Er gullfuglen skutt? LMS i Norsk utdanning Mattias Øhra ProgramForum for Program for digital kompetanse 15.12.04.

Presentasjon om: "Er gullfuglen skutt? LMS i Norsk utdanning Mattias Øhra ProgramForum for Program for digital kompetanse 15.12.04."— Utskrift av presentasjonen:

1 Er gullfuglen skutt? LMS i Norsk utdanning Mattias Øhra ProgramForum for Program for digital kompetanse 15.12.04

2 Hovedfokus Hovedfokus 1.Nye former for læringsfellesskap med vekt på samarbeidslæring 2.Grunnleggende systemtiltak hvor teknologi og læreprosesser settes inn i et langsiktig perspektiv 3.Studentmedvirkning som virkemiddel til differensierte læringsforløp 4.Variert bruk av IKT som læringsredskap 5.Mappevurdering (digital mappe)

3 Kunnskapsdeling ved bruk av digitale mapper Hvis digitale mapper er svaret hva er da spørsmålet? Hva kjennetegner informasjons- og kommunikasjonssamfunnet?

4 En digital mappe er en digital læringsarena som søker å utvikle et datastøttet dynamisk samarbeidsnettverk med kunnskapsdeling og kunnskapsutvikling som mål Kunnskapsdeling ved bruk av digitale mapper "En mappe er en systematisk samling studentarbeid som viser innsats, framskritt og prestasjoner innen et eller flere områder. Samlingen må omfatte studentmedvirkning når det gjelder valg av innhold, utvalgskriterier, kriterier for å bedømme nivået, og den må vise studentenes selvrefleksjoner" (Paulson, Paulson & Meyer 1991:60. O. Dysthe 02 LUNA http://luna.itu.no/Fokusomraader/digitale_mapper/t1014672106_4 ).LUNA http://luna.itu.no/Fokusomraader/digitale_mapper/t1014672106_4

5 TEKNOLOGIERFARINGER Det er viktig at studenter og lærer innehar grunnleggende HTML ferdigheter (FrontPage, Dreamweaver, Contribute, OpenOffice etc) for å kunne etablere autonome og fleksible interaksjoner. Blogg verktøyer sikrer det prosessuelle i mappemetodikkenBlogg Det er viktig å avklare hva i en digital mappe som skal være privat dokumentasjon, felles dokumentasjon (avgrenset til klasse eller gruppe) og offentlig dokumentasjon (helt åpent på nett). LMS begrenser og styrer muligheten for fleksibel multimedial kunnskapsdeling og er således et system som appellerer mest til CSL /datastøttet læring) og ikke CSCL* (datastøttet samarbeidslæring). Med andre ord opplever jeg at LMS best egner seg som et feedback medium.LMS * Se bl.a. Koschmann T 1996: CSCL: Theory and Practice of an Emarging Paradigm

6 Erfaringer: Sammenligner vi for eksempel de åpne mappene fra forsøksklassene med de mappene hvor LMS har vært dominerende, kan det virke som Classfronter begrenser og styrer muligheten for fleksibel multimedial kunnskapsdeling og er således et system som appellerer mest til CSL (datastøttet læring) og ikke CSCL (datastøttet samarbeidslæring). Med andre ord kan det virke som om LMS best egner seg som et kontroll og feedback medie. Det er en utbredt oppfatning at en del av de såkalte læringsplattformene som er på markedet, til en viss grad besfester gamle arbeidsmåter og ikke alltid fører til bedre læring. (Se også bl.a. Håland og Bostad 2002).

7 Erfaringer: Jeg får henvendelser fra lærer rundt om i landet som opplever at skoleledere og politikere pålegger lærere å bruke LMS som er valgt. Mange lærere føler dette som en tvangstrøye Innføringen av LMS rundt om i landets kommuner har ikke bare malt skole-Norge inn i et hjørne. Innføringen vokser frem som skolelederes og politikeres IKT alibi.

8 Kanskje er den største utfordringa ved innføring av et nettbasert læringssystem ikke det tekniske systemet, men tankegangen til lærere og studenter, altså den sosiale dimensjonen ved bruk av teknologien. Nettbasert læring er først og fremst ei kulturell og sosial utfordring. (Håland Erna & Bostad Finn. 2002)

9 En mappe har to hovednivåer Arbeidsmappe: Mediekunnskap Mediekunnskap Mappeeksempler Kristins mappeappeeksempler Kristins mappe Borrevann 1 Borrevann Karmakongen Presentasjonsmappe Eksempel Eksempel

10 Kilder Håland Erna & Bostad Finn. 2002: Innføring og bruk av Coursekeeper ved NTNU. Statusrapport 3. Laboratoriet for IKT og læring/Program for lærerutdanning NTNU. Otnes,H. 2003: Arkivskuff eller Læringsarena? Lærings- og dokumentasjons-sjangre I digitale mapper. I: Dysthe & Engelsen: Mapper som Pedagogisk redskap. Perspektiver og erfaringer. Abstrakt Forlag. Studentmapper forsøksklasse: Studentmapper forsøksklasse: http://pluto.hive.no/pluto2003/http://pluto.hive.no/pluto2003/ Studentmapper generelt: http://www-lu.hive.no/mapper.htmhttp://www-lu.hive.no/mapper.htm vsluttende Øhra, Mattias 2003 IKT og nye læreprosesser Avsluttende rapport ved Høgskolen i Vestfold, November 2003:http://www-lu.hive.no/pedagogikk/IKT%20Evaluering/PLUTORAPPORT03%20ORGINAL.dochttp://www-lu.hive.no/pedagogikk/IKT%20Evaluering/PLUTORAPPORT03%20ORGINAL.doc Øhra, Mattias 2003 IKT og nye læreprosesser Avsluttende rapport ved Høgskolen i Vestfold November 2003: Vedleggsliste og datagrunnlag: http://www-lu.hive.no/pedagogikk/IKT%20Evaluering/Vedlegg%20Putorapport03.doc Øhra, Mattias 2003: Prosjektet IKT og nye læreprosesser ved Høgskolen i Vestfold Avdeling for lærerutdanning. Evaluering og rapporter fra 1999 – 2003: http://www-lu.hive.no/pedagogikk/IKT%20Evaluering/IKTevaluering.htm Øhra, Mattias 2004: Kunnskapsdeling ved bruk av digitale mapper. I Otnes. H. (red). IKT og Nye Læreprosesser. En artikkelsamling basert på erfaringene fra prosjekt ved avdeling for lærerutdanning. Tønsberg, Høgskolen i Vestfold, 2004 Notat 2 / 2004. http://www-bib.hive.no/tekster/hveskrift/notat/2004-02/notat2_2004.pdfhttp://www-bib.hive.no/tekster/hveskrift/notat/2004-02/notat2_2004.pdf