Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Hva nå? Avsluttende rapport fra prosjektet IKT og nye læreprosesser ved Høgskolen i Vestfold November 2003 mattias øhra Et PLUTO Prosjekt: Program for.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Hva nå? Avsluttende rapport fra prosjektet IKT og nye læreprosesser ved Høgskolen i Vestfold November 2003 mattias øhra Et PLUTO Prosjekt: Program for."— Utskrift av presentasjonen:

1 Hva nå? Avsluttende rapport fra prosjektet IKT og nye læreprosesser ved Høgskolen i Vestfold November 2003 mattias øhra Et PLUTO Prosjekt: Program for LærerUtdanning, Teknologi og Omstilling

2 Mål for prosjektet Innholdsendringer mot et sosiokulturelt læringsfellesskap En sentral ambisjon for prosjektet har vært å utfordre den tradisjonelle læringskulturen som baserer seg på en individrettet didaktikk. Gjennom et fokus på de kollektive krefter i læringsprosessen har det vært viktig fra starten av å legge til grunn en didaktikk for læringsfellesskapet. For studentene har dette medført en mer transparent lærings- og arbeidssituasjon hvor den enkelte blir mer synlig i fellesskapet. Gjennom arbeider på nett og med digitale mapper har studentene måttet venne seg til en mer åpen og kooperativ arbeidsform. mattias øhra

3 Mål for prosjektet Læring med IKT I prosjektet har vi holdt fast ved hypotesen om at IKT er et middel til å danne sosiale læringsfellesskap, og at det i teknologien ligger muligheter til å ”trigge” relasjonelle læringsarenaer. IKTs legitimitet inn i et sosiokulturelt læringsperspektiv har vært å se i hvor stor grad teknologien kan virke støttende i transparente kommunikasjonsprosesser slik at læringsfellesskapet danner et stillas for utdanning av gode kommunikasjonspartnere og dermed gode læringspartnere. Et sentralt aspekt ved prosjektet ”IKT og nye læreprosesser” er at IKT fremtrer som et sosialt, like mye som et teknologisk tiltak. mattias øhra

4 Mål for prosjektet Organisering. Innefor et sosiokulturelt læringsperspektiv står samarbeidslæring sentralt. Det har vært vår erfaring at studenter trenger oppgaver som er av en slik art at den ikke kan løses uten samarbeid. Dette fordrer en fleksibel organisering som bl.a. kan operere på tvers av fag mattias øhra

5 Sosiokulturelt læringsperspektiv Hvordan bidra til å gi studentene mer kontroll over sitt eget læringsarbeid og dermed innlemme studentene i praksisfellesskapet som ekte og legitime deltakere? Gjennom:  Formativ vurdering  Mappevurdering  IKT  Teamorganisering  Kunnskapsdeling mattias øhra

6 Kunnskapsdeling ved bruk av digitale mapper Hvis digitale mapper er svaret hva er da spørsmålet?Hvis digitale mapper er svaret hva er da spørsmålet? Hva kjennetegner informasjons- og kommunikasjonss amfunnet?Hva kjennetegner informasjons- og kommunikasjonss amfunnet? mattias øhra

7 Vi bør intensivere arbeidet videre for å tilrettelegge for en transparent læringsøkologi Videreføre arbeidet med å flytte vekten fra summativ sluttvurdering til formativ underveis vurdering. Studentene gis mer kontroll og medbestemmelse når det gjelder arbeidet med den formative vurderingen av mappevurderingen Studentene skal ha innsyn i hverandres mapper, som igjen gir mulighet for samarbeidslæring og kollektive produkter og prosesser. Studentene skal i praksisfellesskapet arbeide med egenvurdering og vurdering av andre. Studentene skal oppleve åpenhet og tydelighet når det gjelder vurderingskriterier. De skal også være med på å utarbeide disse. mattias øhra

8 Vi bør intensivere arbeidet videre for å tilrettelegge for en transparent læringsøkologi Evalueringsordningen skal være så åpen og tydelig som mulig Kvalitetskrav skal være kommunisert åpent og tydelig Åpenhet og tydelighet i forhold til hva som forventes av studentene og av lærere. Læringsøkologien skal tydeliggjøre gode eksempler på kvalitet, og eksempler på ordninger som slår galt ut. Tydelige lærings- og kompetansemål mattias øhra

9 IKT- kunnskaper: Studenter og lærere skal inneha teknologiferdigheter som muliggjør delte kunnskapsprodukter og prosesser. De må kunne mestre:  HTML verktøy som FrontPage, Dreamweaver etc.  Hypertekst (for eksempel kollektive hypertekster)  Chat/Msn etc.  Refleksjonsarbeider i Logg/Blogg  Refleksjonsarbeider gjennom prosessorientert skriving (digitalt)  Lydfilbehandling for internett  Videobehandling for internett mattias øhra

10 Veiledning: Man må tilstrebe en mer pragmatisk praksis i forhold til veiledning av studenter for å unngå at lærere blir overlesset av arbeid. Dette kan gjøres gjennom Å begrense hva som skal vurderes mattias øhra

