Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

KLIMA OG VANN- HVA SKJER PÅ DEN POLITISKE ARENA REGRESS PÅ VANN- OG AVLØPSSKADER OG NATURSKADER Mia Ebeltoft Ass. Fagdirektør/Advokat 10.1.2012 Skadetakstkonferanse.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "KLIMA OG VANN- HVA SKJER PÅ DEN POLITISKE ARENA REGRESS PÅ VANN- OG AVLØPSSKADER OG NATURSKADER Mia Ebeltoft Ass. Fagdirektør/Advokat 10.1.2012 Skadetakstkonferanse."— Utskrift av presentasjonen:

1 KLIMA OG VANN- HVA SKJER PÅ DEN POLITISKE ARENA REGRESS PÅ VANN- OG AVLØPSSKADER OG NATURSKADER Mia Ebeltoft Ass. Fagdirektør/Advokat Skadetakstkonferanse

2 Temaer ….  Flom og overvann/vannskader i forsikring – ulike forsikringsdekningssystemer  Hva koster dette samfunnet/forbruker  Det rettslige ansvaret - regress  Hva skjer på den politiske arena?  Hva kan forsikring bidra med?

3 ”Naturskader” Foto NGI 3

4 Norsk Naturskadepool  Regulert av lov om naturskadeforsikring:  § 1. Ting i Norge som er forsikret mot brannskade, er også forsikret mot naturskade, dersom skaden på vedkommende ting ikke dekkes av annen forsikring.  Med naturskade forstås skade som direkte skyldes naturulykke, så som skred, storm, flom, stormflo, jordskjelv eller vulkanutbrudd.  Naturskadeerstatning kan settes ned, eller falle bort når skadens inntreden eller omfang helt eller delvis skyldes svak konstruksjon i forhold til de påkjenninger tingen kan ventes å bli utsatt for, dårlig vedlikehold eller tilsyn, eller når den skadelidte kan lastes for at han ikke forebygget skaden eller hindret dens omfang

5 Hva er definert som flom ? - Bekker, elver, sjøer (vassdrag) som går over sine bredder - Ekstraordinær nedbør eller sterk snøsmelting som fører til unormal høy vannstand - ”Villbekker” som dannes i skrånende terreng (”nytt vassdrag”) - Må medfører ”ekstraordinær skade”

6 Utenfor flombegrepet  Kraftig nedbør/avrenning - vann inn i bygning gjennom avløp  Grunnvann presses inn i bygning  Vann samler seg i groper/forsenkninger - Når skaden ikke skyldes flom som definert faller den utenfor Norsk Naturskadepool. - Må finne dekning for skaden under villa/-bygningsforsikring,

7 Statens Naturskadefond Reguleres av:  Lov om sikring mot og erstatning for naturskader (naturskadeloven).  § 1. Statens naturskadefond har til oppgave å yte erstatning for naturskader i de tilfeller hvor det ikke er adgang til å forsikre seg mot skaden ved en alminnelig forsikring.  Fondet kan ikke yte erstatning dersom skadelidte faktisk får dekket skaden av en forsikring

8 8 Landbruksdep Statens naturskadefond Justisdep. ( Lov om Naturskadeforsikring ) Norsk Naturskadepool /NNP Skadeforsikringsselskap Skadelidte Kart over aktørene NVE - sikring/forebygging Kommuner – ansvar etter Planog bygningsloven skadelidte NVE- forebygging Kommuner – ansvar ROS- analyse/plan og bygningsloven Selskapet utligner ”naturskader” mot NNP Hvis ikke dekket av NNP

9 Vannskader

10 Vannskader - dekningsfelt Dekkes ikke av Naturskadepoolen, men under den enkeltes hjem/villaforsikring. Hva dekkes:  ”Lekkasje fra bygningens rørledning og installasjoner”  ”Vann som trenger inn i bygning fra grunnen eller terreng når dette fører til vannspeil over laveste gulv” - Dekker ikke vannskader som skyldes dårlig/svikt i drenering

