Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Digitale mapper & formativ vurdering Mattias Øhra.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Digitale mapper & formativ vurdering Mattias Øhra."— Utskrift av presentasjonen:

1 Digitale mapper & formativ vurdering Mattias Øhra

2 Mattias Øhra 06 Digitale mapper: Gjennom bruk av digitale mapper skal du kunne iaktta og reflektere over din egen og andre studenters læringsprosess ”En mappe består av en systematisk samling studentarbeider som viser innsats, framskritt og prestasjoner innen ett eller flere fagområder. Samlingen må omfatte elev/studentmedvirkning når det gjelder valg av innhold, utvalgskriterier og kriterier for å bedømme nivået I FORHOLD TIL VISSE FELLES OPPSATTE MÅL, og den må vise dine selvrefleksjoner og holdninger til emnet.” (Paulson, Paulson & Meyer 1991:60. i Taube 2000:12. Taubes tilføyelse er uthevet) Eksempler på mapper: lu.hive.no/fagplaner/0506/Allmenn/1kl/pedagogikk.htm Filmer: lu.hive.no/ansatte/moh/Mappeeksamen.htmhttp://www- lu.hive.no/ansatte/moh/Mappeeksamen.htm

3 Mattias Øhra 06 Mappen har to hovednivåer I Høgskolen i Vestfold har mappene to hovednivåer; henholdsvis  arbeidsmappen og presentasjonsmappen. Begge nivåene konstrueres gjennom at studentene lager en internettside (såkalte webbaserte mapper). I arbeidsmappen legges alle arbeider av stort og smått og av ulike typer.  Tekster, lydfiler bilder film integreres samtidig som strukturen i mappene og mellom mappene bindes sammen av hyperlinker som studentene selv konstruerer. I presentasjonsmappen ligger spesielle arbeider som studenten selv har valgt ut. Disse skal sensureres av ekstern sensor.  Arbeidene i arbeidsmappen skal studenten gjøre rede for i en muntlig gjennomgang av arbeidene som ligger i arbeidsmappen og som har intern sensur. Til sammen legger begge disse vurderingene grunnlaget for endelig karakter (Øhra 2004). Eks fagplan i pedagogikk:

4 Mattias Øhra 06 Digital mappevurdering/metodikk  Kunnskapsdeling Nettverk Transparent  Vise bredden i kompetansen  Vise utviklingen man har gått gjennom  Dokumentasjon av forbedring  Ikke bare produkter skal evalueres men også læreprosessen og personlig og faglig utvikling

5 Mattias Øhra 06 Mappeeksamen Presentasjonsmappen teller 49% av sammenlagt karakter i 2. studieår. Presentasjonsmappen vil bli sensurert eksternt på slutten av 4. semester. I slutten av 4. semester skal den enkelte student ha en muntlig eksamen. Arbeider i arbeidsmappen, presentasjonsmappens metatekst og målområdene i pedagogikk med tilhørende pensum legges til grunn. Den muntlige eksamen teller 51% av sammenlagt karakter. Fra fagplan i pedagogikk allmenn 2006/07

6 Mattias Øhra 06 Eksempel på metatekst: Presentasjonsmappen skal innholde en innledende metatekst (Maks 800 ord) hvor det redegjøres for følgende:  Refleksjon og begrunnelse for utvalg og kriterier av oppgaver som er valgt til presentasjonsmappen  Refleksjon og egen vurdering av de enkelte arbeidene og deres relasjon til studiets læringsmål  Refleksjon og vurdering av egen arbeidsprosess gjennom året  Refleksjon og vurdering av pensum i studiet  Refleksjon og vurdering av studiet som helhet Fra fagplan i pedagogikk allmenn 2006/07

