LUT 21. og 22. oktober Marit Skarbø Solem

Presentasjon om: "LUT 21. og 22. oktober Marit Skarbø Solem"— Utskrift av presentasjonen:

1 LUT 21. og 22. oktober Marit Skarbø Solem
Norsk muntlig (2) LUT 21. og 22. oktober Marit Skarbø Solem

2 Oversikt Prinsipper for taletrening Framføringer i LK06
Hva er retorikk? Retorikk som metodikk Lytting Framføring av sammensatte tekster Vurdering av muntlig Praksisoppgave

3 Prinsipper for taletrening
Fra få tilhørere til flere Fra spontan til forberedt tale Fra uformelle til formelle situasjoner Fra korte til lange sekvenser Fra andres ord til egne (fra ”Tekst i tale og skrift”, 1. utg 1996)

4 Framføring i LK06 LK06: Legger vekt på samtalekompetanse og framføringskompetanse i alle fag LK06: ”tilpasset ulike mottakere” – et retorisk krav Men lærere legger vekt på innhold – ikke på form…

5 Framføringer i klasserommet
Formidlingsoppgaver skal ikke løses spontant – bevisst planlegging mot et mål Muntlig formidling skal knyttes til tydelige krav – som skal brukes som kriterier i vurderingen Muntlig formidling skal ivareta to mål – innhold og form ”Den største gevinsten ved innarbeidede kriterier er at de bidrar til å lede oppmerksomheten bort fra eleven som person og over mot framføringen”. (Hertzberg i ”Muntlig norsk”, 1999)

6 Hva er retorikk? Retorikk = påvirkning?
Retorikk blir brukt om stil, tankegang og emnevalg hos en forfatter, en gruppe eller i en sjanger ”Retorikk er læra om å tale vakkert, moralsk rett, sannferdig og verknadsfullt, tilpassa den aktuelle situasjonen og publikummet.” (Tekst i tale og skrift, s. 80)

7 Retorikkens tre hovedpunkter:
Retorikkens grunnbegrep: Kairos: ”passende språk i det rette øyeblikket” Retorikkens tre hovedpunkter: Logos – fornuften, ”det faglige” Etos – tillit Patos – mottakerens opplevelse og følelse ”Den gylne hånd”

8 Den retoriske kommunikasjonsmodell (Helene Dam i ”Muntlig norsk”, 1999)
Emne Taler Tilhører Situasjon Språk

9 Retorikkens arbeidsfaser
Tenke over (intellectio) Finne (inventio) Ordne (dispositio) Forme (elocutio) Huske (memoria) Framføre (actio)

10 Kropp og stemme Kroppsspråk som retorisk virkemiddel
Arbeid med opplesning Artikulasjon, frasering og trykk Tempo og pausering Dynamikk (styrke og trykk) Toneleie og tonegang

11 ”Hvis tale er sølv, så er lytting gull”
Å lytte er ikke det samme som å høre Den talende lytter Lyttende holdning – evne til å ta en annens perspektiv Tre lyttemodus: Å lytte etter informasjon Å lytte kritisk Å lytte empatisk

12 Framføring som sammensatte tekster
Anne Løvland: Modal affordans (”egnethet”): Ulike tegn er egnet til å gjøre ulike ting i en tekst Funksjonell spesialisering: Når tegnene utfører hver sin oppgave i teksten Læreren er velvillig innstilt til multimodalitet Elevene er kreative Læreren gir ikke veiledning – eller vurderer – framføringen som sammensatt Viktig med oppøving i kritisk vurdering av ulike modaliteter

13 Vurdering av muntlige tekster
Viktig med klare kriterier som skal synliggjøres i hele arbeidsprosessen Vurdering skal dekke innhold og form Elevene bør trekkes inn i arbeid med vurderingskriterier Fordi vurdering er sårbart, er det viktig med gjennomtenkt og kriteriebasert vurdering: Egenvurdering Vurdering av publikum Skriftlig eller muntlig vurdering? Faste kriterieskjemaer? Vurdering av modaliteten Samtaler skal også vurderes

14 Eksempler på vurderingskriterier
Si noe positivt om framføringen (vær konkret) Si noe om hva som kunne vært gjort bedre Lærte dere noe nytt? Hva da? Hva var det som gjorde mest inntrykk på dere? (Michaelsen i ”Muntlig norsk”, 1999)

15 Framføringen er god når… Vurderingskriterier laget av en 8
Framføringen er god når… Vurderingskriterier laget av en 8. klasse, Michaelsen, 1999 Man kan stoffet man skal formidle og selv forstår hva man snakker om Man snakker tydelig med egne ord og ikke leser fra manus Man har et tydelig språk Man har øyekontakt med publikum Den er ”musisk”, dvs inneholder en praktisk-estetisk del Det er god flyt i framføringen, ingen unødvendige avbrytelser Man velger ut det viktigste og ikke drar ut stoffet så det blir kjedelig Man har fordelt stoffet godt på gruppemedlemmene

16 Publikumsrollen – 9A Lytt, ikke driv med andre ting
Vær innstilt på å lære noe Ha oppmerksomheten vendt mot framføreren Hvis du ikke er interessert, så prøv å late som Ikke kommenter underveis, still gjerne spørsmål etterpå Ikke vipp med stolen Ikke bråk!

17 Referanser Askeland, Otnes, Skjelbred og Aamotsbakken (1996): Tekst i tale og skrift. Universitetsforlaget Askeland, Otnes, Skjelbred og Aamotsbakken (2003): Tekst i tale og skrift. Universitetsforlaget Aukrust, Vibeke Grøver (2003): ”Samtaledeltakelse i norske klasserom” og ”Å få ordet – å ta ordet. Jenter og gutters samtaledeltakelse i klasserommet”. I: Klette: Evaluering av Reform 97. Klasserommets praksisformer etter Reform 97. Oslo: Universitetet i Oslo Aukrust, Vibeke Grøver (2005): Tidlig språkstimulering og livslang læring – en kunnskapsoversikt. Rapport utarbeidet for Utdannings- og forskningsdepartementet Dysthe, Olga (1995): Det flerstemmige klasserommet. adNotam Gyldendal Hertzberg, Frøydis og Astrid Roe (1999) : Muntlig norsk. Tano Aschehoug Løvland, Anne (2007): På mange måtar. Samansette tekstar i skolen. Fagbokforlaget/LNU. Kap. 1-4 Matre, Synnøve (2000): Samtalar mellom barn. Om utforsking, formidling og leik i dialogar. Det Norske Samlaget Penne, Sylvi og Frøydis Hertzberg (2008): Muntlige tekster i klasserommet. Universitetsforlaget