Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

A04C: Folkedikting, 13.10.05. På programmet Eventyr Segner Balladar.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "A04C: Folkedikting, 13.10.05. På programmet Eventyr Segner Balladar."— Utskrift av presentasjonen:

1 A04C: Folkedikting,

2 På programmet Eventyr Segner Balladar

3 Eksempel på sjangrar Balladar Stev Vitsar Grovisar Vandrehistorier Segner Gåter Ordtak Voggeviser Barneregler Lokker Arbeidssonger Sjømannsviser Skillingsviser

4 Nasjonalromantikken på 1800-tallet Nasjonsbygging Frankrike: Statsborgerlig tradisjon Tyskland: Genealogisk og kulturbasert Herder (1744–1803)  Folkeånd, folkesjel Jacob (1785–1863) og Wilhlem (1786–1859) Grimm Folkedikting: folkeeventyr, folkesagn, folkeviser er genuine uttrykk for en original folkeånd

5 Noen viktige utgivelser Brødrene Grimm: Kinder- und Hausmärchen (1812–1814) Andreas Faye: Norske Sagn (1833) Asbjørnsen og Moe: Norske Folkeeventyr, samlede ved P. Chr. Asbjørnsen og Jørgen Moe (1841) Asbjørnsen: Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn (1845–1848)

6 Gjenfortellingsprinsipper «Fortelle som folket» – muntlig stil Fornorskingslinje: vokabular og uttrykksmåter Asbjørnsens rammefortellingsteknikk

7 Eventyr Etymologi: av norrønt: Ævintýrr – spennande farefull hending (lat.: adventura – hending) Gruppering 1.Dyreeventyr (likner på fabler) 2.Vanlige (egentlige) eventyr 3.Skjemteeventyr 4.Ramseeventyr 5.Narrationes lubricae Grove skjemteeventyr – erotiske eventyr.

8 Egentlige eventyr 1.Undereventyr -Foregår hovedsakelig i et magisk univers 2.Legendeeventyr -Har religiøst innhold (personer eller motiver) 3.Novelleeventyr -Med få eller ingen overnaturlige trekk 4.Gutten og det dumme trollet -F.eks. Askeladden som kappåt med trollet

9 Skjemteeventyr 1.Molbohistorier 2.Eventyr om ektepar 3.Om kvinner eller jenter 4.Eventyr om menn 5.Eventyr om prestar 6.Lygeeventyr

10 Ramseeventyr -Har gjentakelser og ofte ordspill -Eks. Pannekaka

11 Karakteristikk av eventyret Eventyret er en formelpreget prosafortelling av ukjent opprinnelse, den har ofte overnaturlige eller fantastiske innslag, og er blitt muntlig overlevert i ulike varianter i folkelige fortellertradisjoner. Vanligvis er eventyret uten tids- og stedsbestemmelse, og gjør ikke krav på troverdighet. Det er dessuten sjelden vi kan gjenkjenne historiske personer eller begivenheter i eventyret. Stilistisk er det preget av standardvendinger, ikke minst i innledning (”Det var en gang...”) og avslutning (”Snipp, snapp, snute...”)

12 Karakteristikk av eventyret Kompositorisk er det enkelt, effektivt og formelaktig. Spenningsøkning skjer ofte i tekstene ved hjelp av gjentakelse i tre ledd med gradsstigning i uttrykket (”tre- tallsloven”), f.eks. møter vi gjerne tre brødre, tre troll, tre bukker eller tre prøver. Scenisk opptrer aktørene ofte to og to, og de representerer nesten alltid motsetninger eller kontraster, for eksempel ond/god, stor/liten, klok/dum eller dyr/menneske. I formalistisk litteraturforskning er det påvist at formelpreget også langt på vei styrer fortellingsforløpet.

13 Strukturen i ein del norske undereventyr 1.Mangel og/eller misgjerning (t.d. at helten bryt eit forbod) 2.Oppdrag 3.Reise 4.Kvalifiserande prøve 5.Helten tek imot magiske hjelpemiddel 6.Kamp (hovudprøve) 7.Siger 8.Mangelen blir oppheva (ev. skaden frå misgjerninga blir godtgjort) 9.Heimkome 10.Glorifiserande prøve 11.Bryllaup Frå Mjør/Birkeland/Risa: Barnelitteratur. Sjangrar og teksttypar

14 Aktantmodellen (etter Greimas) Hjelper Sender Subjekt Objekt Motstander Mottaker Konflikt- aksen Prosjekt- aksen Transport- aksen

15 Axel Olriks episke lover for folkediktinga Skjematisk, få personar, få krefter Innleiing: Frå roleg start over til det dramatiske. Heilskapleg handling: Handling rundt ein hovudperson, framdrift (ikkje retrospeksjon) Tid og handling Kronologisk. Ein person som midtpunkt Totalslova: Tvillinglova (Per og Pål er som ein) Motsetnadslova (karaktermotsetnad) Tretalslova gir fyldig forteljing Gjentakingslova byggjer opp mot høgdepunkt Framvektslova: presentasjon etter rang Bakvektslova: presentasjon med viktigaste til slutt Kvilelova: roleg slutt

16 Psykologi Bettelheim Det narsissistiske sviket – kjærleikstap  Hans og Grete  Østenfor sol og vestenfor måne Ødipuskonflikten  Skjønnheten og udyret  Snøhvit (god mor vs. vond stemor).. Søskensjalusi  Askepott  Askeladden Initiering: frosk, dyr, Tornerose. Forandring, vekst Gode eventyr skal ende godt.