7 Mattias Øhra 06 Eksempel på selvvurdering På slutten av høstsemesteret skal hver student fremlegge sine digitale mappearbeider for medstudenter og lærere via storskjerm. Hver student skal her vektlegge:  Refleksjon og faglig analyse av innholdet i egne mappearbeider  Refleksjon og analyse av mappearbeidene i lys av pedagogikkfagets mål.  Refleksjon over pensum  Refleksjon over egen læringsprosess  Den enkelte student skal i sin mappe ha en skriftlig vurdering av en medstudents mappearbeider hvor ovennevnte punkter evalueres Ovennevnte framlegg er obligatorisk og skal være bestått for at man kan gå videre til andre semester Fra fagplan i pedagogikk allmenn 2006/07

8 Mattias Øhra 06 Digitale mapper og formativ vurdering: En sentral årsak til interessen for digitale mapper innefor internasjonal skoleutvikling er et ønske om å styrke den formative vurderingen av elever og det læringsfellesskapet de arbeider innefor. Til forskjell fra summativ vurdering som baserer seg på avsluttende, kontrollerende vurdering med tanke på godkjenning, sertifisering og eventuelt også rangering, fokuseres det innenfor formativ vurdering på intervensjoner i læringsprosessen med tanke på utvikling og i å hjelpe eleven eller studenten videre.

9 Mattias Øhra 06 Formativ vurdering og forskning? I de siste årene har det fremkommet forskning som på eventyrlig måte viser hvordan formativ vurdering kan bedre skoleprestasjoner (OECD 2005:284). I det etter hvert kjente studiet av Paul Black og Dylan Wiliam fra 1998 (Black & Wiliam 1998) tar de for seg 160 tidsskrifter og 250 forskningsartikler om formativ vurdering. “The achievement gains associated with formative assessment have been described as “among the largest ever reported for educational interventions”. While many teachers incorporate aspects of formative assessment into their teaching, it is much less common to find formative assessment practised systematically” (OECD 2005:284). OECD studien viser at en rekke land nå integrere arbeid med elektroniske mapper i sammenheng med et ønske om mer formative arbeidsmåter

10 Mattias Øhra 06 Formativ vurdering: Vi kan betegne formativ vurdering som vurdering for læring, mens summativ vurdering klan betegnes som vurdering av læring ”Departementet mener at jevnlige evalueringer som gir studentene hyppige tilbakemeldinger om utbyttet av læringsprosessen, skal inngå i studiene som en del av undervisningsarbeidet." …."Vurderinger underveis i studiet kan organiseres på mange ulike måter, blant annet gjennom oppgvaveinnleveringer, deleksamener, mappevurdering og annet” (St.meld. nr 27 ( )

11 Mattias Øhra 06 Mapper brukt til støtte for summativ versus formativ vurdering

12 Mattias Øhra 06 Konstruere digitale mapper selv? Alle data fra våre studenter peker i en klar retning av at studentene selv ønsker å eie og kontrollere sin mappe selv (Øhra 2003a og 2004, Otnes 2002, 2003 & 2004 ). Denne autonomien mener vi er sentral som et suksesskriterium for implementering av digitale mapper. Disse erfaringene er også noe som bekreftes internasjonalt.

13 Mattias Øhra 06 Konstruere digitale mapper selv? Helen Barret og Johanne Carney påpeker for eksempel at at dette og selv forfatte og konstruerer den digitale mappen så er det sentralt at innehaveren oppnår et eierforhold til sin mappe (Barret & Carney 2005:3). Videre advarer de mot en trend: …toward online assessment management systems that are being called electronic portfolios leads to further confusion in the literature, making it difficult for research to validate the pedagogy. …Many of the assessment portfolio solutions that have been put in place are based upon a positivist model and focus primarily on administrators’ needs for assessment data that can be aggregated. In the name of accountability, are we losing a powerful tool to support deep learning? Are we losing the “stories” in e-portfolios in favor of the skills checklists?… (Ibid:7).