11  Hva koster flom og overvann/vannskadene samfunnet/forbrukerne

12 Antall skader Naturskader 12

13 Samlet erstatning Naturskader 13

14 Året Verste naturskade å r sidan 1992 Uvêret Dagmar vil å leine koste over ein halv milliard kroner. Forsikringsbransjen m å truleg ut med over 1,4 millardar kroner p å grunn av naturskader i S å langt har forsikringsselskap f å tt inn 9400 skademeldingar etter uvêret Dagmar, og erstatningsbel ø pa etter romjulsorkanen vil ende p å 564 millionar kroner, ansl å r Finansn æ ringens Hovedorganisasjon (FNO). Veit ikkje omfanget enno - Med eit s å omfattande skadeomfang vil det ta tid f ø r alle bygningsskader kan bli vurderte og takserte. Det er derfor for tidleg å seie sikkert kva som blir det totale erstatningsbel ø pet, seier kommunikasjonssjef Tonje Westby i FNO til Sunnm ø rsposten.Sunnm ø rsposten FNO administrerer Norsk Naturskadepool, der alle forsikringsselskapa i Norge er medlemmer. If ø lgje Westby vil det truleg bli snakk om over 1,4 milliardar kroner i forsikringsutbetalingar etter naturskader i – Vi m å tilbake til 1992 for å sj å eit å r med s å h ø ge erstatningstal. M å lt i faste 2011-prisar var erstatningane h ø gare i 1992 enn det ligg an til for 2011, seier ho. 770 bygningsskader i Sogn og Fjordane Forsikringsselskapet Gjensidige opplyser i ei pressemelding tysdag f ø remiddag at dei har f å tt melding om 3500 bygningsskader etter uvêret i romjula. 44 prosent av skadene kjem fr å M ø re og Romsdal, 22 prosent fr å Sogn og Fjordane og seks prosent fr å Hordaland. -Omgjort i tal skader har Gjensidige å leine motteke 1500 skader berre fr å M ø re og Romsdal og n æ rmare 770 skader fr å Sogn og Fjordane. Fr å Hordaland er det -meldt om 220 skader, seier Arne Voll, informasjonsansvarleg i Gjensidige. I tillegg kjem skader p å bilar, campingvogner og b å tar. 14 Dagmar Berit Emil

15 Naturskader i alt. erstatninger i mill. kr. (nom. og kpi-just.) Storflommen på Østlandet i 1995 Orkanen på Vestlandet i :Dagmar +Berit 15

16 Utbetaling vannskader – trend NB! Både bedrift og privat og brudd på stikkledning 16

17 Meldte vannskader – trend

18 Vannskader vs flomskader

19 Vannskader vs flomskader 19

20 Skader forårsaket av vann Erstatningsbeløpene er avrundet til nærmeste hele millioner kroner KategoriAntallErst.AntallErst.AntallErst. Vanninntrengning utenfra. A) Tilbakeslag. Stopp i avløp. A) Flom B) Stormflo B) Totalt A) Fra FNOs vannskadestatistikk - VASK. B)Fra Naturskadepoolens naturskadestatistikk. atistikk/skadeforsikring/ 20

21 Flom og vannskader – mer enn bare forsikringskostnader Universitetet -for Miljø og Biovitenskap (UMB v Prof Lindholm): ”Klimaeffekters betydning for oppstuvninger og forurensningsutslipp fra avløpssystemer i byer”  avløpssystemene i 8 forskjellige byer i Norge analysert.  eksempler på ulemper og kostnader som påføres et samfunn ved ”oversvømmelser”

