Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

SAMTALEN I BARNEHAGEN – det handler om mer enn rosa og blått. Rammeplanen - 03052006 Likestilling mellom kjønnene skal gjenspeiles i barnehagens pedagogikk.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "SAMTALEN I BARNEHAGEN – det handler om mer enn rosa og blått. Rammeplanen - 03052006 Likestilling mellom kjønnene skal gjenspeiles i barnehagens pedagogikk."— Utskrift av presentasjonen:

1 SAMTALEN I BARNEHAGEN – det handler om mer enn rosa og blått. Rammeplanen Likestilling mellom kjønnene skal gjenspeiles i barnehagens pedagogikk

2 Offentlige dokumenter som er sentrale når vi skal arbeide med likestilling i barnehagen Rammeplanen for barnehagen (1995 og 2003) Barnehageloven 17 juni 2005 nr 64 Handlingsplanen for likestilling FNs barnekonvensjon Rapporten Klar, ferdig gå! Tyngre satsning på de små (BFD 2005)

3 Rammeplanen for barnehagen 1.3.Barnehagens verdigrunnlag 1.3.Barnehagens verdigrunnlag Likestilling mellom kjønnene skal gjenspeiles i barnehagens pedagogikk. Barnehagen skal oppdra barn til å møte og skape et likestilt samfunn. Barnehagen skal bygge sin virksomhet på prinsippet om likestilling mellom kjønnene. Gutter og jenter skal ha like muligheter til å bli sett og hørt, og oppmuntres til å delta i fellesskapet i alle aktiviteter i barnehagen. Personalet må reflektere over sine egne holdninger til og samfunnets forventninger til gutter og jenter (s.5)

4 Handlingsplanen for likestilling Intensjonen med Handlingsplanen for likestilling er å fremme kvalitet og mangfold i barnehagen. Intensjonen med Handlingsplanen for likestilling er å fremme kvalitet og mangfold i barnehagen.

5 Rapporten Klar, ferdig, gå – tyngre satsning på de små Arbeid med kjønn i barnehagen dreier seg om demokrati Arbeid med kjønn i barnehagen dreier seg om demokrati Personalets kompetanse og holdninger til likestilling er viktig Personalets kompetanse og holdninger til likestilling er viktig Personalet bør få mer kunnskap om likestilling og praktiske erfaringer med å arbeide med likestilling slår rapporten fast. Personalet bør få mer kunnskap om likestilling og praktiske erfaringer med å arbeide med likestilling slår rapporten fast.

6 Omsorg, oppdragelse og læring i barnehagen skal fremme menneskelig likeverd, likestilling, åndsfrihet, toleranse, helse og forståelse for bærekraftig utvikling. Omsorg, oppdragelse og læring i barnehagen skal fremme menneskelig likeverd, likestilling, åndsfrihet, toleranse, helse og forståelse for bærekraftig utvikling. Barnehageloven paragraf 2

7 FNs barnekonvensjon fra visjon til virkelighet Barnehagen skal legge til rette for barnets beste s.12 Barnehagen skal legge til rette for barnets beste s.12

8 Likestilling og likeverd i barnehagen Likeverd er som en paraply som berører alle menneskers verdier uansett kjønn, etnisitet, religion og sosial tilhørighet. Vi er alle like mye verdt som mennesker!!! Likeverd er som en paraply som berører alle menneskers verdier uansett kjønn, etnisitet, religion og sosial tilhørighet. Vi er alle like mye verdt som mennesker!!! Likestilling handler om verdier og motiver for handlinger. Likestilling handler om verdier og motiver for handlinger.

9

10

11 .

12 Likestilling- hva har det med kjønn og kropp å gjøre? Hvordan stimulerer vi til allsidig lek for jenter og gutter? Hvordan stimulerer vi til allsidig lek for jenter og gutter? På hvilken måte styrer mitt syn på kjønn På hvilken måte styrer mitt syn på kjønn hva jeg anerkjenner og ikke anerkjenner hos jenter og gutter?

13 Likestilling handler ikke kun om å telle hvor mange kvinner og menn som arbeider i barnehagen. Det handler om verdier og motiver for handlinger.

