Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

- vannskader og forsikring. Ansvar, utfordringer og fremtid

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "- vannskader og forsikring. Ansvar, utfordringer og fremtid"— Utskrift av presentasjonen:

1 - vannskader og forsikring. Ansvar, utfordringer og fremtid
Mia Ebeltoft

2 Temaer …. Flom og overvann/vannskader i forsikring – ulike forsikringsdekningssystemer Hva koster dette samfunnet/forbruker Det rettslige ansvaret Utfordringer og muligheter - veien fremover

3 ”Naturskader” 0g flom Foto NGI

4 Norsk Naturskadepool Regulert av Lov om naturskadeforsikring:
§ 1. Ting i Norge som er forsikret mot brannskade, er også forsikret mot naturskade, dersom skaden på vedkommende ting ikke dekkes av annen forsikring. Med naturskade forstås skade som direkte skyldes naturulykke, så som skred, storm, flom, stormflo, jordskjelv eller vulkanutbrudd. Naturskadeerstatning kan settes ned, eller falle bort når skadens inntreden eller omfang helt eller delvis skyldes svak konstruksjon i forhold til de påkjenninger tingen kan ventes å bli utsatt for, dårlig vedlikehold eller tilsyn, eller når den skadelidte kan lastes for at han ikke forebygget skaden eller hindret dens omfang. § 4. De skadeforsikringsselskaper som etter § 1 erstatter naturskade, skal være medlemmer av en felles skadepool. (=dvs Norsk Naturskadepool) Alle forsikringstakere betaler det samme i premie (flat)

5 Hva er definert som flom?
- Bekker, elver, sjøer (vassdrag) som går over sine bredder - Ekstraordinær nedbør eller sterk snøsmelting som fører til unormal høy vannstand - ”Villbekker” som dannes i skrånende terreng (”nytt vassdrag”) - Må medfører ”ekstraordinær skade”

6 Utenfor flombegrepet Kraftig nedbør/avrenning - vann inn i bygning gjennom avløp Grunnvann presses inn i bygning Vann samler seg i groper/forsenkninger - Når skaden ikke skyldes flom som definert faller den utenfor Norsk Naturskadepool. - Må finne dekning for skaden under villa/-bygningsforsikring,

7 Statens Naturskadefond
Reguleres av: Lov om sikring mot og erstatning for naturskader (naturskadeloven). § 1. Statens naturskadefond har til oppgave å yte erstatning for naturskader i de tilfeller hvor det ikke er adgang til å forsikre seg mot skaden ved en alminnelig forsikring. Fondet kan ikke yte erstatning dersom skadelidte faktisk får dekket skaden av en forsikring.

8 Kart over andre aktører
Justisdep. (Lov om Naturskadeforsikring) Landbruksdep Norsk Naturskadepool /NNP Statens naturskadefond Selskapet utligner ”naturskader” mot NNP Skadeforsikringsselskap Hvis ikke dekket av NNP NVE - sikring/forebygging Kommuner – ansvar etter Planog bygningsloven NVE- forebygging Kommuner – ansvar ROS-analyse/plan og bygningsloven skadelidte Skadelidte 8 8

9 Vannskader

10 Vannskader Dekkes ikke av Naturskadepoolen, men under den enkeltes
hjem/villaforsikring. Hva dekkes: ”Lekkasje fra bygningens rørledning og installasjoner” ”Vann som trenger inn i bygning fra grunnen eller terreng når dette fører til vannspeil over laveste gulv” - Dekker ikke vannskader som skyldes dårlig/svikt i drenering

11 Hva koster flom og overvann/vannskadene samfunnet/forbrukerne

12 NB! Både bedrift og privat og brudd på stikkledning

13 Naturskader i alt. erstatninger i mill. kr. (nom. og kpi-just.)
Orkanen på Vestlandet i 1992. Storflommen på Østlandet i 1995

