Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

1 Sosialkonstruktivisme LUT1 21. april 2009. 2 To metaforer Tilegnelsesmetafforen (radikal konstruktivisme) Læring som tilegnelse – kunnskap og læring.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "1 Sosialkonstruktivisme LUT1 21. april 2009. 2 To metaforer Tilegnelsesmetafforen (radikal konstruktivisme) Læring som tilegnelse – kunnskap og læring."— Utskrift av presentasjonen:

1 1 Sosialkonstruktivisme LUT1 21. april 2009

2 2 To metaforer Tilegnelsesmetafforen (radikal konstruktivisme) Læring som tilegnelse – kunnskap og læring er og blir en individuell sak. Deltakelsesmetaforen (den kulturhistoriske skole) Å ”overta” en gruppes forståelse ved å anvende gruppens språk og symboler

3 3 Likheter og forskjeller Tilegnelses- og deltakelsesperspektivene har flere likhetstrekk, men de samme trekkene viser også ofte at de er forskjellige Eksempel: Begge mener at læring har et element av aktiv konstruksjon og individuell meningsskapelse. Radikal konstruktivisme: den individuelle konstruksjon er avgjørende Vygotsky: (kulturhistoriske skole) Det individuelle er kun et spørsmål om å tilføye individuelle trekk til eksisterende sosiale forståelser. Men:

4 4 Sosialkonstruktivismen Det er konsensus om at de to perspektivene er uforenlige, men flere ser at de to perspektivene er viktige hver for seg Kan brukes til å forstå forskjellige sider av det som foregår i et matematikklasserom. Hver for seg kan de bidra med noe viktig Et slikt syn kalles gjerne sosialkonstruktivisme

5 5 Cobb og Yacles modell for matematikklasserommet: Det sosiale perspektivDet psykologiske perspektiv 1. Sosiale normer i klasserommet 2. Forestillinger om ens egen og andres rolle i klasserommet og om den matematiske aktivitetens generelle karakter 3. Sosio-matematiske normer 4. Forestillinger om, og verdier knyttet til matematikk og matematisk aktivitet 5. Matematisk praksis i klasserommet 6. Matematiske begreper og aktiviteter (Skott m.fl., 2008:137)

6 6 3 nivåer: 1. Normer og forestillinger som har overordnet betydning for hva som foregår i matematikklassen 2. Normer og forestillinger som er mer direkte relatert til matematikkfaget 3. De konkrete måter å arbeide med matematikk på og de ferdigheter og begreper som elevene utvikler

7 7 Venstre og høyre kolonne Cellene i den sosiale kolonne skaper betingelsene for at elevene kan lære Cellene i høyre kolonne er med på å opprettholde og/eller videreutvikle de normer og dematematiske praksiser som etableres i en klasse Sammenhengen mellom høyre og venstre kolonne går begge veier

8 8 Sosiale normer i klasserommet I alle klasser finnes det normer for hva man kan forventes å si eller gjøre. Ikke alle normer er ønskelige (eksempel på reforhandling av normer i en 2. klasse (Skott m.fl., 2008:138): At man skal forklare og rettferdiggjøre sine løsninger At man skal forsøke å forstå andre elevers forklaringer At man skal gi uttrykk for og begrunne enighet eller uenighet med andres forslag og ideer At man skal sammenlikne og ev. kritisere forskjellige forslag og undersøke om det er konflikt mellom dem

9 9 Sosiomatematiske normer Handler om hva som er ordentlige mate- matiske aktiviteter og hva som er gode matematiske spørsmål Hva er en god matematisk løsning Hva skiller en løsning fra en annen Utvikles i samarbeid mellom lærer og elever og mellom elevene innbyrdes (Er avhengig av både lærers og elevers bidrag)

10 10 Matematisk praksis i klasserommet Faglige metoder og resultater som er akseptert i en klasse slik at det ikke lenger er nødvendig å argumentere for dem Er ikke selvinnlysende når de introduseres, men på et tidspunkt er de blitt ”vedtatt felles” Eks. addere 19 ved først å legge til 20 og deretter subtrahere 1 (kan begrunnes ved å vise på et 100-ark) ”Meter’n” i klasserommet

11 11 Forholdet mellom det sosiale og det psykologiske Et refleksivt forhold – sammenhengen går begge veier Nivå 1: Sosiale normer eksisterer i kraft av elevers og lærers forestillinger og handlinger Forestillingene og handlingene eksisterer i kraft av de normer som utvikles

12 12 Et refleksivt forhold Nivå 2: Elevens forestillinger om matematikk betyr noe for utviklingen av klassens sosiomatematiske normer Med bakgrunn i klassens sosiomatematiske normer, f. eks. hva slags spørsmål som kan stilles, kan det utvikles nye forståelser for hva som er gode spørsmål Nivå 3: Matematisk praksis  faglig forståelse

13 13 Referanser Skott, J., Jess, K. & Hansen, H. C. (2008) Delta: Fagdidaktik. Frederiksberg, Forlaget Samfundslitteratur. (Matematik for lærerstuderende)

14 ark

15 15 Den sosiale søylen Cellene i den sosiale (venstre) søylen skaper betingelsene for at elevene kan lære Cellene gir en beskrivelse av de læringsmuligheter som kan utvikles i en konkret klasse


Laste ned ppt "1 Sosialkonstruktivisme LUT1 21. april 2009. 2 To metaforer Tilegnelsesmetafforen (radikal konstruktivisme) Læring som tilegnelse – kunnskap og læring."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google