22 Eksempler på ulemper og kostnader som påføres et samfunn ved oversvømmelser:  Trafikkforstyrrelser som påfører forsinkelsestid for nyttetrafikk, tog, busser og private bilister.  Skader på veier og gangveier. Erosjonsskader på andre trafikkarealer og fritids- og rekreasjonsområder.  Eiendommer med vannskader i kjellere eller første etasje.  Sykedager som følge av smitte eller infeksjoner ved kontakt med flomvann eller infisert vannforsyning.  Næringsliv som mister omsetning som følge av vannskader på lokaler eller lagre, eller produksjonstap.  Skader på vann- og avløpssystemets kummer, ledninger, pumpestasjoner og renseanlegg.  Drikkevannsbrønner som infiseres skadelige organismer.  Skader på strømkabler, transformatorstasjoner, telefon og datakabler o.l.  Tap, ulemper og skader ved at elektrisiteten kortsluttes eller må stenges av.  Store forurensningsutslipp fra avløpsanlegg som ikke virker, skadede kjemikalietanker og oljetanker, samt fra industriområder.  Grunnvannsnivået som oftere vil stå på et høyere nivå enn i dagens klima. Dette fører til at infiltrasjonsvannmengdene i rørene øker og reduserer kapasiteten i systemet. Dette gir økte overløpsutslipp og økte flomskader.  Økt vannføring til renseanleggene gir økte utgifter til kjemikalier og pumping, samt økte utslipp p.g.a. økte totalvolumer av avløpstilførsler og økt tid med høy hydraulisk belastning.  Arbeidstid som må nedlegges av kommunalt ansatte og private i praktisk arbeid og administrasjon

23  Det rettslige ansvaret  Regress

24 Regress naturskader  Naturskadepoolen - solidarisk - alle betaler!  Regress – vurderes av det enkelte selskap  Problematisk at forsikring sitter på ”begge sider av bordet”?

25 Regress naturskader…  Kommunens ansvar – ulike roller:  som arealplanlegger  ROS- (risiko og sårbarhets-) analyser: -nye krav i (nye) bygningsloven – markere flomsoner/egne krav -Sivilbeskyttelsesloven – skal ha oversikt over RS  når gir byggetillatelse:  vurdere sikkerhet mot synkning, vannsig, flom og ras  som utbygger/byggherre – skjerpet ansvar  Grunnundersøkelser  Risiko for naturskader/flomsonekart

26 Vann og avløp – rettslig ansvar og regress

27 LOV: Forurensningsloven § 24a. (særlige erstatningsregler for avløpsanlegg) ”Anleggseieren er ansvarlig uten hensyn til skyld for skade som et avløpsanlegg volder fordi kapasiteten ikke strekker til eller fordi vedlikeholdet har vært utilstrekkelig. ” Rettslig ansvar Vann og avløp/VA 27

28 Rettslig ansvar Vann og avløp/VA  DOMMER/RETTSPRAKSIS  Stavanger-dommen (2007 HR)  Fredrikstad-dommen (2007 LG)  Alta-dommen (2011 HR)

29 Stavanger dommen - Rt s. 431 Fakta:  Tilbakeslag grunnet underkapasitet i rør(underdimensjonering)  Skade på ca 240 eiendommer etter ”ekstraordinært nedbør” Jussen/det rettslige spørsmålet : Kan kommunen fraskrive seg det objektive ansvaret etter forurensningslovens § 24 a for underkapasitet? Abonnentvilkår:  Kommunene er …”uten ansvar for overforsvømmelser som følge av nedbør overstiger de forutsetningene som er lagt til grunn ved dimensjonering…med mindre uaktsom” 29

30 Stavangerdommen  Hva sa HR: ”ja, i strid med ordlyden i § 24a, men greit likevel!”  Begrunnelse: lovens ordlyd kan fravikes til ugunst for abonnent denne type ekstremvær – ”uforutsett” forarbeider til § 24a gir ikke indikasjon på at ordlyden er tvingende kommunen i særstilling abonnent kan dekke skaden under forsikring (!)  konsekvens – abonnent må bevise uaktsomhet hos kommunen/anleggseier