14 Fordeling, antall skader 1980-2010

15 Fordeling, samlet erstatning 1980-2010

16 Meldte vannskader – viser trenden

17 Vannskader vs flomskader

18 Vannskader vs flomskader

19 Flom og vannskader – mer enn forsikringskostnader
Universitetet -for Miljø og Biovitenskap (UMB/Ås v prof Lindholm) har de siste 3 år arbeidet med et forskningsråd prosjekt om flom/vannskader i byer og betydningen av fremtidige klimaendringer: ” Klimaeffekters betydning for oppstuvninger og forurensningsutslipp fra avløpssystemer i byer” I den forbindelse ble avløpssystemene i 8 forskjellige byer i Norge analysert. UMB fant følgende eksempler på ulemper og kostnader som påføres et samfunn ved ”oversvømmelser”:

20 Eksempler på ulemper og kostnader som påføres et samfunn ved oversvømmelser:
Trafikkforstyrrelser som påfører forsinkelsestid for nyttetrafikk, tog, busser og private bilister. Skader på veier og gangveier. Erosjonsskader på andre trafikkarealer og fritids- og rekreasjonsområder. Eiendommer med vannskader i kjellere eller første etasje. Sykedager som følge av smitte eller infeksjoner ved kontakt med flomvann eller infisert vannforsyning. Næringsliv som mister omsetning som følge av vannskader på lokaler eller lagre, eller produksjonstap. Skader på vann- og avløpssystemets kummer, ledninger, pumpestasjoner og renseanlegg. Drikkevannsbrønner som infiseres skadelige organismer. Skader på strømkabler, transformatorstasjoner, telefon og datakabler o.l. Tap, ulemper og skader ved at elektrisiteten kortsluttes eller må stenges av. Store forurensningsutslipp fra avløpsanlegg som ikke virker, skadede kjemikalietanker og oljetanker, samt fra industriområder. Grunnvannsnivået som oftere vil stå på et høyere nivå enn i dagens klima. Dette fører til at infiltrasjonsvannmengdene i rørene øker og reduserer kapasiteten i systemet. Dette gir økte overløpsutslipp og økte flomskader. Økt vannføring til renseanleggene gir økte utgifter til kjemikalier og pumping, samt økte utslipp p.g.a. økte totalvolumer av avløpstilførsler og økt tid med høy hydraulisk belastning. Arbeidstid som må nedlegges av kommunalt ansatte og private i praktisk arbeid og administrasjon.

21 Det rettslige ansvaret – hvor står vi og hva bygger det på?

22 Hva sier loven om ansvarsforholdet?
Lovens utgangspunkt: Forurensningsloven § 24a. (særlige erstatningsregler for avløpsanlegg)        Anleggseieren er ansvarlig uten hensyn til skyld for skade som et avløpsanlegg volder fordi kapasiteten ikke strekker til eller fordi vedlikeholdet har vært utilstrekkelig. Dvs: Fra år 2000 til 2007 fulgte man ordlyden om ansvar uten skyld (objektivt ansvar)

23 KS endrer sanitærvilkår – endrer ansvaret!
KS-standardvilkår ut mot forbruker/abonnent (fra 2006): ”Kommunen er uten ansvar for ulemper eller skader hos abonnenten (herunder leietaker, fester o. l.) eller på private vann- og avløpsanlegg eller sanitærinstallasjoner som skyldes svikt i vanntilførselen eller i avløpssystemet, herunder tilbakeslag fra offentlig avløpsanlegg, med mindre svikten skyldes forsettlig eller uaktsomt forhold fra kommunens side.” NOU2010:10 eit klima i endring: 9.2 Vatn og avløp: ”Klimaendringar vil auke risikoen for svikt i vass-og avløpstenestene (VA). Svikt i vassforsyninga vil ramme innbyggjarar og næringsliv raskt, og svikt i avløpshandteringa kan få alvorlege konsekvensar for helse og miljø. Det er difor viktig for heile samfunnet at vass- og avløpssektoren tilpassar seg eit endra klima. Vass- og avløpssektoren har i dag eit betydeleg vedlikehaldsetterslep som skaper eit tilpassingsunderskot. Fragmenterte ansvarsforhold, mangel på ressursar og prioritering gjer denne sektoren til den infrastruktursektoren som er vurdert som særleg sårbar for klimaendringar.”

