Hva kan gjøres for å styrke sentrums attraktivitet som etableringsarena for handel og service? Sentrumskonferansen - VITALISERING AV SENTRUM Sandefjord.

Presentasjon om: "Hva kan gjøres for å styrke sentrums attraktivitet som etableringsarena for handel og service? Sentrumskonferansen - VITALISERING AV SENTRUM Sandefjord."— Utskrift av presentasjonen:

1 Hva kan gjøres for å styrke sentrums attraktivitet som etableringsarena for handel og service? Sentrumskonferansen - VITALISERING AV SENTRUM Sandefjord 1.-2. oktober 2014 Kjersti Visnes Øksenholt Forsker kvo@toi.no

2 Side Oppgaven  Hensikt: Fremskaffe kunnskap, anbefalinger og gode eksempler for en faktabasert, målrettet og langsiktig politikk for å styrke sentrum som en attraktiv etableringsarena for handel og service  Oppgaver:  Kartlegge og analysere hva som hemmer og hva som fremmer en slik utvikling  Kartlegge og analysere eksisterende og planlagt samarbeid om sentrumsutvikling og sentrumshandel  Gi konkrete anbefalinger som kan danne grunnlag for utvikling og gjennomføring av ny politikk 2

3 Side Fokus i arbeidet 3 Folk i sentrum Handel i sentrum  Oversiktsplanlegging, arealutvikling  Lokalisering og dimensjonering av ekstern handel  Fysisk utvikling av sentrum, drift og vedlikehold, parkering  Aktiviteter, liv  Annet

4 Side Fokus i arbeidet  Hva skal til for at handel og service som trekker mye folk skal velge å lokalisere seg i sentrum?  Gårdeiernes ansvar og innsats  Samarbeid mellom aktørene  Aktørenes handlingsrom  Anbefalinger 4 Folk i sentrum Handel i sentrum

5 Side Hva har vi gjort?  Casestudier: Hamar, Drammen, Asker, Mosjøen  Byer med bevisst satsing på sentrumsutvikling, hvor gårdeiere har jobbet aktivt, ulike kontekster og måter å jobbe på  Intervjuer med kommuner, store gårdeiere og sentrumsforeninger  Spørreundersøkelse  til 63 kommuner ved plansjefer (54 % svart)  til 42 sentrumsforeninger (60 % svart) 5

6 Side Kort om casene  Hamar:  Sentrum går dårlig, snuoperasjon må til  Politiske engasjement, aktivt samarbeid og mye innsats i 10 år  Mange gårdeiere, noen store har dannet gårdeierselskap  Stor diskusjon om nytt kjøpesenter ved sentrum 6  Drammen:  Opplever å ha fått til mye i sentrum  Store forbedringer i byen siste 25 år  Langvarig offentlig-privat samarbeid gjennom ‘Byen vår Drammen’  Opplever at kjøpesentrene i sentrum er viktig og bra

7 Side Kort om casene  Asker:  Kjøpesenter godt integrert i/med sentrum  Offentlige og private aktører jobber godt sammen  Én gårdeier eier store deler av eiendomsmassen  Større grad av koordinering og styring av butikkmiks, åpningstider, mv. 7  Mosjøen  Fire store gårdeiere har gått sammen for å danne et felles AS, tidlig fase  Gårdeierne jobber for å få kommunen med på laget

8 Side Ting som fungerer og må videreføres  Fysisk miljø  Korte gangavstander og gode gåmiljø  Drift og vedlikehold  (Kjøpesenter i sentrum)  Bredt og variert tilbud i sentrum  Tilgjengelighet  Parkeringstilgjengelighet 8 Foto: Sandefjord Byen Vår AS

9 Side De viktigste betingelsene for å lykkes  Politisk engasjement  Kommunalt ansvar  Holdninger blant sentrale aktører  God kunnskap  Godt samarbeid 9

10 Side Hva hemmer at sentrum blir en mer attraktiv etableringsarena?  En fragmentert gårdeierstruktur  Manglende samarbeid  Dyrt og vanskelig med utleie  Konkurranse fra handel utenfor sentrum  Feil utvikling av boliger og arbeidsplasser 10

