Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Leddenes syntaktiske funksjoner I norsk har leddene en av disse syntaktiske funksjonene: – Verbal – Subjekt – Objekt – Predikativ – Adverbial.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Leddenes syntaktiske funksjoner I norsk har leddene en av disse syntaktiske funksjonene: – Verbal – Subjekt – Objekt – Predikativ – Adverbial."— Utskrift av presentasjonen:

1 Leddenes syntaktiske funksjoner I norsk har leddene en av disse syntaktiske funksjonene: – Verbal – Subjekt – Objekt – Predikativ – Adverbial

2 Hvordan skal vi bestemme leddene? I praksis bruker vi flere framgangsmåter når vi skal bestemme setningsleddene. I denne forelesningen skal vi ta for oss ett ledd av gangen og se på dem ut fra ulike vinkler som –form –distribusjon (plassering i setningen) –semantikk ( betydning)

3 Verbal a) Form Verbalet blir dannet av verbene i setningen. Enkelt verbal består av bare et finitt verb (i presens, preteritum eller imperativ): Ronny leker med dokka. Cecilie kjøpte nye boksehansker. Følg med nå!

4 Verbal ( form forts.) Sammensatt verbal består av en finitt del ( et hjelpeverb i presens eller preteritum) og en infinitt del ( eventuelle infinitte hjelpeverb + et infinitt hovedverb): Ronny skal leke med dokka. Cecilie burde ha kjøpt nye boksehansker

5 Verbal ( form forts.) Utvidet verbal Enkelte ganger har vi en verbalpartikkel knyttet opp mot verbet. Vi sier da vi har utvidet verbal. Sml: De gikk gjennom oppgaven De gikk gjennom døra

6 Verbal (forts.) b) Distribusjon Det finitte verbalet er alltid det andre setningsleddet i norske fortellende setninger (utsagnssetninger): Ronny |leker| med dokka. Cecilie |kjøpte| nye boksehansker.

7 Verbal (distribusjon forts.) I spørresetninger (Ja/nei-spørsmål) og bydesetninger (imperativsetninger) er det finitte verbalet alltid første ledd: Leker Ronny med dokka? Kjøpte Cecilie boksehansker? Lek med dokka! Kjøp boksehansker!

8 Verbal (distribusjon forts.) Det infinitte verbalet står som regel på plassen etter det finitte verbalet: Ronny skal leke med dokka. Cecilie burde ha kjøpt nye boksehansker Merk likevel: Ronny skal sikkert leke med dokka. Cecilie burde nok ha kjøpt nye boksehansker

9 Verbal (forts.) c) Semantikk (betydning) Verballeddet uttrykker vanligvis den tilstanden, hendelsen eller handlingen det er snakk om i setningen: Nøkkelen henger på spikeren (tilstand) Det begynte å regne (hendelse) Vi hengte nøkkelen på spikeren (handling)

10 Subjekt a) Form Subjektet kan bestå av: substantivfrase: –Den nye romanen til Kjærstad skal være god. pronomenfrase: –Vi fra Østfold er ofte i Sverige. adjektivfrase –Den eldste i klassen heter Svein.

11 Subjekt (forts.) a)Form (forts.) Subjektet kan bestå av (forts.): infinitivskonstruksjon: –Å analysere setninger er morsomt. leddsetning: –At mange ikke kan lese godt nok, er trist.

12 Subjekt (forts.) b) Distribusjon Subjektet står enten foran det finitte verbalet eller - i spørsmål og når et annet ledd stilles først - etter det bøyde verbalet: Ole leser lekser hver kveld Leser Ole lekser hver kveld Hver kveld leser Ole lekser

13 Subjekt (forts.) c) Semantikk (betydning) Den vanligste definisjonen er at subjektet betegner den eller det som utfører verbalhandlingen (agens). Men subjektet kan også være patiens, mottaker og opplever: Jeg søkte om studieplass (agens) Den nyfødte sov godt om natta (patiens) Så du debatten på tv i går? (opplever) Studenten fikk toppkarakterer (mottaker)

14 Subjekt (forts.) Subjekt-spørsmålet: Hvem/hva + verbal Eks.: I går fikk onkelen min et brev i posten Hvem fikk?  onkelen min

15 Subjekt (forts.) Formelt subjekt Hvis subjektet er det innholdstomme det sier vi at setningen har formelt subjekt: I høst har det regnet hele tida

16 Subjekt (forts.) Formelt subjekt forekommer i setninger: 1.om vær og vind : Det blåser og er kaldt 2.hvor agens er uklar: Det gikk i ei dør 3.Med potensielt subjekt (egentlig subjekt): –Det sitter ofte noen studenter på kroa –Det var han som gjorde det

17 Objekt I setninger med to objekt kalles de to leddene direkte og indirekte objekt a) Form Alle fraser og setninger som kan være subjekt, kan også være objekt. Det er likevel svært sjeldent at infinitivskonstruksjoner og leddsetninger fungerer som indirekte objekt. Objektet lar seg derfor heller ikke bestemme ved hjelp av form.

18 Objekt (forts.) b) Distribusjon Objektet kommer vanligvis etter det finitte verbalet: Petter fikk ski til jul, men det kan også settes fremst: Ski fikk Petter til jul. Hvis vi har to objekt, kommer det indirekte umiddelbart foran det direkte: Elevene gav norsklæreren sin en blomst.