31 Alta-dommen ( ) Fakta: - tilbakeslag: grunnet at vedlikeholdet hadde vært ”utilstrekkelig” - proppdannelse grunnet sand og grus i avløpsnetter - kloakk fløt opp og inn i kjelleren til Fru Suhrs i Alta - Enighet om at skaden skyldtes utilstrekkelig vedlikehold Jussen/det rettslige spørsmålet: - Kan kommunen fraskrive seg det objektive ansvaret etter forurensningslovens § 24 a for utilstrekkelig vedlikehold

32 (Alta-dommen) (note 26) 32

33 (Altadommen)

34 Hva tjener samfunnet best og lengst?  Høyere forsikringspremie for de som er utsatt  Progressiv egenandel ..og til slutt kanskje at skaden ikke anses som ”uforutsett” og dermed ingen forsikringstilbud?  Dårligere og dyrere ansvarsdekning for kommunen? ELLER  Høyere VA-avgifter  Større fokus/aktivitet på tiltak/forebygging/investeringer

35 Inntrykk av at kommunene gjør lite!   Vis avisside Vis avisside  VG U Side: 8  Til sammen har flommen på Østlandet i juni i år og Trøndelag i august kostet forsikringsselskapene nærmere 300 millioner kroner.  Mer enn 1300 skader ble innmeldt til selskapene ifølge tall fra Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO.) Nå vil selskapene sammen se om kommunene har satt i verk gode nok flomtiltak. Hvis ikke kan det bli snakk om regresskrav mot disse. - Både vi og kommunene gjorde oss mange erfaringer etter den store flommen i 1995, sier Gjensidiges informasjonssjef Bjarne Aani Rysstad. - Alle forsikringsselskapene vil nå se om kommunene har gjort det de kunne for å forebygge flomskadene for eksempel med flomvern og flomvoller. Vi vil også undersøke om kommunene har gitt byggetillatelser i områder som ble rammet av flommen i Det er imidlertid for tidlig å forskuttere om dette eventuelt kan føre til regresskrav mot kommunene dersom så ikke er gjort. Jon Berge i If sier at hans selskap skal i Høyesterett senere denne måned - med en kommune som motpart. På grunn av for dårlig dimensjonert avløpssystem. - Stor økning - Vi har sett en stor økning i antall saker hvor avløpssystemene til kommunene ikke klarer å ta unna vann. Det kan skyldes mer nedbør, men dårlige avløp er også en årsak. Mange norske kommuners rør og avløp er for trange og for dårlig vedlikeholdt, sier Berge

36 Det finnes ikke en nasjonal overvannsmyndighet som peker ut retningen - ingen nasjonale forskningsprogram - i ngen felles agenda for FoU milj ø, forsikringsbransje, kommuner og VA-konsulenter Behov fremover:  Hvor store nedb ø rhendelser skal vi p å regne i fremtiden.  Hvordan vil v å re VA-nett fungere ved slike nedb ø rhendelser?  Hva blir kostnadene og konsekvensene ved slike p å regnelige nedb ø rhendelser? Hva må til?  Mer lokal m å ling og forskning p å korttidsnedb ø r  At (forsikrings-)skadedata og gjentak for nedb ø rhendelse sees i sammenheng  Hydrauliske modellsimuleringer for å avdekke flaskehalser i ledningsnettet 36 Noen sentrale problemstillinger

37

38 NOU2010:10 om Stavangerdommen  ”Kor langt kommunane kan fråskrive seg ansvaret etter lova, har vore prøvd for domstolane (sjå bl.a. Rt. 2007/431). Kommunane har fått delvis medhald Rt /Noregs Høgsterett – dom. Eksempelet frå saka der Stavanger kommune var part, viser at det er behov for avklaring av kva slag ansvar som ligg hos kommunane og den enkelte abonnenten i møte med ekstreme vêrhendingar, blant anna som følgje av klimaendringar. Kommunane har i dag høve til å leggje inn klausul om ansvarsfråskriving ved tilbakeslag under spesielle (vêr)forhold.”

