Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Morfologi – formlære - ord. Hvor er Kjærlighedens Sødmes Frydberusningsøjeblik, da Du Ja af Hende fik, yndigt i de tvende røde Roser, som hinanden møde!

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Morfologi – formlære - ord. Hvor er Kjærlighedens Sødmes Frydberusningsøjeblik, da Du Ja af Hende fik, yndigt i de tvende røde Roser, som hinanden møde!"— Utskrift av presentasjonen:

1 Morfologi – formlære - ord

2 Hvor er Kjærlighedens Sødmes Frydberusningsøjeblik, da Du Ja af Hende fik, yndigt i de tvende røde Roser, som hinanden møde! Frydberusningsøjeblik hovedbetydning Binde-s (ikke morfem!) Leksikalske morfemer/røtter sammensetning

3 Hvor er Kjærlighedens Sødmes Frydberusningsøjeblik, da Du Ja af Hende fik, yndigt i de tvende røde Roser, som hinanden møde! Frydberusningsøjeblik Avledningsprefiks - forandrer ikke ordklassen Avledningssuffiks - danner verbalsubstantiv ene bøyningssuffiks stamme

4 Ordklasser  Åpne og lukkede ordklasser (produktive og uproduktive)  Innholdsord og funksjonsord  Bøyelige og ubøyelige ord

5 De ti ordklassene  Substantiv  Verb  Adjektiv  Pronomen  Determinativer  Adverb  Konjunksjoner  Subjunksjoner  Preposisjoner  Interjeksjoner

6 3 forskjellige kriterier for inndeling  Semantisk  Morfologisk  Syntaktisk

7 Substantiver  Semantisk: navnord (felles- og egennavn) konkreter og abstrakter  Morfologisk: kjønn tall- og bestemthetsbøying  Syntaktisk: subjekt, objekt, predikativ, samt del av adverbial Eks: kjærlighet

8 Verb  Semantisk: tilstander, hendelser, handlinger  durative eller ikke-durative (punktuelle)  dynamiske eller statiske (vedvarende)  teliske (durativ med sluttpunkt) og ikke-teliske (dynamisk uten sluttpunkt)…  iterative og ikke-iterative Eks: dø?

9 Verb  Morfologisk: Tempus - tidsbøying Presens (ikke-fortid)Preteritum(”bestemt” fortid) Sammensatte verbformer (finitt + infinitte former): Perfektum (”ubestemt” eller Pluskvamperfektum (førfortid) vedvarende fortid)1. kondisjonalis (fortidsframtid) 1. futurum (framtid)2. kondisjonalis (avsluttet 2. futurum (avsluttet framtid)fortidsframtid) Modus (måte): indikativ og imperativ (og konjunktiv: Leve Kongen!) (flertallsbøying?)

10 Verb  Syntaktisk: VERBAL! Valens (tar 0, 1 eller 3 ledd) Transitivitet (tar objekt) Uselvstendige verb (tar predikativ) Aktiv/passiv

11 Adjektiv  Semantisk: egenskapsord  Morfologisk: gradbøyes samsvarsbøyes  Syntaktisk:attributivt som underledd i substantivfrase predikativt adverbialt (i neutrum)

12 Pronomen  Semantisk: henvisningsfunksjon – står i stedet for substantiver utenfor teksten (deiktisk funksjon) eller i teksten (anaforisk funksjon) Typer: personlige, resiproke, refleksive og ubestemte pronomen samt spørrepronomen Morfologisk: ubøyelige, unntatt de personlige Syntaktisk: som substantivene

13 Determinativer  Semantisk: bestemmerord som avgrenser og bestemmer referansen til sitt substantiv Tre typer: possessiver (tidligere eiendomspronomen), demonstrativer (tidl. påpekende pron.), kvantorer (tidl. artikler, tallord og ubestemte pron. (alle, ingen, noen)) Morfologisk: bøyes som adjektiv (noen unntak, bl.a. hans, deres, begge; kan stå alene med underforstått substantiv Syntaktisk: del av substantivfrase (bestemmerledd)

14 Adverb  Semantisk: beskriver eller modifiserer verbalet (tids-, steds- og måtesadverb), hele setninga (modale, sammenbindende eller nektende adv.) eller andre adverbial (gradsadverb)  Morfologisk: bare måtesadverb og noen tidsadverb gradbøyes (og regnes derfor egentlig som adjektiv); resten er ubøyelige  Syntaktisk: adverbial, men gradsadverbene er del av adjektivfraser

15 Subjunksjoner  Semantisk: bindeord som knytter sammen elementer (setninger) som ikke har et likeverdig forhold til hverandre  Morfologisk: bøyes ikke  Innlederord i leddsetninger

16 Konjunksjoner  Ubøyelige ord som knytter sammen likeverdige elementer: additive: og, både – og, samt, så vel som adversative: men alternative: eller, enten – eller kausale:for, så

17 Preposisjoner  Semantisk: Posisjon. Har imidlertid gjerne mistet sin funksjon som innholdsord.  Morfologisk: bøyes ikke  Syntaktisk. Med en etterfølgende utfylling (utfylling = obligatorisk ledd) dannes preposisjonsfrase som gjerne fungerer som adverbial  Eks: Bush ble valgt til president. Det bestemmer mamma til deg!

18 Interjeksjoner  Ubøyelige utropsord som ikke har syntaktisk funksjon, men fungerer som setningsekvivalenter – ja og nei

19 Setninger  Setninger har et finitt verbal  Setninger som kan stå alene, er helsetninger  Setninger som ikke kan stå alene, er leddsetninger. De er ledd i helsetninger og innledes gjerne med en subjunksjon (underordnende konjunksjon)  En periode er to eller flere helsetninger knyttet sammen i en og samme ytring, dvs. mellom to store skilletegn.

20 Identifisering av setningsledd: Flytteprøven og bytteprøven: Et ledd, enten det er et enkeltord, en gruppe ord (frase) eller en leddsetning, skal kunne flyttes fremst i setninga og/eller byttes ut med et enkeltord.

21 Fraser  Gruppe av ord som hører sammen  De kan være setningsledd  De kan være en del av et setningsledd  De kan bestå av sideordnede deler eller den ene delen kan være underordnet den andre  I sistnevnte tilfelle fins det en kjerne som gir frasen navn og eventuelt andre ledd: bestemmere, beskrivere, utfyllinger (obligatoriske).

22 Teklarydetoppkloseneiforrigeuke S A O FV (”opp” er verbalpartikkel) Preposisjonsfrase kjerne Underledd/ utfylling substantivfrase beskrivende underledd kjerne

23 Teklaerenflinklitenjentesomryderåpettersegogsetterkårkenpåtursjennårhunerfærdig. P S FV Subst. frase bestemmende underledd beskrivende underledd kjerne beskrivende underledd Adjektivisk leddsetn. SUB KON A Adverbialleddsetning V S SUB P Prep. frase Kjerne utfylling Adj. frase som Adjektivisk leddsetn. V A O V A Prep. frase Kjerne utfylling

24 Oppgave: analyser og kommenter:  Analyser og kommenter setninger du har funnet eller lagd (gjerne fra elevtekster). Setningene bør dekke mest mulig av lærestoffet: Til sammen bør alle typer setningsledd være representert, og disse setningsleddene bør settes sammen av både enkeltord, fraser og leddsetninger. Prøv også med leddsetninger inni fraser.


Laste ned ppt "Morfologi – formlære - ord. Hvor er Kjærlighedens Sødmes Frydberusningsøjeblik, da Du Ja af Hende fik, yndigt i de tvende røde Roser, som hinanden møde!"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google