17 Frå munnleg til skriftleg -Litterarisering -Gjentakingar -Utbrodering -Personkarakteristikkar -Forteljarreplikkar -Litterær bearbeiding -Fiksering

18 Segner Gir seg – ut for å være sanne. Tre typer 1.Mytiske 2.Opphavs 3.Historiske

19 Legende Kristne motiv Avaricia – de sju dødssyndene. Ofte tid- og stadfesta St. Georg drakedrepar > Astrid Lindgren og Brødrene Løvehjerte. Gjertrudsfuglen

20 Krefter Skapelsesberetning Mellom kaos og kosmos Endetid og undergang  naturkatastrofer  sosial uro  kamp mellom guder og jotner

21 Over til balladar

22 Litteraturhistorisk bakgrunn -Norske hoffet leiande i skandinavia på 1200-talet. -Felles regent med Sverige frå 1319 (etter Håkon Magnusson) -1349: Svartedauden -1380: Union med Danmark -Gammalnorsk, mellomnorsk, nynorsk -Manuskripttap

23 Balladar - middelalderballadar Ballade betyr eigentleg dansevise Vert framleis dansa på Færøyane Nordisk folkevise – oppstår truleg på slutten av 1200-talet i Norge Eufemiavisene – romanar på vers  Herr Ivan Lejonriddaren (1303)  Hertug Fredrik av Normandie (1308)  Flores ok Blanzeflor (1312) Eldste teksten: ”Riddaren i hjorteham” frå slutten av 1400-talet, nedskriven av Mattis Nilsson frå Bjørntveit i Solum, Telemark.

24 Høvisk litteratur – ein del av riddardiktinga Frå England – importert av Håkon Håkonsson Nedskriving:  Adelstradisjonen i Danmark og Sverige på 1500-talet.  I Norge på 1800-talet  Norske Folkeviser (1853) ved Magnus B. Landstad og Olea Crøger  Ludvig M. Lindeman samla folkeviser  Også Sophus Bugge og Jørgen og Moltke Moe samla folkeviser.  Om lag 200 viser er nedskrivne i Norge Telemark viktig område. Ein trur at gjøglarar og trubadurar spreidde visene

25 Frå munnleg til skriftleg -Litterær bearbeiding -Fiksering

26 Seks grupper balladar A.Naturmytiske viser B.Legendeviser C.Historiske viser D.Ridderviser E.Kjempe- og trollviser F.Skjemteviser (lattertradisjon)

27 Forteljing og formlar Gjentaking Dialog Kronologi Nokre formlar  Presentasjon: ”Det var NN”  Episk: f.eks. Musikkmagi og forføring: Liti Kjersti ho slår på gullharpa så hardt at kvite mjølki or brysti skvatt  Kamp: soli fekk ikkje skine bjart for røyken av manneblodet!  Siger: Då drog han sitt sverd av avle Han kløyvde skjoldet og ringbrynja og Hermod alt i navle. Parallellstrofar

28 Språk 1800-tals tradisjonstekst Restar frå norrønt  Dativ: Kyrkjunn’, draumo  Akkusativ (adj.) sterkan, fljotan  hørsi kvite (av hross = hest)  si vene mår (av mær = ung, ugift kvinne)  Ordstilling: med sjuke menner og få

29 Strofeform: Firelinja Firelinja med omkved (etterstev): Han la seg ned om joleftanskvelden, sterkan svevnen fekk Han vakna ’kje før om trettandagen, då folket i kyrkjunn’ gjekk. -Og det var Olav Åkneson, som hev’e sove så lenge. Trykktunge stavingar:

30 Strofeform: Tolinja Tolinja med både mellom- og etterstev Liti Kjersti og hennes moder, -Kven bryt lauvet av lindegrein Dei leika gulltavl på bordet -Sjølv trør ho doggi av jordi. Trykktunge stavingar: 4-3

31 Balladerim -Firelinja: oaoa -Tolinja: aa -Romslege rimkrav: assonans -bordet -moder -Enderim er noko nytt, og set standard for rim i songtekstar framover.

32 Tema og motiv -Slekta vs. individet, statisk slektssamfunn -Plikt og lojalitet vs. erotikk -Kjærleik og kjensler -«Bryllaup med forhindringar» -Umogeleg valsituasjon -Abstraksjon gjennom bilete i staden for omgrep.

33 Nokre nettressursar   ster/alfatitler.html


Laste ned ppt "A04C: Folkedikting, 13.10.05. På programmet Eventyr Segner Balladar."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google