Radio Lyd i journalistikk ForelesningsnotaterFra Trond Heum.

Presentasjon om: "Radio Lyd i journalistikk ForelesningsnotaterFra Trond Heum."— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Radio Lyd i journalistikk ForelesningsnotaterFra Trond Heum

3 Kilder: Forelesningen bygger i vesentlig grad på pensumstoffet fra Forelesningen bygger i vesentlig grad på pensumstoffet fra Eide, Linda og Nyre, Lars: Eide, Linda og Nyre, Lars: Radioradio Radioradio Lyd i journalistikk (Samlaget 2004) Lyd i journalistikk (Samlaget 2004)

4 Noen kjennetegn ved radio som medium * radio er et kjapt medium; raskt å produsere og når ut i en rekke mottakssituasjoner * radiolytting er en sekundæraktivitet; vi lytter mens vi egentlig gjør noe annet Summen av hurtighet og tilgjengelighet gjør at radioen egner seg best til formidling av samfunnsviktig informasjon

5 * radio er også et personlig medium; formidler en stemme som snakker til akkurat deg * ”radioen har de beste bildene”; stimulerer lytteren til å danne sine egne bilder i hodet Men radio er også et flyktig medium; man er avhengig av å få ting med seg der og da Men radio er også et flyktig medium; man er avhengig av å få ting med seg der og da

6 Lyd er tillitsvekkende * stemmer og lyder fra hverdagslivet gjør det enkelt for lytterne å engasjere seg og leve seg inn i det man hører gjør det enkelt for lytterne å engasjere seg og leve seg inn i det man hører * det gjenkjennelige er retorisk virksomt; det påvirker oss det påvirker oss

7 Kommunikativ og perspektivert lyd * all lyd i kringkasting er bevisst laget, da den skal ha en bestemt mening og bli forstått på bestemte måter da den skal ha en bestemt mening og bli forstått på bestemte måter * gjennom teknologien blir den perspektivert, det vil si tatt opp, redigert og sendt på bestemte måter fordi avsender mener noe med å sende den

8 Typer av radiolyd * tale - monolog og dialog * kontentum (miljølyd) * effektlyder * musikk - aproposmusikk - stemningsskapende musikk - image/kanalprofiliseringsmusikk

9 Radioens kreative potensial * siden radio handler om å høre, er den svært inspirerende for innlevelse, forestillinger og stemningsskaping * det er alltid mye mer enn lyd i lydene; assosiasjonsrikdom: radioen som ”tankenes teater”

10 Retoriske strategier * tvingende retorikk - taleren har kontroll og setter premissene; ikke rom for diskusjoner premissene; ikke rom for diskusjoner * jevnbyrdig retorikk - samtale mellom jevnbyrdige * bedende retorikk - lytteren har kontrollen; taleren må tilfredsstille lytteren I dag klar tendens til en bedende retorikk; ikke bytt kanal! Lange sendeflater og faste programledere skal skape nærhet.

11 Stemningsjournalistikk i kringkastingens tidlige fase var informasjon og folkeopplysning sentralt i kringkastingens tidlige fase var informasjon og folkeopplysning sentralt - retorikken var logos-orientert et sentralt trekk ved utviklingen innenfor kringkasting fra 1980-årene og fremover, er vektleggingen av stemningsjournalistikk; gode stemninger og tillit for å holde lyttertallene oppe et sentralt trekk ved utviklingen innenfor kringkasting fra 1980-årene og fremover, er vektleggingen av stemningsjournalistikk; gode stemninger og tillit for å holde lyttertallene oppe - retorikken vektlegger i større grad etos og patos patos - lange programflater skal tilfredsstille folks følelser folks følelser

12 Stemningsjournalistikk forts * ikke noen lettere form for journalistikk; krever innsikt i radioens særpreg og hvordan lyd påvirker lytterne

13 Sosial identifikasjon Med sosial identifikasjon menes evnen til å skape emosjonell deltakelse blant lytterne Med sosial identifikasjon menes evnen til å skape emosjonell deltakelse blant lytterne - lytterne må kunne gjenkjenne innholdet, forstå sammenhenger og føle seg inkludert forstå sammenhenger og føle seg inkludert Noen virkemidler: * kameratslig tone; fra ”man” til ”vi” * småpludring

14 Radiospråket Stemmen grunnleggende viktig, som et avtrykk av personligheten; sanselig, lyd av kroppen Stemmen grunnleggende viktig, som et avtrykk av personligheten; sanselig, lyd av kroppen Språklig sett må man i radio ta hensyn til det flyktige ved radio som medium - språket må være enkelt og muntlig - variasjon og dynamikk i stemmeleiet - den personlige appellen i radiostemmen er personlige grunnleggende viktig: Nordic Web Radio grunnleggende viktig: Nordic Web RadioNordic Web RadioNordic Web Radio

15 Akustiske rom Med akustiske rom menes naturlige steder der man kan skape forskjellige følelser av nærvær for lytterne * lydstudio: lydløs bakgrunn; det som blir sagt fremstår tydelig * location: steder med kontentum; miljølyder

16 * større studioer: studier med klangfull akustikk hvor mye lyd studier med klangfull akustikk hvor mye lyd formidles gjennom flere mikrofoner formidles gjennom flere mikrofoner * telefon: gir litt sprakende lyd som kan gi følelse av avstand, for eksempel til en utenrikskorrespondent gir litt sprakende lyd som kan gi følelse av avstand, for eksempel til en utenrikskorrespondent

