Bildebøker – en sjanger i utvikling

Presentasjon om: "Bildebøker – en sjanger i utvikling"— Utskrift av presentasjonen:

1 Bildebøker – en sjanger i utvikling

2 Noen viktige begreper i
barnelitteraturteori Reisemotiv – hjemme ute hjemme, forsonet slutt Å skrive inn en barnlig leser Adaptasjon Redundans Den impliserte leser Den doble stemmen i barnelitteraturen Den ambivalente teksten Enkelt språk? Åpne og lukkede tekster Intertekstualitet Den impliserte forfatteren Verkets norm

3 En bildebok er en bok med ett eller
flere bilder på hvert oppslag, der tekst og bilde sammen deltar i framstillingen av et narrativt forløp. (Heidi Bakkeli Amundsen)

4 Bildebokas særpreg er at både tekst og bilde sammen framstiller et handlingsforløp.
Illustratøren Inger Lise Belsvik, sier dette om forholdet mellom tekst og bilde i bildebøker: ”Jeg kunne si at hvis teksten er en fisk, så er illustrasjonen vannet. Eller hvis illustrasjonen er å finne en tusenlapp, så er teksten planen for hva du skal bruke den til. Eller hvis teksten er noen du liker, så er illustrasjonen at han smiler til deg for første gang”(Belsvik 2001).

5 Ikonotekst er satt sammen av ikon som betyr bilde, og tekst som egentlig betyr vev.
Vi kan kanskje si at produktet av samarbeidet mellom tekst og bilde er en slags bildevev av fortelling og mening. Det blir interessant å se på hvordan denne bildeveven oppstår når bilde og tekst er i interaksjon som i bildeboka. Det blir videre interessant å se hvordan tekst og bilde samspiller, hva slags rolle teksten og bildene har og hva slag type bildevev samspillet utvikler.

6 Fire typer visuelle fortellerfunksjoner
A Gjenfortellende fortellerfunksjon En type samspill mellom tekst og bilde blir beskrevet som gjenfortellende. Bildet formidler da i stor grad det samme som teksten. Bildet fungerer mest som dekorasjon til teksten.

7 B Fortolkende fortellerfunksjon
I andre sammenhenger kan vi oppleve at bildene utdyper og fortolker teksten i stor grad. Vi kan si at de gir oss som betraktere nye og flere assosiasjoner enn teksten alene ville gitt. Illustrasjonene utvider teksten og tekstens mening øker, og illustrasjonen spiller en viktig rolle for å oppnå den økte meningsfylden. Når illustrasjonene er fortolkende drar de veksler på betrakterens kunnskaper om litteratur og om verden.

8 C Selvstendig fortellerfunksjon
Eva Eriksson 2003: Malla syklar

9 D Kontrapunktisk fortellerfunksjon
I kontrapunktisk fortellerfunksjon ”går” bildene mot teksten, eller overskrider teksten. Bildet kan stå i motsetning til teksten – eller i et spenningsforhold til teksten for å skape humor og ironi. Illustrasjon neste side er hentet fra Bringsværds ”Vår gamle gudelære 11” Illustratør er: Arne Samuelsen 1994: Loke

10 Intertekstualitet – et viktig virkemiddel i moderne barnelitteratur
Intertekstualitet forklares som teori om hvordan tekster forholder seg til allerede eksisterende tekster i et dialogisk forhold. I intertekstuell teori får teksten mening ikke bare gjennom seg selv, men også i dialog med andre tekster. Derfor må leseren oppfatte den eller de relasjoner teksten oppretter i forhold til andre tekster. Intertekstuelle analyser vil bero på leserens akkumulerte tekstkorpus, den sum av bevisste og underbevisste tekster leseren sitter inne med, Vil ha avgjørende betydning for hvorvidt teksten henger sammen og utgjør en meningsbærende helhet.

11 Ikkje gløym å klappe katten –
en barnebok som smelter sammen gamle og nye litterære idealer Reisemotiv - det gamle dannelsesidealet, den forsona slutten Den ambivalente teksten Intertekstualitet Solidarisk med barnet/klart barneperspektiv

12 Tydelig barneperspektiv
Boka er solidarisk med barnet Skildrer Annas aggresjon, sinne, ødeleggelsestrang, sjalusi, ”ulovlige” følelser Anna kjemper for morskjærligheten hun er avhengig av Opplever et morstap Kjenner seg fremmed og uelsket Gjennom dette tematiserer Kleiva eksilet ved å bruke hittebarnmotivet, Lurvehette Barnet har demoniske trekk, Anna tror hun er adoptert - Stadfesting av fremmedfølelse

13 Katten representerer Annas følelser, og ambivalensen i forholdet til mora, kattedrapet symboliserer modermordet – nødvendig for selvstendiggjøring. Anna blir synlig foran portrettmaleren Speiler seg i en annens blikk Gjennom maleriet oppdager mammaen barnet Englemaleriet har en allegorisk funksjon Engelen på veggen bidrar til ny mening – til det som har blitt meningsløst – forholdet mellom mor og datter Belsvik avdramatiserer verbalteksten Totalikonoteksten blir en reise i Annas sinn – mental reise Interteksten spiller hele tida på bibelske allusjoner – vi må hente ut vår forståelse av disse bibelsek hentydningene for å forstå tekstens meningspotensial

14 Intertekstualitet i Arkimedes og brødskiva
Kattens navn peker tilbake på Antikkens største matematiker. Arkimedes oppfant blant annet katapulten og vektstenger som kunne brukes for å gjøre tunge løft. Naturloven om legemers oppdrift i væske – Arkimedes lov. Oppdriften av et legeme i vann er lik vekten til den fortrengte væskemengden. ”eureka!” – Jeg har funnet det! Det aktverdige er trukket ned på et dyrisk plan – det er katten som heter Arkimedes. Pappa som er oppfinner, roper til stadighet på Eureka, men har ikke funnet på noe. Eureka lykkes med sine oppfinnelser, og Arkimedes trosser Arkimedes lov så vel som tyngdeloven.

15 Arkimedes går på gelévann og trosser væskeoppdriften
Jesus gikk på vannet til disiplenes store forferdelse Pappa skriker ”Milde Jesus!” Pappa frelses slik at han får rett syn igjen. Eureka og Arkimedes får sentrale funksjoner i forhold til pappas helbred – her oppstår en subversiv kobling mellom et jentebarn, en okkult svart katt på den ene siden og Faderen og Sønnen på den andre

16 Grotesk realisme eller karnevalisme
Karnevalisme kjennetegnes av at hierarkier, privilegier, normer, og forbud oppheves. Regler for anstendighet var satt ut av spill. Dette fordrer dynamiske, foranderlige og lekne uttrykksformer som inneholder bevissthet om det relative i all herskende sannhet og makt. Den groteske realismen er karnevalets estetikk. Et fremtredende trekk ved grotesk realisme er degradering. Alt som er opphøyet, åndelig og abstrakt tas ned til det materielt kroppslige nivået. Fokus flyttes fra det himmelske til det verdslige – fra hodet og ansiktet til mage, rumpa og kjønnsorganene