Anleggsseminar, 23. september 2014 Sogn og Fjordane Fylkeskommune

Presentasjon om: "Anleggsseminar, 23. september 2014 Sogn og Fjordane Fylkeskommune"— Utskrift av presentasjonen:

1 Anleggsseminar, 23. september 2014 Sogn og Fjordane Fylkeskommune
Rulleskianlegg og trafikktryggleik Snøproduksjon Langrennscross Sogn og Fjordane Skikrins Yngve Thorsen, adm. sjef

2 Konkret Behovet for rulleskianlegg Brukargruppene
Utforming av rulleskianlegg Kostnader (erfaringstal) ved etablering av rulleskianlegg Snøproduksjon Langrennscross

3 Behovet for rulleskianlegg
Bruk av rulleski er ein aukande aktivitet langs vegnettet i Sogn og Fjordane og landet for øvrig – det er stadig fleire brukargrupper av rulleski på trafikkert veg (born, yngre ungdom, konkurranseutøvarar, birkebeinarar, mosjonistar etc.) Personar på rulleski i trafikken er ei sårbar gruppe – ofte høg alvorligheitsgrad ved ulykker Div. nettsaker der utøvarar på rulleski er involvert i ulukker– alvorlege utfall

4 Behovet for rulleskianlegg
Høg trafikal risiko ved individuell trening på offentleg vegnett Høg trafikal risiko ved organisert trening på offentleg vegnett; mange trenarar i skigrupper etc. vegrar seg for å gjennomføre organisert trening på trafikerte vegar grunna risiko for ulukker– men ein har ikkje noko anna val SFSK ynskje no å til rette for ei styrka utvikling av rulleskianlegg: Langrennssporten i fylket treng fleire anlegg, der ein kan drive med rulleskitrening på ein forsvarleg måte Mest mogleg av rulleskiakt. vekk frå vegnettet……

5 Behovet for rulleskianlegg
Norges Skiforbund (NSF) Ved utgangen av 2011 var det etablert 33 rulleskianlegg i Norge. NSF har målsetjing om at det skal byggast 40 nye rulleskianlegg i perioden Sogn og Fjordane Skikrins (SFSK) I Sogn og Fjordane er det etablert to rulleskianlegg (Vik og Markane). Ila. 3-5 årsperiode har ein konkrete målsetjingar om at det skal etablerast min. to nye rulleskianlegg i fylket; indre Sogn (Luster/ Sogndal) og Sunnfjord (Førde/Gaular)

6 Brukargruppene Primære brukargruppene av rulleskianlegg kan ein dele inn i tre kategoriar Utøvarar i alderen år Mosjonistar Junior, senior og elite Desse brukargruppene har alle ulikt behov når det gjeld utforming av rulleskiløypene Utøvarar i alderen år; fart, spenning, relativt lite motbakkar Mosjonistar; likar motbakkar; men er lite glad i fart, utforbakkar og svingar Junior, senior og elite; likar løyper med konkurransespesifikke parti, men også lette parti til rolegare trening

7 Brukargruppene Sekundære brukargrupper av rulleskianlegg;
Syklistar, skateboard (t.d. Granåsen) Funksjonshemma, rullestolbrukarar o.a. Med bakgrunn i ferdigheitsnivå, ser ein at universelt utforma anlegg, også passar bra til innlæring, og er difor høveleg for nybegynnarar. Ved god utforming av rulleskianlegga ligg det godt til rette for sambruk mellom ulike brukargrupper.

8 Utforming av rulleskianlegg
Ivareta estetikken ved etablering - løypene må tilpassast ulike brukargrupper og aldersnivå - for å tilpasse ulike grupper og nivå må ein planlegge: alternative sløyfer i stigningar med ulik stigningsgrad sløyfer som går inntil kvarandre, der ein m.a. har moglegheit til å kutte ut tyngre parti evt. område med risiko for uhell tyngre parti i løypa i utkanten av løypenettet lette parti i løypa i nærområde til stadion

9 Utforming av rulleskianlegg
Breidde på trase min. breidde på trase er 3,5 meter + vegskulder vurdere å leggje til rette for breiare trase i stigningane stigningane bør ha ei breidde på inntil 6 meter for å sikre passering av fleire løparar ein kan også vurdere å utvide breidda i delar av traseen slik at løparane kan gå i begge retningar Stigning/helning ikkje noko meir enn 18% stigning i dei brattaste partia (motbakkar) unngå sving i utgang av nedoverkøyring ifbm. nedkøyringane må ein sikre god sikt, og unngå krevjande svingar med høg fart god veiledarkompetanse i Norges Skiforbund når det gjeld utforming

10 Kostnader ved etablering av rulleskianlegg
Kostnader / finansiering erfaringane med bygging av rulleskiløyper er at anleggskostnadane er relativt høge anleggskostnadane er avhengige av grunnforhold og terreng erfaringstal tilseier at eit rulleskianlegg kostar ca. kr. 2,0 – 2,3 mill. pr m. no opnar det seg moglegheiter for programsatsingsmidlar til rulleskianlegg – ref. Morten Roa i KKD moglegheiter for finansiering gjennom trafikktryggingsmidlar (kommunalt) anlegget prioriterast i kommunen sin trafikktryggingsplan alle kommunar skal ha ein trafikktryggingsplan

11 Snøproduksjon Mangel på natursnø er eit problem i mange anlegg.
Kunstsnø kan være med å sikre gode forhold, og lenger sesong i anlegga. Fordelen med kunstsnø er at den tåler mildvêr og slitasje betre enn natursnø, Ein kan også sikre kvaliteten på underlaget gjennom sesongen ved at til dømes isete delar av traseen kan påførast ny snø. Mange alpinanlegg i fylket har anlegg for snøproduksjon, medan det kun er nokre få langrennsanlegg som har denne type utstyr. Arbeidet med å etablere fleire tilpassa anlegg for snøproduksjon i langrennsanlegg vert no intensivert (sikre stabile snøforhold) God vatnkjelde; kvalitet, tempratur og kapasitet

12 Snøproduksjon Ustabile vintrar som følgje av klimaendringane
Før ein går i gang med etablering av snøproduksjonsanlegg er det viktig at traseane er godt planert og at dreneringa er tilstrekkeleg For dei fleste av anlegga i fylket skjer produksjonen av kunstsnø på dugnad noko som kan gje ekstra utfordringar i produksjonsfasen. Det kan t.d. bli mykje nattarbeid, i tillegg er arbeidet ofte fysisk tungt. Å investere i snøproduksjon krev kapital. I tillegg kjem relativt store driftskostnader. M.a. difor er det viktig at ein gjer eit godt overslag også på driftskostnadane før ein investerar i eit snøproduksjonsanlegg. Ustabile vintrar som følgje av klimaendringane …..større satsing på effektiv snøprodkusjon i tida framover……

13 Til slutt: Langrennscross – lågterskel aktivitet
Langrennscross er ein forholdsvis ny konkurranse- /aktivitetsart i langrenn Har komt som ein konsekvens av at langrennssporten sine konkuranse- og treningsformer er relativt tradisjonelle Ny konkurransegrein under ungdoms OL på Lillehammer i 2016 Langrennscross er lågterskel aktivitet skileik sett i eit system set alle ferdigheitene for å utvikle ein god skiteknikk på prøve Langrennscross innheld element som; alpinstart baklengs portar hopp kular/staup orgeltramp etc. Arrangørane / anleggseigarane kan velje å lage permanente anlegg eller ein kan velje å lage anlegg med snøen ein har til rådvelde……