11 Veiledning: Å veilede studentene til å skrive færre oppgaver, men at disse er noe mer omfattende og at de innebefatter flere kompetanse/læringsmål. Styrke graden av selvvurdering og vurdering av andre (self assesment og peer assesment). mattias øhra

12 Team Avklare og tydeliggjøre: Mål og visjoner for teamet Forholdet mellom team og fagseksjon Forholdet mellom fagperspektiv og profesjonsperspektiv mattias øhra

13 Team Forholdet mellom tverrfaglige kriterier, ansvar og oppgaver. Forholdet mellom teamleder og teamdeltagere Utarbeide klare og tydelige felleskriterier for mappemetodikk, teamorganisering, fag og tverrfaglighet mattias øhra

14 Kunnskapsdeling ved bruk av digitale mapper En digital mappe er en digital læringsarena som søker å utvikle et datastøttet dynamisk samarbeidsnettverk med kunnskapsdeling og kunnskapsutvikling som mål En transparent læringsstruktur mattias øhra

15 En transparent læringsstruktur Studentene skal ha innsyn i hverandres mapper, som igjen gir mulighet for samarbeidslæring og kollektive produkter og prosesser.Studentene skal ha innsyn i hverandres mapper, som igjen gir mulighet for samarbeidslæring og kollektive produkter og prosesser. Studentene skal i praksisfellesskapet arbeidet med egenvurdering og vurdering av andre.Studentene skal i praksisfellesskapet arbeidet med egenvurdering og vurdering av andre. Studentene skal oppleve åpenhet og tydelighet når det gjelder vurderingskriterier. De skal videre være med på å utarbeide disse.Studentene skal oppleve åpenhet og tydelighet når det gjelder vurderingskriterier. De skal videre være med på å utarbeide disse. Evalueringsordningen skal være så åpen som muligEvalueringsordningen skal være så åpen som mulig mattias øhra

16 En transparent læringsstruktur Kvalitetskrav skal være kommunisert åpent og tydelig.Kvalitetskrav skal være kommunisert åpent og tydelig. Åpenhet og tydelighet ift. hva som forventes av studentene og av lærere skal være åpent og tydelig.Åpenhet og tydelighet ift. hva som forventes av studentene og av lærere skal være åpent og tydelig. Læringsøkologien skal tydeliggjøre gode eksempler på kvalitet.Læringsøkologien skal tydeliggjøre gode eksempler på kvalitet. mattias øhra

17 Studentene sier: mattias øhra

18 Studentene sier: 1 klasse allmenn 2002. 113 stud. Spm 10: Hvor viktig er følgende arbeidsmåte for læring og undervisning etter din mening? (Tall i prosent) mattias øhra

19 Studentene sier: Figur 11: Studentenes syn på hvor åpne mappene skal være mattias øhra

20 Tverrfaglighet? mattias øhra

21 Medbestemmelse? mattias øhra

22 Studentene sier at de ønsker å ta mer ansvar mattias øhra

23 Lærerne svarer mattias øhra

24 Lærere sier om digitale mapper: Veiledning av mapper tar mye tid men beriker læringsutbyttet Å inneha en så intensiv veilederrolle samtidig som man er sensor skaper rollekonflikt Det er en balansegang mellom formativ og summativ vurdering hvor det er en reell fare for at summative vurderingssystemer kan ta overhånd. Innføring av digitale mapper har ført til et økt arbeidspress både for lærere og studenter. Det er derfor viktig å avgrense for å forebygge overdokumentasjon mattias øhra

25 UTFORDRINGER Det er svært viktig at vi finner fram til mer pragmatiske ordninger der studentenes egenvurderinger og selvvurderinger settes mer systematisk i verk for å avhjelpe lærerne. Videre er det også viktig at vi i mye større grad gir ansvar og kontroll til studentene for at de selv skal kunne lære å kvalitetssikre egne arbeider og egen praksis mattias øhra

26 UTFORDRINGER En av de største utfordringen ligger i det å flytte vekten fra summativ sluttvurdering til formativ underveisvurdering. Både vi lærere og studenter er sosialisert inn i et system hvor hensynet til den summative vurderingen har veid tyngst. Dette er da noe andre lignende prosjekter også har erfart (se bl.a. Havnes A. Taasen I. Toverud Jensen K. og Lauvås, P. 2003). Formativ vurdering: …går ut på å evaluere studentene med det formålet å gi dem (gjerne også lærerne) tilbakemeldinger underveis i studieforløpet om status i forhold til de kravene som gjelder, slik at de får hjelp til sitt fortsatte studiearbeid fram til den endelige, summative evalueringen (Lauvås & Jakobsen 02:87) mattias øhra

27 Prosjektets hjemmeside http://moses2.hive.no/iktnlp/Studentmapper: http://www-lu.hive.no/iktnlp/3klasse/ikt_portal/mapper.htmRapporter: http://www-lu.hive.no/pedagogikk/IKTevaluering mattias øhra


Laste ned ppt "Hva nå? Avsluttende rapport fra prosjektet IKT og nye læreprosesser ved Høgskolen i Vestfold November 2003 mattias øhra Et PLUTO Prosjekt: Program for."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google