24 Stavanger dommen Gjaldt kapasitet/ underdimensjonering
Kommunens standardvilkår: …”uten ansvar for overforsvømmelser som følge av nedbør overstiger de forutsetningene som er lagt til grunn ved dimensjonering” Enighet om at vilkårene strider mot lovens ORDLYD. Stavangerdommen, Rt s HR mente: lovens ordlyd kan fravikes til ugunst for abonnent Huseierne er bundet av reglementet Abonnent kan jo dekke skaden under forsikringen Huseier kan uansett ikke påvirke tilknytningsvilkårene Abonnent må generelt være kjent med at slikt reglement kan finnes, og selv søke informasjon om dette

25 Hva sier NOU2010:10 eit klima i endring om Stavangerdommen
”Kor langt kommunane kan fråskrive seg ansvaret etter lova, har vore prøvd for domstolane (sjå bl.a. Rt. 2007/431). Kommunane har fått delvis medhald Rt /Noregs Høgsterett – dom. Eksempelet frå saka der Stavanger kommune var part, viser at det er behov for avklaring av kva slag ansvar som ligg hos kommunane og den enkelte abonnenten i møte med ekstreme vêrhendingar, blant anna som følgje av klimaendringar. Kommunane har i dag høve til å leggje inn klausul om ansvarsfråskriving ved tilbakeslag under spesielle (vêr)forhold.”

26 Rettssak i Fredrikstad (RG 2007-1281)
Fakta: Tilbakeslag i en rekke boliger etter regn (ca 250). Rettslig spørsmål: Når er kommunen ikke lenger ansvarlig for ”ekstremnedbør” med påfølgende tilbakeslag? - Gir force majeure ansvarsfritak for kommunene etter § 24 a? - Kan loven tolkes slik at det ikke er ansvar dersom kapasiteten er i samsvar med det den opprinnelig var dimensjonert for? - Er sanitærreglementet i strid med avtalelovens § 36 (”urimelige avtaler”)?

27 (fortsettelse)…..Fredrikstad II, RG 2007-1281
Hva sa Lagmannsretten: - Nedbør med gjentaksintervall på mer enn 50 år er ansvarsbefriende Force Majeure (dissens 4-1). Men hva er egentlig et 50års-regn? Hydrolog svarer (Rosim): Regnbyger er svært lokale, men fins kun enkelte nedbørsmålene. Ifølge forskere kommer ikke dette regnet hvert 50-ende år, men svært mye oftere! Betyr det at standarden må endres?

28 Alta-dommen (18-10- 2011) Fakta:
(!) – tilbakeslag: proppdannelse grunnet sand og grus i avløpsnetter kloakk fløt opp og inn i kjelleren til Fru Suhrs i Alta Reparasjonskost/Erstatningsutbet: ,- kr Enighet om at skaden skyldtes at vedlikeholdet ikke hadde vært ”tilstrekkelig” Jussen/det rettslig spm som ble prøvet: I hvilken utstrekning kommunene ved reglement for avløpsskader kan fraskrive seg det objektive ansvaret etter forurensningslovens § 24 a for utilstrekkelig vedlikehold

29 Fra Alta-dommen Note 26

30

31 Alta-dommen: Høyesterett justerer/innsnevrer sin egen lovanvendelse fra Stavangerdommen i 2007: ”Stavangerdommen må anses å være begrenset til fraskrivelse av ansvar for skader som er forårsaket av at avløpsnettet ikke har vært dimensjonert til å ta unna uvanlig store nedbørsmengder.” (note 31)

32 Hva står vi igjen med? Stavangerdommen: Fredrikstaddommen 2007
Ikke ansvarlig når ”uvanlig store nedbørsmengder”? Dvs vær opp mot 50-årsregn. Når er det det? Hva skal til for at kommunen er ”uaktsom”? Hvor enkelte er det å bevise det – fører det til flere rettsprosesser og krangling?  Fredrikstaddommen 2007 Hvor stort er egentlig et ”50-års regn”? Er dette målet allerede foreldet? Hva sier de i våre naboland?

