Forsking for kven? Forskarane eller næringslivet? Innovasjon og nyskaping Professor Jørgen Amdam IPAS Høgskulen i Volda.

Presentasjon om: "Forsking for kven? Forskarane eller næringslivet? Innovasjon og nyskaping Professor Jørgen Amdam IPAS Høgskulen i Volda."— Utskrift av presentasjonen:

1 Forsking for kven? Forskarane eller næringslivet? Innovasjon og nyskaping Professor Jørgen Amdam IPAS Høgskulen i Volda

2 KOMMUNIKASJONAR OG REGIONFORSTØRRING WICKEN

3 3 Jørgen Amdam Professor HVO - IPAS Jordskiftekandidat - utdanning, forsking Master i samfunnsplanlegging og leiing Kommunal og regional planlegging Planleggingsteori Regional og lokal utvikling Virkemiddel- og forvaltningssystem Evaluering

4 4 Master i samfunnsplanlegging og leiing Samansetting av emne til 120 p MA-oppgåve 30p Forskings- metode, 15p Relevante valfrie emne 30 p ved HVO Obligatoriske emne 75 poeng Relevante valfrie emne 15 p ved HVO Leiing i helse- og sosialsektoren, 30p Skuleleiing, 30p Kriminalitetsførebyggande arbeid, 30p Helsepedagogikk og pasientinformasjon, del 1 og 2, 30p Lokal og regional historie, del 1 og del 2, 30 p Leiing og personalutvikling, 15p Samfunnsarbeid og prosessleiing, 15 p Livsløp, velferd og planlegging, 15 p Lokal og regional historie, del 1, 15 p Helsepedagogikk og pasientinformasjon, del 1 eller 2, 15 p Regional planlegging og utvikling, 15p Offentleg organisering og leiing, 15p Valfrie emne til saman 45 p Andre emne

5 Samarbeid – samfunnsutvikling?

6 FoU Forsking – kva er det? Og Utviklingsarbeid – kva er det? (Innovasjon?)

7 7 Lineær innovasjon Grunnforsking Anvendt forsking Produktutvikling Produksjon Marknadsføring Kunde Dynamisk innovasjon Kompe- tanse Produksjon Krevjande kunde Samfunnsmiljø rammevilkår FORVALTNINGSMODELL EINVEGSKOMMUNIKASJON UTVIKLINGSMODELL ”SAMRØRE, SAMKOMMUNIKASJON”

8 UH - MÅLOMRÅDE UTDANNING – studiepoengproduksjon FoU – publisering – internasjonal FORMIDLING – SAMFUNNSUTVIKLING – nasjonalt ? Vårt lokale system ADMINISTRASJON – nasjonalt?

9 HVO - stykkprissystem I 2013 var uttellinga til instituttet slik pr. studiepoeng (avrunda): Emne som inngår i lærar, førskulelærarutdanning(faktor R/Q): kr 353 Bachelornivået, IPA (faktor F) kr. 393 Skuleretta samfunnsfag SSR 1 og 2 (faktor E): kr 491 Master (faktor D) : kr 565 (I tillegg får ein ei strategisk løyving på mellom 16 og 17000 pr 60p eining (kr. 267 – kr 283 pr. poeng) så lenge ein er innanfor eit samla måltal på 231 for instituttet). Uttellinga for eit internt FoU-poeng var på kr. 765 i 2013.

10 Innovasjon – kva er det? Nyskaping – endring - utvikling ….. Eit «kvantesprang» – endring i tilstand frå a til b.. Næringsliv – produksjon, men organisasjon … - Schumpeter Fagomgrep som blir politiske mister innhald og presisjon

11 11

12 Politikk som sektorsamordning - kunnskaps- og målkonflikt - fragmentering TERRITORIUM FUNKSJON

13

14 UTVIKLING - ENDRING Ovanfrå – allokering – government – forvaltningsregime – funksjonalitet og effektivitet? Å ha gode og legitime system. Nedanfrå/Innanfrå – sjølvhjelp - mobilisering – governance – utviklingsregime – identitet og tillit? Sosialt/kollektivt entreprenørskap.

15 Trippel helix - næringsutvikling Næringsliv FoU-miljø: Utdanning Forsking Utviklingsarbeid Offentlege aktørar (Midlar, rammevilkår..) Nilsson og Uhlin

16

17 17

18 18 PLANLEGGINGSDIALOG - PROSESS FOR PROBLEMLØYSING Avgrensa kommunikativ planlegging – avgrensa sak, aktørar

19 Kunnskap - profesjonar Formalisert Taus Ikkje aktivisert Forskarar Og Utviklarar Ulike roller og arbeidsmåtar?

20 To ulike grupper? Amanuensisgruppa – nyutdanna/unge (25-30 år) – stipendiat/PhD – forskingsløp til Professor (50 år) – denne er godt tilrettelagt ved dei fleste institusjonar og som regel Fou – basert. Lektorgruppa – profesjonsutøvarar/ middelaldrande (30 – 40 år) – stor anvendt ballast som må bearbeidast – greier i liten grad stipendiat/PhD til Professor før + 60 år. Må utvikle alternative karriereløp – status m.m.

21 2 likestilte linjer? FoU: Utviklingsarbeid – Forsking? Lektor - Stipendiat

22 Utfordringar og tiltak Vidareutvikling av profesjonsutdanningar – spesielt næringslivets og velferdsstatens yrker: – Rekruttering – Kompetanse – profil – Arbeidsmåtar og forventningar Moglege tiltak: – Førstelektor – dosent «utdanning» – Alternative doktorgradar – Andre

23 Forventingar til tilsette Undervisning – til «ordinære» og andre studentar – og utvikling av undervisning, studieopplegg, læremateriell m.m. Forsking – ny kunnskap gjerne i skjeringsfelt mellom fag, profesjon, region … Utviklingsarbeid – i tett samarbeid med profesjonsutøvarar, næringsliv, offentleg verksemd m.m. Formidling – samfunnsdebatt, lokal- og regionalpolitikk …..

24 Tiltak høgskule, profesjonsutdanning Må bygge fagstabar som både er «akademiske» og «praktiske» – i stab og person Tett kopling til profesjonen og yrkesutøving – privat og offentleg verksemd Utnytte førstelektor – dosentløpa Bruke II-stillingar og praksislærarar som bindeledd Utviklingsprosjekt – OVE-arbeid (Opplæring, Veiledning og Evaluering) - som bindeledd

25 Døme: Utviklingsarbeid Industriyrket som profesjonsfelt – kodifisert, taus og ikkje aktiv kunnskap – må aktiviserast hjå studentar gjennon dialog med yrkesfeltet PhD-utdanning – Vestlandet – Nærings-PhD, ”Professional PhD” Førstelektorkurs – program - skule Forskingsprogram – følgeforsking, aksjonsforsking … – e-læring m.m.

26 Kollaborativ praksis “In collaborative practice, by contrast, problems are treated as puzzles as participants work jointly to put pieces together to create shared picture of the future and a strategy for getting there. This open ended approach is at odds with both bureaucratic norms and the ideal of finding the right policy. Politicians and agency heads, moreover, tend to see collaboratively produced decisions as a threat to their power and often preempt them”. (Innes and Booher 2010 p9)