en sekser.

26 Substantivfraser – syntaktisk funksjon:
Sønnen er avgjort den viktigste personen i hennes liv. Fredag reiser vi til landsbyen vår i Normandie. Svært ofte står en substantivfrase som del av en annen substantivfrase.

27 Det er regler for rekkefølgen av adledd.

28 Adjektivfraser er fraser med adjektiv som kjerne. Adjektiv kan ha foranstilt adledd, som kan være adverb eller et annet adjektiv: nokså seint, svært stor, enda mer oppmerksom

29 Adjektiver kan ha adledd (underledd) av samme slag som verb kan ha:
For eksempel preposisjonsfrase Han var glad i hunden. Hun var stolt av barna sine. Babyen er stor for alderen.

30 Adjektivfrase med adledd (utfylling):
Jens var lik sin far. Barna var redd mørket.

31 Adverbfraser: er fraser med adverb som kjerne.
Adverbfraser brukes først og fremst som adverbial, man kan selvsagt inngå i andre fraser. Adverbfraser har adledd som er adverb, men kan også ha leddsetning som etterstilte adledd (utfylling).

32 Adverbfraser: Ulykken skjedde ganske uventet.
Akkurat nå jobber han i Frankrike. Det gikk bedre enn vi hadde trodd.

33 Preposisjonsfraser Består av preposisjon (kjerne) og utfylling.
Frasene utgjør ofte egne setningsledd: adverbial, men kan også være del av setningsledd. Eksempel: De var hjemme i sommer. Hun måtte stresse for å rekke kinoen.

34 Preposisjonsfraser På stranda kan ikke barna være.
Han satt ofte på kaféen om kveldene.

35 Preposisjonsfrase som adledd
Ofte opptrer preposisjonsfraser som adledd i substantivfraser. Et rom med utsikt Pronomenfraser gaven til henne som har alt Adjektivfraser stor for alderen

36 Preposisjonsfrase som adledd
Infinitivsfrase: Å kjøre med piggdekk

37 Preposisjoner kan stå etter utfyllingen
jorda rundt oss imellom For mange år siden

38 Pronomenfraser: er fraser med pronomen som kjerne. Pronomenfraser har stort sett de samme syntaktiske funksjonene som substantivfraser. Oftest står disse frasene uten adledd, men adledd kan forekomme: Eksempel: kjære deg, nettopp henne, han bak disken

39 Leksikaliserte fraser
Noen fraser er så vanlige at de oppfattes som faste uttrykk. Når betydningen ikke lenger kan lese ut av de delene som frasen er sammensatt av, sier vi at den er leksikalisert. Frasen som helhet betyr noe annet enn hvert element. Avisand Røde hunder Mannen i gata

40 Leksikaliserte fraser:
En klamp om foten Hår i suppa Kvikk i toppen Stor i kjeften Lett på tråden