33 Hva tjener samfunnet best?
Høyere forsikringspremie for de som er utsatt, progressiv egenandel og til slutt kanskje at skaden ikke anses som ”uforutsett” og dermed ingen forsikringstilbud? Dårligere og dyrere ansvarsdekning for kommunen? ELLER…at avgiftene sikrer fokus/større aktivitet i form av forebyggingstiltak og investeringer Her må man tenke mange år fremover. Gjøres det?

34 Spørsmål til ettertanke
Hvem er nærmest til å ta tak i problemet? Hva med føre-var-prinsippet og ”polluter pay”-prinsippet? Klimaendringene er kommet for å bli - hva gjør egentlig kommunene for å avverge nye flommer og tilbakeslag? KS må endre sine standardvilkår for vedlikehold – er det riktig å ha ulike ansvarskrav /at kommunen kan fraskriver seg et ansvar for klimaendringene? For dårlig kapasitet til å håndtere ”ekstremvær” – Abonnenten/forsikring må bevise uaktsomhet: Er kommunen åpne med hva de har gjort/ saksbehandlingen?

35 Fra en dialog med en kommune…(referanse: klimatilpasning.no)
Ingeniør: en større ansvarsbyrde burde legges på kommunene Kommunene har tillatt fortetting med tette flater (12 slottsparker endret fra grønt til tett siste 20 år) Kommunene har forsømt planlegging av flomveier på overflaten Kommunene eier det avløpsnettet som er overbelastet og har objektivt ansvar iht loven (inntil juristene kompliserer bildet..) Ved å legge større ansvar på kommunene får vi også hengt bjella på katten: Når kommunene må betale erstatninger, da gjør de mer for å forebygge vannskader Jurist: Bør Naturskadefondet og/eller Naturskadepoolen i større grad dekke skadene fra de lokale ekstrembygene som ingen kommune kan dimensjonere for?  Kommunene bør ikke selv fastsette hvor grensen går Ekstrembygene er en slags russisk rullett som det ikke kan sikres godt nok mot Ligner mest på plutselig fjellskred som er i kjerneområdet for Naturskadefondet, (selv om skademekanismen ikke alltid faller inn under dagens lovdefinisjoner). Når vi slik står over for "ekte force majeure" (i motsetning til kommunalt definert) bør dette dekkes av det nasjonale fellesskapet?

36 FNO har forsøkt å kartlegge problemet.
Vi har hatt samtaler med… -Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) -Norsk vann (Kommunenes VA-faglige interesseorgan) Professor i VA v UMB (Universitetet -for Miljø og Biovitenskap). - Hydriologer (Rosim, Regnbyge.no) -Fremtidenes ByerDSB (Direktoratet for sikkerhet og beredskap) Klimatilpasning.no (nasjonalt ansvarlige) Miljøverndepartement – ansvarlig for St.melding i etterkant av NOU2010:10 eit klima i endring -VA-ansvarlige i Bærum kommune -Rådgivende ingienørers foreninge/RIF Norconsult Sintef og NTNU Forsikringsnæringen satt i NOU2010:10- utvalget

37 Inntrykk av at kommunene gjør lite!
                                                      Vis avisside    VG U Side: 8 Til sammen har flommen på Østlandet i juni i år og Trøndelag i august kostet forsikringsselskapene nærmere 300 millioner kroner. Mer enn 1300 skader ble innmeldt til selskapene ifølge tall fra Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO.) Nå vil selskapene sammen se om kommunene har satt i verk gode nok flomtiltak. Hvis ikke kan det bli snakk om regresskrav mot disse. - Både vi og kommunene gjorde oss mange erfaringer etter den store flommen i 1995, sier Gjensidiges informasjonssjef Bjarne Aani Rysstad. - Alle forsikringsselskapene vil nå se om kommunene har gjort det de kunne for å forebygge flomskadene for eksempel med flomvern og flomvoller. Vi vil også undersøke om kommunene har gitt byggetillatelser i områder som ble rammet av flommen i Det er imidlertid for tidlig å forskuttere om dette eventuelt kan føre til regresskrav mot kommunene dersom så ikke er gjort. Jon Berge i If sier at hans selskap skal i Høyesterett senere denne måned - med en kommune som motpart. På grunn av for dårlig dimensjonert avløpssystem. - Stor økning - Vi har sett en stor økning i antall saker hvor avløpssystemene til kommunene ikke klarer å ta unna vann. Det kan skyldes mer nedbør, men dårlige avløp er også en årsak. Mange norske kommuners rør og avløp er for trange og for dårlig vedlikeholdt, sier Berge.