17 Radiodramaturgi * Anslaget viktig skal fange lytterne og formidle en stemning som er representativ for innholdet som kommerskal fange lytterne og formidle en stemning som er representativ for innholdet som kommer ”Don`t tell it, show it!” - illustrer - skap stemninger * Bevisst struktur varierte fortellergrep som holder på lytterne; forhåndsannonseringer av senere innslag, ulike typer innslag, musikk som står til tema eller setter stemning etcvarierte fortellergrep som holder på lytterne; forhåndsannonseringer av senere innslag, ulike typer innslag, musikk som står til tema eller setter stemning etc ofte nyttig å strukturere innholdet etter en temperaturkurve eller spenningskurve slik som i filmofte nyttig å strukturere innholdet etter en temperaturkurve eller spenningskurve slik som i film

18 Kildereferanser gjennom lyd Ulike måter et tegn (her lydopptak) kan referere på (jfr. Den semiotiske tradisjonen etter C.S. Peirce): - indeksikalsk referanse (årsak-virkning) - ikonisk referanse (likhet) - symbolsk referanse (kodebasert) Indeksikalsk referanse - tegnet er et direkte spor av hendelsen den refererer til; lyden kan spores tilbake til en autentisk kilde lyden kan spores tilbake til en autentisk kilde - således en faktisk kildereferanse

19 Ikonisk referanse - tegnet likner på hendelsen det refereres til - således en narrativ kildereferanse; betydningen oppstår som del av historien man forteller som del av historien man forteller Symbolsk referanse - ingen naturlig kobling mellom lyd og hendelse - en narrativ kildereferanse som først og fremst skalbidra til å skape assosiasjoner og stemninger i å skape assosiasjoner og stemninger i handlingen handlingen

20 Kildereferanser og etikk Er det etisk problematisk å lage reportasjer slik at lytteren indirekte blir ledet til å tro at reporteren er på stedet for en faktisk hendelse? Er det etisk problematisk å lage reportasjer slik at lytteren indirekte blir ledet til å tro at reporteren er på stedet for en faktisk hendelse? På sett og vis en gråsone - man skal ikke utnytte eller misbruke lytterens tillit og følelse av virkelighet tillit og følelse av virkelighet - et viktig spørsmål er om lyden bidrar til å forsterke eller svekke innholdet som formidles forsterke eller svekke innholdet som formidles

21 Format og form Format er en slags mal for innholdet eller en slags sjanger Format er en slags mal for innholdet eller en slags sjanger - setter rammer for sendeskjemaet - et rammeverk for hvert enkelt program - gir retningslinjer for hva slags musikk som skal spilles spilles - bidrar til å tydeliggjøre stilistiske grenser (profil) for en kanal (profil) for en kanal

22 Eksempler på formater * tittelprogram: behandler ett og samme tema * ulike nyhetssendinger * magasin: kombinasjon av ulike verbale innslag (intervjuer, innrigninger, reportasjer, (intervjuer, innrigninger, reportasjer, debatter etc) og musikk debatter etc) og musikk I Norge betydelig satsing på magasinformatet i ulike varianter. Musikken har blitt et viktig virkemiddel i denne sammenheng. I Norge betydelig satsing på magasinformatet i ulike varianter. Musikken har blitt et viktig virkemiddel i denne sammenheng.

23 Musikkens funksjoner i radio * bidrar til å gi kanalen identitet (formatert musikk) * bidrar til å gi kanalen identitet (formatert musikk) * skaper stemning i programmer og i lytternes tilværelse * kan være en del av det redaksjonelle innholdet (musikkprogrammer) * kan understreke journalistiske poenger (aproposmusikk) * bidrar til å fylle ut sendeskjemaer

24 Kjennetegn ved kommersiell radio * identisk sendeskjema for alle hverdager * faste, høyt profilerte programledere * faste spillelister for musikk * hyppige musikkinnslag * bruk av jingler for å markere seg i forhold til andre kanaler * reklameavbrudd

25 Døgnfortellingen En radionyhet følges opp utover dagen: Først de rene fakta, senere på dagen utdypinger og forklaringer, debatter osv. Først de rene fakta, senere på dagen utdypinger og forklaringer, debatter osv.

26 Radiodøgnet Radioens sendeskjemaer er tilpasset lytternes døgnrytme Radioens sendeskjemaer er tilpasset lytternes døgnrytme Fra kl. 06: Morgensendinger, hyppige nyheter Fra kl. 09: Roligere fase (folk er nå på jobb) Lunsjtider: Ny økt med grundige nyheter Fra kl. 15-16: Økt aktivitet (folk på vei hjem fra jobb) jobb) - nyheter og trafikkmeldinger - nyheter og trafikkmeldinger - debatter - debatter - magasiner - magasiner

27 Ca. kl. 17: Utdypning av nyheter Etter kl. 18: Tilbud til spesielt interesserte (folk velger nå TV) (folk velger nå TV) Fra kl. 23: Nattsendinger (folk har nå slått av TV) (folk har nå slått av TV)

28 Nyheter i radio Sentrale formater: * Nyhetsbulletenger - løpende nyhetsoppdateringer; består av flere nyhetsmeldinger og eventuelt blokker nyhetsmeldinger og eventuelt blokkerNyhetsmelding - kort melding om en hendelse (3-5 setninger) - skal kortfattet besvare hvem, hva, hvor, når, hvordan og hvorfor når, hvordan og hvorforNyhetsblokk - en utdypelse av en viktig nyhetsmelding - går videre inn i hendelsen - leses ofte av en annen enn nyhetsoppleseren

29 * Nyhetsmagasiner - behandler nyheter med forskjellige presentasjonsformer (opplesing, presentasjonsformer (opplesing, intervju, reportasje, studiosamtale intervju, reportasje, studiosamtale etc) etc)