14 Likestilling i en mangfoldig barnehage Likestilling i barnehagen handler om Likestilling i barnehagen handler om Rettigheter – bla til å bli sett og anerkjent Rettigheter – bla til å bli sett og anerkjent Makt – hvem definerer hva over hvem? Makt – hvem definerer hva over hvem? Frigjørende blikk – stereotypiske blikk i forhold til de kulturelle kartene vi har i hodet vårt. Frigjørende blikk – stereotypiske blikk i forhold til de kulturelle kartene vi har i hodet vårt. Relasjoner mellom jenter og jenter, gutter og gutter, jenter og gutter, kvinner og menn, menn og menn og kvinner og kvinner. Relasjoner mellom jenter og jenter, gutter og gutter, jenter og gutter, kvinner og menn, menn og menn og kvinner og kvinner.

15 Frigjørende relasjoner Hvordan sosiale relasjoner fungerer og hvordan vi som voksne fortolker relasjoner språklig og kroppslig (jamfør punkt 2.3 om læring i forskrift til rammeplanen).

16 Læring Hvordan personalet møter barns uttrykk gjennom kropp, språk, følelser og sosiale relasjoner har betydning for deres læring (punkt 2.3 Læring). Hvordan personalet møter barns uttrykk gjennom kropp, språk, følelser og sosiale relasjoner har betydning for deres læring (punkt 2.3 Læring). Likestilling handler om hva barna lærer i barnehagen. Likestilling handler om hva barna lærer i barnehagen.

17 Biologisk og sosialt kjønn Biologisk kjønn er knyttet til om man er født jente eller gutt. Sosialt kjønn er knyttet til de forventningene vi har til jenter og gutter fordi de er biologisk sett forskjellige. Biologisk kjønn er knyttet til om man er født jente eller gutt. Sosialt kjønn er knyttet til de forventningene vi har til jenter og gutter fordi de er biologisk sett forskjellige. Aasebø og Melhus (2005) formidler at det er biologiske forskjeller mellom jenter og gutter, kvinner og menn. Men hvilken betydning disse biologiske forskjellene får, er kulturelt betinget. Aasebø og Melhus (2005) formidler at det er biologiske forskjeller mellom jenter og gutter, kvinner og menn. Men hvilken betydning disse biologiske forskjellene får, er kulturelt betinget.

18 Biologisk og sosialt kjønn ”Dette innebærer ikke at vi fornekter at noen kjønnsforskjeller kan ha en biologisk forankring. Samtidig vil vi understreke at de psykologiske og sosiale forskjellene som utspiller seg i adferd, relasjoner og interesser, er et resultat av sosialiseringsprosesser i et samfunn hvor kjønn alltid har hatt – og har - en kulturell betydning som gjenspeiles i våre kulturelle forventinger til kjønn. Derfor er ikke kjønn noe vi først og fremst er, der er noe vi blir” (Aasebø og Melhus s.68). ”Dette innebærer ikke at vi fornekter at noen kjønnsforskjeller kan ha en biologisk forankring. Samtidig vil vi understreke at de psykologiske og sosiale forskjellene som utspiller seg i adferd, relasjoner og interesser, er et resultat av sosialiseringsprosesser i et samfunn hvor kjønn alltid har hatt – og har - en kulturell betydning som gjenspeiles i våre kulturelle forventinger til kjønn. Derfor er ikke kjønn noe vi først og fremst er, der er noe vi blir” (Aasebø og Melhus s.68).

19 Ikke la biologisk kjønn bestemme sosialt kjønn!!! Sier Toril Moi (1998) Sier Toril Moi (1998) Det er milevid forskjell mellom det å være kvinne og det å være kvinnelig/feminin.

20 Vi må begynne med personalet!! Personalet er forbilder Personalet er forbilder Hvordan fortolker personalet barnas uttrykk og væremåte? Hvordan fortolker personalet barnas uttrykk og væremåte? Hvem får oppmerksomhet på min avdeling? Hvem får oppmerksomhet på min avdeling? Guttene? Hvorfor? De gjør seg mer synlig, ikke så mye dill og dall osv. Reale og mer direkte oppførsel Jentene? Hvorfor? Flinke til å henvende seg til oss. Ønsker voksne med i leken mer enn guttene. Mildere, men mer dill og dall.

21 Likestilling handler om hvordan barna lærer om demokratiske og etiske prosesser og prinsipper i barnehagen. handler om hvordan barna lærer om demokratiske og etiske prosesser og prinsipper i barnehagen.

22 Dualistiske begrepspar Voksen-barn Voksen-barn Hvit- svart Hvit- svart Normal –unormal Normal –unormal Gutt-jente Gutt-jente Hetero –homo Hetero –homo Vi knytter kunnskap til begreper. Vi definerer ofte hverandre. Når vi arbeider med likestilling forstått som etiske og demokratiske prosesser bør vi tenke om igjen det vi har blitt lært opp til å tenke som riktig.

