Morfologi – formlære - ord

Presentasjon om: "Morfologi – formlære - ord"— Utskrift av presentasjonen:

1 Morfologi – formlære - ord

2 Frydberusningsøjeblik
Hvor er Kjærlighedens Sødmes Frydberusningsøjeblik, da Du Ja af Hende fik, yndigt i de tvende røde Roser, som hinanden møde! Frydberusningsøjeblik Leksikalske morfemer/røtter sammensetning Binde-s (ikke morfem!) sammensetning sammensetning hovedbetydning

3 Frydberusningsøjeblik
Hvor er Kjærlighedens Sødmes Frydberusningsøjeblik, da Du Ja af Hende fik, yndigt i de tvende røde Roser, som hinanden møde! Frydberusningsøjeblik Avledningsprefiks - forandrer ikke ordklassen Avledningssuffiks - danner verbalsubstantiv stamme bøyningssuffiks ene

4 Ordklasser Åpne og lukkede ordklasser (produktive og uproduktive)
Innholdsord og funksjonsord Bøyelige og ubøyelige ord

5 De ti ordklassene Substantiv Verb Adjektiv Pronomen Determinativer
Adverb Konjunksjoner Subjunksjoner Preposisjoner Interjeksjoner

6 3 forskjellige kriterier for inndeling
Semantisk Morfologisk Syntaktisk

7 Substantiver Semantisk: navnord (felles- og egennavn)
konkreter og abstrakter Morfologisk: kjønn tall- og bestemthetsbøying Syntaktisk: subjekt, objekt, predikativ, samt del av adverbial Eks: kjærlighet

8 Verb Semantisk: tilstander, hendelser, handlinger
durative eller ikke-durative (punktuelle) dynamiske eller statiske (vedvarende) teliske (durativ med sluttpunkt) og ikke-teliske (dynamisk uten sluttpunkt)… iterative og ikke-iterative Eks: dø?

9 Verb Morfologisk: Tempus - tidsbøying
Presens (ikke-fortid) Preteritum(”bestemt” fortid) Sammensatte verbformer (finitt + infinitte former): Perfektum (”ubestemt” eller Pluskvamperfektum (førfortid) vedvarende fortid) 1. kondisjonalis (fortidsframtid) 1. futurum (framtid) 2. kondisjonalis (avsluttet 2. futurum (avsluttet framtid) fortidsframtid) Modus (måte): indikativ og imperativ (og konjunktiv: Leve Kongen!) (flertallsbøying?)

10 Verb Syntaktisk: VERBAL! Valens (tar 0, 1 eller 3 ledd)
Transitivitet (tar objekt) Uselvstendige verb (tar predikativ) Aktiv/passiv

11 Adjektiv Semantisk: egenskapsord Morfologisk: gradbøyes samsvarsbøyes
Syntaktisk: attributivt som underledd i substantivfrase predikativt adverbialt (i neutrum)

12 Pronomen Semantisk: henvisningsfunksjon – står i stedet for substantiver utenfor teksten (deiktisk funksjon) eller i teksten (anaforisk funksjon) Typer: personlige, resiproke, refleksive og ubestemte pronomen samt spørrepronomen Morfologisk: ubøyelige, unntatt de personlige Syntaktisk: som substantivene

13 Determinativer Semantisk: bestemmerord som avgrenser og bestemmer referansen til sitt substantiv Tre typer: possessiver (tidligere eiendomspronomen), demonstrativer (tidl. påpekende pron.), kvantorer (tidl. artikler, tallord og ubestemte pron. (alle, ingen, noen)) Morfologisk: bøyes som adjektiv (noen unntak, bl.a. hans, deres, begge; kan stå alene med underforstått substantiv Syntaktisk: del av substantivfrase (bestemmerledd)

14 Adverb Semantisk: beskriver eller modifiserer verbalet (tids-, steds- og måtesadverb), hele setninga (modale, sammenbindende eller nektende adv.) eller andre adverbial (gradsadverb) Morfologisk: bare måtesadverb og noen tidsadverb gradbøyes (og regnes derfor egentlig som adjektiv); resten er ubøyelige Syntaktisk: adverbial, men gradsadverbene er del av adjektivfraser

15 Subjunksjoner Semantisk: bindeord som knytter sammen elementer (setninger) som ikke har et likeverdig forhold til hverandre Morfologisk: bøyes ikke Innlederord i leddsetninger

16 Konjunksjoner Ubøyelige ord som knytter sammen likeverdige elementer:
additive: og, både – og, samt, så vel som adversative: men alternative: eller, enten – eller kausale: for, så

17 Preposisjoner Semantisk: Posisjon. Har imidlertid gjerne mistet sin funksjon som innholdsord. Morfologisk: bøyes ikke Syntaktisk. Med en etterfølgende utfylling (utfylling = obligatorisk ledd) dannes preposisjonsfrase som gjerne fungerer som adverbial Eks: Bush ble valgt til president. Det bestemmer mamma til deg!

18 Interjeksjoner Ubøyelige utropsord som ikke har syntaktisk funksjon, men fungerer som setningsekvivalenter – ja og nei

19 Setninger Setninger har et finitt verbal
Setninger som kan stå alene, er helsetninger Setninger som ikke kan stå alene, er leddsetninger. De er ledd i helsetninger og innledes gjerne med en subjunksjon (underordnende konjunksjon) En periode er to eller flere helsetninger knyttet sammen i en og samme ytring, dvs. mellom to store skilletegn.

20 Identifisering av setningsledd:
Flytteprøven og bytteprøven: Et ledd, enten det er et enkeltord, en gruppe ord (frase) eller en leddsetning, skal kunne flyttes fremst i setninga og/eller byttes ut med et enkeltord.

21 Fraser Gruppe av ord som hører sammen De kan være setningsledd
De kan være en del av et setningsledd De kan bestå av sideordnede deler eller den ene delen kan være underordnet den andre I sistnevnte tilfelle fins det en kjerne som gir frasen navn og eventuelt andre ledd: bestemmere, beskrivere, utfyllinger (obligatoriske).

22 Tekla rydet opp klosene i forrige uke S FV (”opp” er verbalpartikkel)
Preposisjonsfrase kjerne substantivfrase A beskrivende underledd Underledd/ utfylling kjerne

23 bestemmende underledd
Tekla er en flink liten jente som ryder åp etter seg og setter kårken på tursjen når hun færdig. S FV Adj. frase bestemmende underledd beskrivende underledd kjerne Adjektivisk leddsetn. Subst. frase SUB V Prep. frase Kjerne utfylling A P KON som V beskrivende underledd Adjektivisk leddsetn. Prep. frase O Kjerne utfylling A leddsetning Adverbial SUB S A V P

24 Oppgave: analyser og kommenter:
Analyser og kommenter setninger du har funnet eller lagd (gjerne fra elevtekster). Setningene bør dekke mest mulig av lærestoffet: Til sammen bør alle typer setningsledd være representert, og disse setningsleddene bør settes sammen av både enkeltord, fraser og leddsetninger. Prøv også med leddsetninger inni fraser.