14 Mattias Øhra 06 Helen Barret og Johanne Carney problematiserer dette ytterligere gjennom det de definerer som conflicting paradigms. De argumenterer for at det er viktig å skille mellom det de kaller electronic portfolios og assessment management systems (AMS[i]) (Barret & Carney 2005).[i] [i] Man kan sikkert diskutere hva som er forskjellen mellom et Learning Management System (LMS) og et Assessment Management System (AMS). Min erfaring er at LMSer i Norge også kan betegnes som AMSer. Her vil nok bransjen selv ha ulike meninger. [i]

15 Mattias Øhra 06 [FIG 2] Etter Barret & Carney 2005

16 Mattias Øhra 06 Kritisk dilemmaer ved bruk av digitale mapper Digitale mapper som administrasjonsverktøy eller læringsverktøy? Fare for overproduksjonen av mappearbeider Arbeidene blir i for liten grad diskutert med elever/studentene selv og som arbeider blir de ofte gitt ubeleilig gjennom at de kommer parallelt med andre fag Hvis man ikke er på vakt når det gjelder slik overstyring vil bruken av digitale mapper raskt ende opp som en masende arena hvor aktørene umyndiggjøres gjennom en kommunikasjonsform basert på et inn-put out-put feedback system.

17 Mattias Øhra 06 Transparent teknologi Hvis verktøyet slutter å virke gjennom et “sammenbrudd”, blir det igjen et objekt i verden. Handlingen i det å hamre med en hammer er noe ganske annet enn den bevisste viten vi har om hammeren, dens redskapskarakter osv.  “…we are able to understand what a chair or a hammer is only because it fits into a whole set of cultural practices in which we gradually become familiar” (Dreyfus 1986:5). Det å beherske handlingen å hamre, vil si at man behersker dette redskapet på en passende måte ved at vi innretter oss etter hammerens spesifikke funksjon uten at vi dermed har kjennskap til redskapets struktur som sådan (Heidegger 2005:98).

18 Mattias Øhra 06 Hva skal vi velge? Egenprodusert mappe versus LMS (LMS = Learning Management System F. eks FirstClass eller ClassFronter osv.) 1.De egenproduserte studentmappene kjennetegnes ved at det visuelle designet og hyperlinkstrukturene er konstruert av den enkelte elev/student 2.Når det gjelder LMS, er det visuelle designet og hyperlinkstrukturene konstruert i en serverbasert databasestruktur  Hva skal vi velge?  På hvilket grunnlag velger vi?  Dilemma med åpenhet versus lukkethet i barne- og ungdomstrinnet?  Digitale mapper brukt som verktøy for vurderingsadministrasjon (Assessment Management System AMS) kan være beleilig for administrative mål men uhensiktsmessige ift pedagogiske mål.

19 Mattias Øhra 06 Studentene sier om digitale mapper: Reelle mottakere Motiverende, stimulerende Lett å kontrollere, veilede, sammenlikne Appellerer til konkurranseinstinkt Produktene kan stadig forandres/forbedres Avslørende, blottstillende Inviterer til andre skrive- og struktureringsmåter

20 Mattias Øhra 06 Studentene sier om digitale mapper: Inviterer til kunnskapsdeling og fellestekster Nettbaserte mapper åpner for samarbeid på tvers av faggrenser Hypertekstualitet gjør mappene kollektive og dialogiske Studenter bygger på hverandres kunnskap Mye jobb- mye samarbeid Sitte på hvert vårt sted (chat) Layout, bruker mye tid på design

21 Mattias Øhra 06 Digital kompetanse

22 Mattias Øhra 06 En mappe har to hovednivåer Arbeidsmappe: Eksempel Mediekunnskap Mediekunnskap Mappeeksempler Kristins mappeappeeksempler Kristins mappe Borrevann 1 Borrevann Karmakongen Presentasjonsmappe Eksempel Eksempel