23 Diskurs og praksiser Tankesett og praksiser som er satt i system kan man kalle diskurser (Foucault 1996). Vi er ofte ikke oss bevisst våre tankesett og praksiser som kroppsliggjøres gjennom våre handlinger. Vi kan snakke om barnehagediskursene. Tankesett og praksiser som er satt i system kan man kalle diskurser (Foucault 1996). Vi er ofte ikke oss bevisst våre tankesett og praksiser som kroppsliggjøres gjennom våre handlinger. Vi kan snakke om barnehagediskursene. Hva gjør jenter og gutter i vår barnehage og hvorfor? Hva gjør jenter og gutter i vår barnehage og hvorfor? Hva er normalt at jenter og gutter gjør i løpet av en barnehagedag? Hva er normalt at jenter og gutter gjør i løpet av en barnehagedag?

24 Kjønn som forskjell Her kommer et eksempel på hvordan språk, teorier og praksis reduseres til kjønn som motsetning og ikke til komplekse bilder av det å bli jente og gutt i barnehagen. Her kommer et eksempel på hvordan språk, teorier og praksis reduseres til kjønn som motsetning og ikke til komplekse bilder av det å bli jente og gutt i barnehagen. Praksisfortellinger kan på denne måten være med å fremme bevisstheten hos personalet i forhold til hvilken makt de har i sine fortolkninger av praksis og hvilke valgmuligheter som finnes for barna. Kategoriseringen på bakgrunn av kjønn er tatt ut fra en bok som arbeider med likestilling i barnehagen i Sverige. På bakgrunn av observasjoner ble deler av observasjonene inndelt på denne måten: Praksisfortellinger kan på denne måten være med å fremme bevisstheten hos personalet i forhold til hvilken makt de har i sine fortolkninger av praksis og hvilke valgmuligheter som finnes for barna. Kategoriseringen på bakgrunn av kjønn er tatt ut fra en bok som arbeider med likestilling i barnehagen i Sverige. På bakgrunn av observasjoner ble deler av observasjonene inndelt på denne måten:

25 Kjønn son forskjell Jenter Jenter Leker i nærheten av de voksne og holdes i kontinuerlig avhengighet av de voksne Leker i nærheten av de voksne og holdes i kontinuerlig avhengighet av de voksne Leker i par, inngår i relasjoner med en av gangen Leker i par, inngår i relasjoner med en av gangen Læres opp til tilpasning og forsiktighet Læres opp til tilpasning og forsiktighet Er passive og lydige, tar ikke egne initiativer Er passive og lydige, tar ikke egne initiativer Trener språk, relasjoner, lydhørhet, og på å ta hensyn i leken og i voksenledede aktiviteter Trener språk, relasjoner, lydhørhet, og på å ta hensyn i leken og i voksenledede aktiviteter Gutter Gutter Leker i store grupper Leker i store grupper Tar og gis lederrollene Tar og gis lederrollene Er aktive Er aktive Utvikler aggresjoner Utvikler aggresjoner Uttrykker seg språklig gjennom å snakke om målbare ting, helst store, og gjennom å utstøte diverse lyder Uttrykker seg språklig gjennom å snakke om målbare ting, helst store, og gjennom å utstøte diverse lyder (Wahlstrøm 2003 s.85-86) (Wahlstrøm 2003 s.85-86)

26 Kunnskap Hvilken kunnskap produseres om kjønn i barnehagen ? Hvilken kunnskap produseres om kjønn i barnehagen ?

27 Oppsummering Plannivå: Plannivå: Likestilling handler om demokrati, lærings- og kunnskapsprosesser i barnehagen. Likestilling handler om demokrati, lærings- og kunnskapsprosesser i barnehagen. Praksisnivå: Praksisnivå: Aktivt likestillingsarbeid krever at man hele tiden stiller spørsmålstegn ved verdier, tankesett og praksiser i barnehagen. Det handler om etiske standarder i forhold til barns rett til å bli respektert i vid forstand uavhengig av kjønn. Aktivt likestillingsarbeid krever at man hele tiden stiller spørsmålstegn ved verdier, tankesett og praksiser i barnehagen. Det handler om etiske standarder i forhold til barns rett til å bli respektert i vid forstand uavhengig av kjønn.

28

29


Laste ned ppt "SAMTALEN I BARNEHAGEN – det handler om mer enn rosa og blått. Rammeplanen - 03052006 Likestilling mellom kjønnene skal gjenspeiles i barnehagens pedagogikk."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google