11 Side Hva er de største utfordringene for å sikre at sentrum i din kommune blir et mer attraktivt sted å etablere seg? SvaralternativKommunerSentrumsfor. Konkurranse fra handel utenfor sentrum70 %64 % En fragmentert gårdeierstruktur70 %56 % Manglende samarbeid mellom aktørene49 %52 % Vanskelig for bedrifter å finne egnede lokaler30 %8 % Lite profesjonelle og kunnskapsrike gårdeiere27 %40 % Boliger og arbeidspl. ligger ikke i/ ved sentrum27 %20 % Manglende politisk engasjement24 %36 % Manglende kunnskap i kommunen24 %40 % Sentrum er lite trivelig9 %4 % Drift og vedlikehold er for dårlig12 %24 % For dårlige parkeringsmulighetene i sentrum6 %16 % K. satser ikke på å bedre rammebetingelsene0 %32 % 11

12 Side Hvorfor er ikke sentrum attraktivt?  Kjøpesentrene - fremstår som mer attraktivt  Sentrum - fragmentert gårdeierstruktur  Vanskelig å ta rede på når attraktive lokaler kan bli ledige, priser, kontraktsformer, mv.  Vanskelig å påvirke butikkmiks, åpningstider eller annet i området som helhet 12

13 Side En fragmentert gårdeierstruktur  Dårligere muligheter for eiendomsutvikling på tvers av eiendomsgrenser  Dårligere muligheter for å kunne tilby egnede lokaler til leietakere  Manglende mottaksapparat for å profilere seg overfor leietakere og forhandle med dem  Reduserte muligheter for strukturering og profilering av handelstilbudet  Reduserte muligheter for å nå gjennom i dialog med kommunen om sentrumsutvikling 13

14 Side Fire modeller for organisering av gårdeiere  Samarbeid (Drammen)  Uavhengige gårdeiere samarbeider om å utvikle eiendommer, slå sammen lokaler, strukturere og organisere handelen, og ha felles dialog mot kommunen, mv.  Gårdeierselskap (Hamar)  Flere gårdeiere danner et gårdeierselskap (AS), som er kontaktpunkt for leietakere, forvalter og markedsfører handelsarealene og setter betingelser som bidrar til strukturering og profilering, mv. Gårdeierne eier fortsatt sine gårder.  Felles aksjeselskap (Mosjøen)  Flere gårdeiere legger sine eiendommer inn i et felles aksjeselskap, som eier, utvikler og forvalter eiendommene, og som er kontaktpunkt for leietakere, styrer forvaltning, markedsføring, utleie, betingelser, mv.  Én stor eller få store eiere (Asker)  Én eller få gårdeiere har kontroll over store deler av eiendomsmassen gjennom oppkjøp og langsiktige leieavtaler, og styrer eiendomsutvikling, forvaltning, markedsføring, utleie, betingelser, mv. 14

15 Side Potensialet i de ulike modellene 15 UtfordringerEiendoms- utvikling Egnede lokaler Mottaks- apparat Strukturering, profilering Dialog med kommunen SamarbeidMiddelsLite Middels GårdeierselskapMiddels Stort Felles aksjeselskap Stort Én eller få store eiere Meget stort

16 Side Færre og større gårdeiere – hvordan få til dette?  Regionale og sentrale myndigheter utvikler og formidler verktøy og kunnskap som kan lette konsolideringen av gårdeierskapet  Det bør opprettes en tilskuddsordning  Kommunene har en ledende rolle i arbeidet 16

17 Side Færre og større gårdeiere – konsekvenser?  Har det noen uintenderte negative konsekvenser at sentrum styres av færre personer eller selskaper enn i dag?  Dette er et spørsmål som må diskuteres videre. Hvis sentrum skal vinne kampen mot kjøpesentrene om de mest attraktive handels- og servicebedriftene, er vår konklusjon likevel at det krever en konsolidering av gårdeierskapet i de mest sentrale delene av sentrum. 17

18 Side Takk for oppmerksomheten! 18