39 NOUen utfordret forsirkingsnæringen!  Etablere en database til offentlig bruk og forskning med et samlet, anonymisert datagrunnlag over klimarelaterte skader fra forsikringsselskapene og Naturskadepoolen.  Øke kvaliteten og standarden ved gjenoppbygging og reparasjon av bygninger ved å skjerpe kravene til utførende aktører og avgrense forsikringsselskapenes mulighet til kontant utbetaling av skadeoppgjør.  Naturskadeloven og naturskadeordningen bør gjennomgås for å vurdere differensiering av egenandelen knyttet til naturskaderisiko, og hvilke muligheter som finnes for å dreie ordningen mer i forebyggende retning, for eksempel øremerke deler av premien til forebyggende tiltak, som tiltak rundt flomveier og forsenkingsmuligheter

40 FNO måtte bedre forstå ”kartet”. Samtaler med… - Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) - Norsk vann (Kommunenes VA-faglige interesseorgan) - Professor i VA v UMB (Universitetet -for Miljø og Biovitenskap). - Hydrologer (Rosim, Regnbyge.no) - Fremtidenes Byer/DSB (Direktoratet for sikkerhet og beredskap) - Klimatilpasning.no (nasjonalt ansvarlige) - Miljøverndepartement – ansvarlig for St.melding i etterkant av NOU2010:10 eit klima i endring - VA-ansvarlige i flere kommuner - Rådgivende ingienørers foreninge/RIF - Norconsult, Sintef og NTNU 40 Dialog!

41 Næringen tar utfordringen fra NOUen  FNO igangsetter pilotprosjekt  Samle inn og systematisere ”klimarelaterte” forsikringsskadedata  Teste mot enkelte kommuner om gir nytteverdi i et forebyggende perspektiv  Dialog innad i bransjen og med norske og utenlandske myndighetene, kommuner og forskere  Hvordan skal fremtidens Norsk Naturskadepool – en krevende diskusjon!  Stortingmelding i etterkant av NOUen avgjørende!  Skal leveres i slutten av

42 Nytt verktøy viser klima- truslene for hele landet Dagens Næringsliv, Øystein K. Langberg, og Øyvind Finstad, Oslo Side 8 Publisert på trykk. Profil: Medieovervåkning, Skadeforsikring. “…Sammen med de andre store nordiske forsikringsselskapene if, Codan og Tryg har Gjensidige bidratt med penger til å utvikle et webbasert verkstøy som skal vise hvor stor klimatruselen er i et bestemt lokalmiljø. Verktøyet skal hjelpe privatpersoner, arealplanleggere og meglere med å anslå lokal klimatiltak. “

43 Klimatilpasning av bygninger Klimaet i Norge har alltid stilt strenge krav til utforming av bygninger. Global oppvarming forsterker nå sårbarheten til det bygde miljøet. Klimaendringene vil føre til mer ekstremvær, og bygningskonstruksjoner i deler av landet må tåle større påkjenninger, spesielt fuktpåvirkning. Klima 2000 ( ) har vært et av de største forskningsprogrammene innen byggenæringen det siste tiåret. Hovedhensikten med Klima 2000 har vært å videreutvikle utvalgte klimapåkjente konstruksjonstyper og -detaljer, for å optimalisere design med hensyn til motstandsevne mot klimapåvirkninger. Denne boka gir en fremstilling av utvalgte hovedresultater fra programmet. Boken kan også anvendes som oppslagsverk og lærebok om klimatilpasning av bygninger. ISBN: Forfattere: Kim Robert Lisø og Tore Kvande sider, illustrert 549,- Boka kan bestilles via e-post: eller tlf Ved direkte bestilling kommer porto og ekspedisjon i tillegg til oppgitt pris. 43


Laste ned ppt "KLIMA OG VANN- HVA SKJER PÅ DEN POLITISKE ARENA REGRESS PÅ VANN- OG AVLØPSSKADER OG NATURSKADER Mia Ebeltoft Ass. Fagdirektør/Advokat 10.1.2012 Skadetakstkonferanse."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google