Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Kapittel 6 Folkediktning Læreplanen sier at du skal kunne lese et utvalg sentrale norske tekster fra middelalderen og fram til 1870 i original språkdrakt.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Kapittel 6 Folkediktning Læreplanen sier at du skal kunne lese et utvalg sentrale norske tekster fra middelalderen og fram til 1870 i original språkdrakt."— Utskrift av presentasjonen:

1 Kapittel 6 Folkediktning Læreplanen sier at du skal kunne lese et utvalg sentrale norske tekster fra middelalderen og fram til 1870 i original språkdrakt og reflektere over språk og innhold gjøre rede for viktige utviklingslinjer i norsk og europeisk litteratur fra middelalderen til og med romantikken og denne litteraturens forhold til øvrig europeisk kulturhistorie forklare hvordan litteratur og andre kunstuttrykk i og utenfor Norge har påvirket hverandre de siste århundrene analysere tekster i ulike sjangrer for å kunne ta stilling til spørsmål tekstene tar opp og verdier de representerer skrive essay, litterære tolkninger og andre resonnerende tekster på bokmål og nynorsk, med utgangspunkt i litterære tekster og norsk tekst- og språkhistorie 1 Tema Vg2, kap 6

2 Gerhard Munthe: Eventyrhaven (1908) 2 Tema Vg2, kap 6

3 Eksempel på folkediktning Fritz Kunz: Frau Holle (ca. 1914) Vitser Vandrehistorier Gåter Barnesanger Rim Regler Ordtak Arbeidssanger Stev Eventyr Sagn Folkeviser 3 Tema Vg2, kap 6

4 - folkediktningen som ble til i middelalderen, og som ble skrevet ned midt på tallet. Her skal vi studere … Illustrasjon til norsk folkeeventyr, av Per Krohg 4 Tema Vg2, kap 6

5 Kjennetegn på folkediktning Forfatteren er ukjent Diktningen har nasjonalt eller lokalt preg, men stoffet (motiver, handlinger, temaer og konflikter) er internasjonalt. Handlingen er som oftest ikke tid- og stedfestet. Realistiske og fantastiske elementer blandes. Tekstene har levd på folkemunne før de ble skrevet ned. 5 Tema Vg2, kap 6

6 Kjennetegn på folkedikting (forts.) Lokale fortellere har formet stoffet ulikt, derfor finnes det mange varianter av hver tekst. Figurene vi møter, er typer som går igjen fra tekst til tekst. Handlingsgangen er enkel. Komposisjonsmønsteret og faste språklige uttrykk går igjen. 6 Tema Vg2, kap 6

7 Erik Werenskiold.( ): Trollet lokker jentene med gull Folkeeventyr -innhold Eventyrene tematiserer kampen mellom det gode og det onde eller det rette og det gale. De begynner med at noen mangler noe. De ender alltid godt. 7 Tema Vg2, kap 6

8 Folkeeventyr Form og fortellermåte Fortelleren er utenforstående og objektiv. Fortellemåten veksler mellom referat og scenisk (dramatisert) framstilling. Det er mange gjentakelser i teksten – tretallsloven. Figurene framstår som typer, med ett dominerende karaktertrekk (lur rev, dum bjørn). Figurene er navnløse, eller de har faste navn som går igjen i mange eventyr (Per, Pål og Espen). Kontrast er et viktig virkemiddel – ofte kontrast mellom personer. 8 Tema Vg2, kap 6

9 underholde gi tankeflukt i hverdagen oppdra og formidle verdier formidle samfunnets normer Folkeeventyr - funksjon Erik Werenskiold ( ): Presten og klokkeren 9 Tema Vg2, kap 6

10 Sagn forteller om underlige og overnaturlige hendelser og særegne naturfenomener forklarer disse hendelsene eller fenomenene gjør krav på å bli trodd tid- og stedfester hendelser for å styrke troverdigheten varierende i formen Johan Friedrich Leonard Dreyer: Torghatten (1830) 10 Tema Vg2, kap 6

11 Folkeviser (middelalderballader) –innhold Ryktet om den franske helten spredde seg. I Norge ble det i middelalderen diktet ei folkevise om Roland og kong Magnus. forteller en historie tematiserer bergtaking, bortføring, mord, vold, lidenskap og lidelse bare de viktigste episodene er med 11 Tema Vg2, kap 6

12 Folkevisene er strofiske (som dikt). Strofene har to eller fire verselinjer, og ofte blir de gjentatt (parallellstrofer). Visene har omkved (refreng). Dialog er mye brukt. Visene har både enderim og bokstavrim. Faste språklige uttrykk går igjen. Folkeviser (middelalderballader) – form 12 Tema Vg2, kap 6

13 underholdning tankeflukt advare mot det farlige og markere grenser formidle samfunnets normer og verdier sang og dans ved festlige anledninger Langdans på 1300-tallet Folkeviser (middelalderballader) – funksjon 13 Tema Vg2, kap 6

14 Bildeliste side 2Fotograf O. Væring Eftf. AS Gerhard Munthe (1849–1929): Eventyrhaven, 1928 side 3Scanpix / AKG Images Fritz Kunz (1868–1947): Frau Holle, ca 1914 side 4© Per Krohg / BONO 2008 Per Krohg (1889–1965): "Vil du gjøre det jeg sier deg, skal du få hvem av oss tre du vil, sa prinsessen" side 7 Fotograf O. Væring Eftf. AS / © Erik Werenskiold / BONO 2008 Erik Werenskiold (1855–1938): Trollet lokker jentene med gull side 9© Erik Werenskiold / BONO 2008 Erik Werenskiold (1855–1938): Presten og klokkeren side 10Bergen Museum Johan Friedrich Leonard Dreyer (1775–1833): Torghatten, 1830 side 11 ommons/1/18/Mort_de_Roland.jpg Keiser Karl og Roland. Bokillustrasjon fra ca side 13 Foto: Kit Weiss – Nationalmuseet, KøbenhavnLangdans på 1300-tallet 14 Tema Vg2, kap 6


Laste ned ppt "Kapittel 6 Folkediktning Læreplanen sier at du skal kunne lese et utvalg sentrale norske tekster fra middelalderen og fram til 1870 i original språkdrakt."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google