23 Mattias Øhra 06 Barret Helen. White Paper: Researching Electronic Portfolios and Learner Engagement. Produced for TaskStream, Inc,. as part of the REFLECT Initiative. Barret Helen. & Carney.Johanne. 2005: Conflicting Paradigms and Competing Purposes in Electronic Portfolio Development. Submitted to Educational Assessment, an LEA Journal, for an issue focusing on Assessing Technology Competencies: Black, Paul, Wiliam, Dylan. 1998: Assessment and Classroom Learning. Assessment in Education:, Vol. 5, Issue 1 Black, Paul. & Wiliam, Dylan. 1998a: Inside the Black Box: raising standards through classroom assessment. PhiDelta Kappan, 80(2), Black, Paul. & Wiliam, Dylan. 2003: In Praise of Educational Research: formative assessment. British Educational Research Journal. Vol. 29, No. 5, October Dysthe, Olga 2003: Teoretisk perspektiv. I Dysthe & Engelsen: Mapper som Pedagogisk redskap. Perspektiver og erfaringer. Abstrakt Forlag Dysthe, Olga & Engelsen, Knut.Steinar: Digitale mapper ved to lærarutdanningsinstitusjonar. I Dysthe & Engelsen: Mapper som Pedagogisk redskap. Perspektiver og erfaringer. Abstrakt Forlag. Dreyfus, Hubert L. Dreyfus, Stuart E Mind over machine: The power of human intuition and expertise in the era of the computer: The Free Press. New York Dreyfus, Hubert L. 1991: Being-in-the-World. A commentary on Heidegger`s Being and Time. The MIT Press. Heidegger, Martin 1973: Oikos og Techne. Spørsmål om Teknikken og Andre Essays. Ide og Tanke. Tanum Heidegger, Martin 1977: The Question Concerning Technology and Other Essays. Harper Torchbooks. Heidegger, Martin 2005: Being And Time. Blackwell publishing Otnes, Hildegunn Skjermbaserte fellestekster. Digitale mapper og hypertekstskriving. I: Hoel, Torlaug Løkensgard og Sten Ludvigsen (red.): Et utdanningssystem i endring. Oslo: Gyldendal Otnes, Hildegunn. 2003: Arkivskuff eller Læringsarena? Lærings- og dokumentasjons-sjangre i digitale mapper. I: I Dysthe & Engelsen: Mapper som Pedagogisk redskap. Perspektiver og erfaringer. Abstrakt Forlag. Otnes, Hildegunn. 2004: IKT og nye læreprosesser. En artikkelsamling basert på erfaringer fra et prosjekt ved avdeling for lærerutdanning. Notat 2 / 2004 Høgskolen i Vestfold Otnes, Hildegunn. 2006: Det dialogiske i det digitale. Doktoravhandling fra NTNU. (Kommer) Øhra, Mattias 2003a IKT og nye læreprosesser Avsluttende rapport ved Høgskolen i Vestfold November 2003: lu.hive.no/pedagogikk/IKT%20Evaluering/PLUTO03.pdfhttp://www- lu.hive.no/pedagogikk/IKT%20Evaluering/PLUTO03.pdf Øhra, Mattias 2003b: Prosjektet IKT og nye læreprosesser ved Høgskolen i Vestfold Avdeling for lærerutdanning. Evaluering og rapporter fra 1999 – 2003: Øhra, Mattias 2003c: IKT og nye læreprosesser Avsluttende rapport ved Høgskolen i Vestfold November 2003: Vedleggsliste og datagrunnlag: Øhra. Mattias. 2004: Kunnskapsdeling ved bruk av digitale mapper. I IKT og nye læreprosesser (red. Hildegunn Otnes). En artikkelsamling basert på erfaringer fra et prosjekt ved avdeling for lærerutdanning. Tønsberg, Høgskolen i Vestfold, Notat 2 / bib.hive.no/tekster/hveskrift/notat/ /notat2_2004.pdfhttp://www- bib.hive.no/tekster/hveskrift/notat/ /notat2_2004.pdf Øhra, M Formativ vurdering. Vurdering for læring med hjelp av digitale mapper. I: Utdanning for utvikling av skolen. Om skoleledelse og lærerens læring. Red: Halvor Bjørnsrud, Lars Monsen og Bjørn Overland. Gyldendal Akademisk Forlag. Kilder:


Laste ned ppt "Digitale mapper & formativ vurdering Mattias Øhra."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google