19 Objekt (forts.) c) Semantikk (betydning) På samme måte som ved subjektet er det svært vanskelig å bestemme objektet på semantisk grunnlag. I setninger med to objekt vil det indirekte objektet vanligvis være ”et levende vesen” og det direkte objektet ”en ting i vid forstand”: Elevene gav norsklæreren sin en blomst.

20 Objekt (forts.) Aktiv - passiv Et kjennetegn på det direkte objektet er at det blir subjekt hvis setningen blir omformet fra aktiv til passiv: Arnstein kjøpte det gamle huset  Det gamle huset ble kjøpt av Arnstein

21 Objekt (forts.) Direkte objekt-spørsmålet: Hvem/hva + verbal + subjekt Eksempel : Arnstein kjøpte det gamle huset Hva kjøpte Arnstein ?  Det gamle huset

22 Objekt (forts.) Indirekte objekt-spørsmålet: Til/for hvem + verbal + subjekt + dir. objekt Eksempel: Elevene gav norsklæreren sin en blomst Til hvem gav elevene en blomst?  norsklæreren sin

23 Predikativ Et predikativ som står til subjektet, kalles subjektspredikativ: Olsen er en flink lærer Et predikativ som står til objektet, kalles objektspredikativ: De malte huset rødt

24 Predikativ (forts.) a) Form Som regel er predikativene dannet av substantiv- eller adjektivfraser: –Han er en god lærer –Han er faktisk utrolig god Men pronomenfraser er heller ikke uvanlige: –Læreren vår er han som sitter der borte på benken Sjeldnere er infinitivskonstruksjoner og leddsetninger: –Det viktigste er å forstå grammatikken –Problemet er at mange har for svake forkunnskaper

25 Predikativ (forts.) b) Distribusjon Subjektspredikativet står på samme plass som objektet: –Per| kjenner| en god lærer –Per | er | en god lærer Objektspredikativet kommer umiddelbart etter objektet: –Per kalte norsklæreren en stor idiot

26 Predikativ (forts.) c) Semantikk Subjektpredikativet beskriver, karakteriserer eller identifiserer subjektet Objektspredikativet beskriver, karakteriserer eller identifiserer objektet

27 Predikativ (forts.) d) Bindingsforhold Sambandet mellom predikativet og leddet som predikativet står til, markeres formelt gjennom samsvarsbøying: Du (entall) er flink (entall) Vi (flertall) er flinke (flertall) Hun malte huset (neutrum) rødt (neutrum) Hun malte hytta (fem.) rød (fem.)

28 Predikativ (forts.) Fast predikativ Fast predikativ har vi når setningen ikke kan sløyfes uten at setningen blir ugrammatisk eller mister hovedbetydningen: Studentene virket friske og opplagte  * Studentene virket

29 Predikativ (forts.) Fritt predikativ Fritt predikativ har vi når leddet kan sløyfes uten at setningen blir ugrammatisk eller mister hovedbetydningen: Læreren kom sur og gretten inn i klasserommet  Læreren kom inn i klasserommet

30 Adverbial a) Form Adverbialet kan bestå av: adverbfrase: –Tuva løper veldig fort adjektivfrase: –Hun lo temmelig rått substantivfrasefrase –Torsdag morgen har vi norskundervisning

31 Adverbial (forts.) a) Form (forts.) preposisjonsfraser: –Jeg trives i skolen leddsetning: –Når jeg leser på fagstoffet før forelesningen, forstår jeg mer av det læreren sier

32 Adverbial (forts.) b) Distribusjon Adverbialene kan stå på de fleste stedene i setningen. Omstendighetsadverbialene står som regel til slutt eller først i setningen: –Den dagen kjøpte han ei bok på gata Setningsadverbialene står som regel i midtfeltet: –Den dagen kjøpte han ikke ei bok på gata

33 Adverbial (forts.) c) Semantikk 1.Omstendighetsadverbialene Omstendighetsadverbialene uttrykker tid, sted, måte, årsak + følge, hensikt, betingelse, innrømmelse, sammenlikning Vi skiller mellom bundne: –Jeg satte bilen i garasjen i går kveld  * Jeg satte bilen i går kveld og frie: –Jeg satte bilen i garasjen i går kveld  Jeg satte bilen i garasjen

34 Adverbial (forts.) 2.Setningsadverbial Setningsadverbial er adverbial som uttrykker dels senderens vurdering av innholdet i setningen: –Vi har antagelig/ sannelig/ jo/ forstått noe og dels knytter sendingen til tekstsammenhengen: –Vi kan derfor/ i så fall/ følgelig/ fortsette

35 Adverbial (forts.) 1.”Deltakeradverbial” En tredje type adverbial opptrer som agensledd i passive setninger: –Festivalen ble åpnet av Mette-Marit og som mottakerledd etter direkte objekt: –Hun gav saksen til meg Siden disse adverbialenes semantiske roller er deltakere, kan de kalles deltakeradverbial.

36 Adverbial (forts.) Enkelte omstendighetsadverbial (tids-,steds-, måtes-, og årsaksadverbial kan vi bestemme ved hjelp av spørsmål: Når/hvor/hvordan/hvorfor + verbal + subjekt


Laste ned ppt "Leddenes syntaktiske funksjoner I norsk har leddene en av disse syntaktiske funksjonene: – Verbal – Subjekt – Objekt – Predikativ – Adverbial."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google