38 Noen problemstillinger og spørsmål reist fra forskersiden:
Det finnes ikke en nasjonal overvannsmyndighet som peker ut retningen  Det har ikke vært passende nasjonale forskningsprogram  Ingen felles agenda for FoU miljø, forsikringsbransje, kommuner og VA-konsulenter Det er i samfunnets interesse å kunne svare på følgende spørsmål:  Hvor store nedbørhendelser skal vi påregne i fremtiden.  Hvordan vil våre VA-nett fungere ved slike nedbørhendelser, finnes det flaskehalser?  Hva blir kostnadene og konsekvensene ved slike påregnelige nedbørhendelser? Skal vi kunne gi svar på disse spørsmålene så krever det:  Mer lokal måling og forskning på korttidsnedbør  At skadedata og gjentak for nedbørhendelse sees i sammenheng  Hydrauliske modellsimuleringer for å avdekke flaskehalser i ledningsnettet

39 Hva sier kommunens eget organ om klimatilpasning?
Ny undersøkelse 2011 (http://www.ks.no/tema/Samfunn-og-demokrati/Klima-og-miljo/Nye-rad-om-hvordan-komme-i-gang-med-klimatilpasning/) FoU: Nye råd om hvordan komme i gang med klimatilpasning Det er gjennomført av Vestlandsforskning, Sintef Byggforsk og Bjerknessenteret. De har sett nærmere på konsekvenser av klimaendringer, aktuelle tiltak og hindringer for tiltak på disse fagområdene: arealforvaltning, vannforsyning, avløps- og overvannshåndtering, offentlige bygg, offentlig transport og transportinfrastruktur, kraftoverføring og elektronisk kommunikasjon Analysene er summert opp i ti kriterier for kommunenes og fylkeskommunenes arbeid med klimatilpasning: 1. Tilpass til dagens klima 2. Etabler tilstrekkelig kapasitet for arbeidet med klimatilpasning 3. Analyser sårbarheten for klimaendringer 4. Informer om lokal sårbarhet og tilpasningsutfordringer 5. Vurder om det er mest fornuftig å “vente-og-se” 6. Prioriter strategisk før operasjonelt arbeid 7. Prioriter årsaks- før effektinnrettede tiltak (for eksempel er å hindre at boliger bygges i et rasutsatt område et årsaksinnrettet tiltak, mens å bygge rasvoller er et effektinnrettet tiltak) 8. Prioriter tiltak som kan forsvares under alle sannsynlige scenarier (“no-regret tiltak”) 9. Klimatilpasningen må ikke føre til vesentlig økte utslipp av klimagasser 10. Klimatilpasningen må ikke komme i konflikt med målet om bærekraftig utvikling

40 Hvordan kan forsikring bidra?
Bidrar inn mot forskning: klima 2000, Norconsult-prosjekt, Fram-VA/regnbyge.no/bruk av nedbørsmålere, Sintef/Norsk Vannskadekontor Informasjon i media ut fra FNO Lager felles statistikk ( se fno.no/vask om vannskader) Egen forebyggingsenhet i FNO NOU2010:10 eit klima i endring: Forsikringsbransjen ønsker å starte et samarbeidsprosjekt med noen kommuner for å se på om (forsikrings-)skadedata kan ha nytteverdi og vil bli benyttet i et forebyggende perspektiv Vil vurdere sammen med myndighetene om Norsk Naturskadepool også kan benyttes i forebyggende øyemed? Er i dialog med KS, forskere, Fremtidenes Byer /DSB og Miljøverndepartementet

41 Takk for meg! Spørsmål?


Laste ned ppt "- vannskader og forsikring. Ansvar, utfordringer og fremtid"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google